Felt med fornminner ØNØ-VSV 125, N-S 50m. 1. Langhaug, orientert NØ-SV. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord. 2 groper langs lengdeaksen, d 2m, dybde 0,5m. Bevokst med mose og lyng. 2 bjørker midt på. L 18m, br 13m, h 1m. 40m NØ for 1:2. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Grop i SØ-delen, d 4m, dybde 1m. Nok en grop V for denne. Lyng, mose, småbusker. D 11m, h 1,5m. 7m NØ for 2:3. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord. Grop i midten, d 3m, dybde 0,75m. Noe beskadiget i SØ-delen. Gress- og lyngbevokst. D 9m, h 1,5m. 10m ØNØ for 3:4. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord. Grop i midten, d 4m, dybde 0,3m. Bevokst med gress og grantrær. D 9m, h 1m. Kant i kant og SSØ for 4:5. Langhaug, orientert Ø-V. Klart markert. Bygd av jord. Forsenk- ning langs lengdeaksen, 4x2x0,5m. Stor stein i S-enden. Bevokst med lyng og grantrær. L 13m, br 8m, h 1m. 10m NNØ for 5 og i tett granskog:6. Rundhaug. N- og S-delen klart markert. Flere stubber i overflaten så haugen virker noe utflytende. Ingen vegetasjon. D 10m, h 0,5m. Kant i kant og NØ for 6, og på brinken:7. Rundhaug. Klart markert. Bygd av jord. Noe avflatet. Bevokst med lyng og grantrær. D 8m, h 0,5m. 10m S for 6 og i skråningen:8. Rundhaug. Noe utflytende mot SØ. Stor blokk inntil haugen i NV. Bygd av jord. Forsenkning i midtpartiet. Bevokst med lyng og grantrær. D 9m, h 0,5m. 10m SSØ for 4:9. Rundhaug. Klart markert, men ligger i tett granskog. Bygd av jord og store stein. Store deler av N-delen er fjernet. Ingen undervegetasjon, men mange grantrær. D 16m, h inntil 1,5m. 20m Ø for 9:10.Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Noe avflatet midtparti. Bygd av jord. Liten grop i Ø-kanten. Bevokst med gress og grantrær. D 14m, h 0,7-1,5m. Gjennom feltet går en vei som trolig er en hulvei. Den er i senere tid brukt som driftsvei, men mye taler for at den kan være forhistorisk. Haug 9 og 10 ligger på S-siden av denne, de øvrige på N-siden. Funn innkommet ved en arkeologisk registrering i forbindelse med hulveiprosjektet i Vestfold, et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen Vestfold, Norsk vegmuseum, Vestfold fylkeskommune og Universitetets Oldsaksamling, fra 1998 til 2000, se C56442-C56448. Den undersøkte lokaliteten rommer omkring 16 gravhauger og totalt seks hulveier, som fikk nummer fra A til F, hvorav vei C ble snittet. Det ble gravd en seks m lang og 0,4 til 0,6 m bred sjakt. Profilet dannet dels et skråsnitt, dels et lengdesnitt gjennom veien.
Gravfelt N-S 100m, Ø-V 50m. Inne i den tette granskogen ligger et gravfelt som består av minst 9 gravhauger, derav 3 langhauger og 6 rundhauger. Alle haugene er lagt opp av mold og sand. De fleste er klart avgrenset, enkelte med antydning til fotgrøft. 2 hauger har toppet profil, mens resten er jevnt avrundet. Tydeligheten i terrenget varierer fra nesten usynlig under kratt og busker til godt synlig. Langhaugene er N-S-orientertemed avrundede ender. Med unntak av haug 5 - en av de N-ligste - så har alle groper i midtpartiet. Haug 4 er gravd til bunns i midten oghaug 1 er gjennomgravd fra N-S. Haugene 7,8 og 9 er bevokst med tett løvkratt, resten med tett granskog. Rundhaugenes D 4,5-15m, h 0,5-2,5m. Langhaugenes L 6-14m, br 4-6m, h 0,4-0,7m. Feltet er svært uoversiktelig grunnet den tette vegetasjonen. Se skisse.
Fetts fk. 4/1. Kleberbrot, skildra av Egil Bakka i innberetning av 25.5.1966: "...merke etter at det har vore teke ut kleberstein i loddrett vegg. Der er hoggemerke over 20 - 30 m, frå botnen og 2 - 3 m opp, framfor hoggestadene ligg ein voll av grus og stein, mogeleg for ein del hoggeavfall og for ein del massar som er gravne bort til å frileggja klebersteinen i berget. Her er alle stader hoggemerke etter ein hakkeliknande reidskap, og til saman truleg over 20 stk., eit par stader står runde gryteemne i veggen, dei syner vikingtids bolleform og står med botnen ut." Ved registreringa 18.4.77 var kleberbrotet i same stand som nemnt av Bakka. Det kan leggjast til at lengda er ca. 30 m i retning VNV-OSO. Godt utsyn mot N og NO utetter vågen og lett tilkomst med båt til staden. Kulturlag, funne ved registreringa 18.4.77, ligg mellom kelberbrotet og sjøen, frå NO-kant av vollen framfor brotet og 6 - 7 m utover flata til ein brattkant der berget fell 6 - 7 m bratt ned til sjøen. Her er ein opning i lauvskogen som merkjer seg ut med slettare mark enn lendet ikring. Ved prøvestikk vart funne eit kolhaldig kulturlag innanfor eit område på ca. 15 x 6 m. Eit par m frå brattkanten mot sjøen var det ein markert trekolkonsentrasjon i eit stikk, dei andre hadde meir spreidde kolbitar og noko mørk jord mellom grus og småstein. I alle stikk vart funne bitar av kleberstein i det kolhaldige jordlaget. Eit stikk nær vollen mot kleberbrotet synte eit 15 - 20 cm tjukt, raudbrunt, aurliknande jordlag under 10 cm lyngtorvhumus. Under det raudbrune laget fanst trekolhaldig jord. Dette kan tolkast som ein veggvoll, men kan og vera sigejord frå vollen. Ein såg ikkje sikre merke etter tufter, sjølv om slike godt kan liggja under torvsvoren her. Det vart ikkje gjort daterande funn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Frå Per Fett: "1. "Gullurd" på bakketoppen ovanfor husa 55 m o. h., 20 x 17 m O - V, 1-2,5 m høg. Utgraven 1915 (Haakon Shetelig). Bygd over ein rund knaus av sers stor stein og jord, så den kunstige haugen berre var 0,5 m høg, dei største steinane øvst og synlege over torva. Brannlag på den opphavlege overflata 3 m O for toppen, l,5 x 1 m, med B 6807, dekt med fleire lag småheller."
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mål: 20x18Høyde: 1,5Type: RundhaugOrientering: N-S ;Haugen utgravd i 1915, funn av EJA. kvinnegrav B 6807.
Diameter: 20Høyde: 0,5-0,75Type: Rundhaug ;Haugen er større enn tidlegare trudd, det er ein del "pynting" på og ved haugen elles ligg den rimeleg intakt
Samling av 3 gravminner, ligger med utsikt ned "dalen" mot vest. En av disse skal etter sigende ha vært en "sittegrav", noe som ellers bare er kjent fra Sandvika på Jøa.
Gårdshaug med utstrekning 56 x 25 meter orientert Ø - V langs en rygg mellom to bergnabber på Buholmen. Gårdshaugen er markert som et 1,0 meter tykt kulturlag (jordboret rakk ikke dypere) av humus/omdannet torv som rester av tilført bygningsmateriale. Flere tufter er markert som steinfundamenter og sylsteinsrekker. Disse representerer yngste fase (trehus/lafteteknikk) i bruken av Buholmen. Dette gjelder også et rektangulært hus markert som en tydelig platting lengst vest på gårdshaugen og sylsteinsrekker mot moloen i sør. Flere forsenkninger i overflaten av gårdshaugen er mulige hus (torvhus). Lengst øst på gårdshaugen, inntil bergnabben med skulpturen Ræk III, ligger et "langhus" med opptil 0,5 høy torvvegg med indre mål 11,2 x 6,0 m (tufta har koordinat 33V 0481974/7634133+/-6 meter). Lokaliteten benevnet som gårdshaug, men en riktigere betegnelse er fiskeværshaug med mulighet for helårsfiske mot Storegga. Andre tilsvarende fiskeværshauger er Gryllefjord på Senja, Andenes og Bleik på Andøya og Langenes i Øksnes. I strandsonen sør for gårdshaugens ytre grense mot sjøen ligger landinga til gårdshaugen(vei langs stranda skiller landinga fra gårdshaugen i dag). Her ligger flere båtstøer, steinfundamenter og en steinvorr fra nyere tid som den del av det helhetlige kulturmiljøet. Objektene i strandsonen er ikke registrert særskilt, men flere av disse er synlige på Norge i bilder.