Det ble til sammen registrert 6 tufter, disse kan trolig daterest tilbake til middelalder, kanskje også tidligere. I tillegg ble det også registrert en mulig hulvei og et ledegjerde. Dette tilsammen indikerer seterdrift. Alle lokalitetene var overgrodd av mose og vanskelige å oppdage før ved nærmere ettersyn.
Samisk boplass. Godt kjent i lokal tradisjon.
Her holdt blant andre Rikjens, Jakob Andersa, Jon Jensa, Jo og Anders Larsa til.
Ingvald Tronsmo (f. 1896) besøkte samene i Verghamna en vinter i sin barndom. Det betyr at boplassen i det minste har vært vinterboplass til ut på 1900-tallet. Ifølge "Fjellturer i Verdal" skal boplassen ha blitt brukt fram til 1906.
Etter tradisjonen skal det ha vært flere gammetufter og reingjerde her.
Området ble besøkt i 1952 uten at det da ble funnet spor etter boplassen. Også besøkt uten hell ved kulturminneregistrering av Saemien Sijte/Paul Jåma i 1985-87.
Besøkt 09.10.2018 av Sametinget (Harald Midthjell) og Åke Jünge. Ingen entydige kulturminner ble funnet. Terrenget er imidertid slik at det er få egnede boplasser på stedet. Spesielt med tanke på snøforhold om vinteren. En høy rygg pekte seg ut med frodigere vegetasjon og rake bjørker. Her ble det funnet en kullansamling og en mulig melkegrop. Området ble lagt inn som ny geometri for lokaliteten.
På kartet ligger navnet Vanghamna langs et myrdrag sørvest for lokaliteten. Følger man dette kommer man etter ca. 700m til et gryteformet og åpent søkk helt i øvre del av tregrensa. Her er også vegetasjonen frodig, med mye grasmark. Området ser ut til å være godt egnet til bosetning, kanskje spesielt på vinterstid, men det ble ikke funnet noen kulturminner her. Derfor ble geometrien satt på det nedre området der man hadde noen usikre kulturminner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble gravd åtte prøvestikk i området hvor lokaliteten ble påvist, fem av stikken var positive. Her er bl.a. funnet en flekke med retusj (mulig bor) og fragment av mikroflekke. Funnen lå konsentrert til overgangen matjord/undergrunn, ca 30 cm under overflaten. Boplassområdet (9-13moh) er, utfra negative stikk og topografi, trolig ca 50x30m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplassen ligger på en flate som skrår slakt nedover mot sjøen og Nilsavika i S/SV. Påvist gjennom fem positive prøvestikk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Låavth-gåetie-sijjie - teltgammeplass - ikke påvist. Det skal ha vært flere teltplasser i dette området.
Innafor flata vart det påvise fire rydningsrøyser og ein jordfast stein med skålgroper. Alle røysene ligg på eit N-S gåande høgdedrag som skrår nedover mot V og S. Røys 1: Er omlag 4x4m stor og 0,3m høg. Jordfast stein i SØ-kant. Gras og mosekledd. Røys 2: Er omlag 5x5m stor og 0,7m høg. Ligg ca 15m NØ for nr. 1. Gras og mosekledd. Røys 3: Er omlag 5x5m stor og 0,5m høg. Ligg ca 6m SV for nr. 1. Fleire synlege stein, men noko overgrodd av gras. Røys 4: Er omlag 3x3m stor og 0,3m høg. Er bygd opp rundt to jordfaste steinar. Ligg lengst i sør. Graskledd. Skålgropstein: Ligg ca 4m NØ for røys 4. Blokka er omlag 1,5x1,5m stor og 0,35m høg. Avflata på toppen. Steinen er noko lav- og mosegrodd. Ein del mindre jordfaste stein rundt. Det er rundt 15 skålgroper på steinen. Desse har varierande djupnad og storleik, men dei fleste er 3-4cm store og ca 2cm djupe. Nokre groper er større og kan skuldast forvitring.
Det ble gjennomført kontrollregistrering i forbindelse med skoging i området den 10.09.21. Det ble registert en ny skålgropstein og to nye rydningsrøyser på lokaliteten. Lokalitetsgrensen ble endret og enkeltminnene kartfestet.
Det ble gjennomført en kontrollregistrering i forbindelse med mer hogst i området den 24.03.2022. Det ble registrert ytterlige 6 rydningsrøyser i søndre del av området. Lokalitetsgrensen ble endret og enkeltminnene kartfestet. I forbindelse med hogsten ble enkeltminnene fysisk avmerket i felt med blomsterpinner og merkespray. Det ble avklart at det var lettest for hogstmaskinen og å kjøre rundt begge lokaliteten på området, helt ned på nordsiden av den mindre rydningslokaliteten som ligger nordvest for denne.
Beskrivelse fra lokalitet:
En kokegrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1 Kokegrop, 135x110 cm:Mørk brunsvart kullblandet silt med mye skjørbrent stein (5-10 cm). Steinene konsentrerer seg sentralt og mot sørøst og nordvest. Kokegropen er tydelig avgrenset til den gråbrune siltige undergrunnen. Formen er tildels oval, men ujevn. Strukturen ble snittet: Beskrivelse/ profil:L:125 cm, D:7 cm. Ujevn, flat bunn, trolig i stor grad resultat av utvasking. Massene består av grå kullblandet silt, og under snitting ble rundt et dusin skjørbrent stein fjernet. I profilen er det kun en skjørbrent stein igjen.
Funn av ett dyrkningslag og tre kokegroper Det ble gjort funn av tre kokegroper og et dyrkningslag. Det ser ut til at kokegropene ligger i selve dyrkningslag F1, men Kokegrop F2 og 3 fikk eldre datering enn dyrkningslaget. Dateringene ligger likevel såpass nærme hverandre i tid at slingringsmonnet, som det alltid må tas til høyde for med radiologiske dateringer, kan ha ført til en uriktig kronologisk plassering i forholdet mellom de to strukturene. Dyrkningslaget ble funnet i det som trolig er en forsenkning i skråningen, noe som trolig har medført til at dette partiet er bevart. Mot sør stiger terrenget og laget igjen, og forsvinner inn i det moderne matjordslaget.
Beskrivelse fra lokalitet:
En kokegrop.Den ble funnet på sletten, sør for høyden der Kjeller gård ligger. Dette var den eneste strukturen som ble registrert, men det er ikke umulig at det kan ha vært flere kokegroper der på et tidspunkt. Området er såpass forstyrret av grøfter for kabel, kloakk og dreneringer, samt påfyllinger (det siste trolig i forbindelse med utbyggingen av husene i området de siste tiårene) at det var lite uforstyrret grunn igjen å undersøke. Selv denne ene kokegropen ble snittet av en dreneringsgrøft som gikk tvers igjennom. Kokegropen er datert til førromersk jernalder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1/plan,240x120 cm. Strukturen er avlang og uregelmessig, men fremkommer tydelig i forhold til den naturlige gule, leireundergrunnen. Massene i kokegropen består av brungrå leire, blandet med kullstøv og kullbiter. I vest og nord er leiren mer mettet med kullstøv. Det er et dusin skjørbrente steiner (5-12 cm) generelt i strukturen, men spesielt i vestre og østre del. Det går en dreneringsgrøft tvers igjennom kokegropen. F1/profil,L:225 cm, D:3 cm:Ingen klar nedgravning, da det kun er få rester igjen av kokegropen. Strukturen fremkommer med kun en smal kullinse i profilen.