Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Brotet inneheld ein liten heller, 10 m brei. 30 m SV for helleren ligg ein liten arbeidsplass under kvitt fjell, truleg brukt til ferdiggjering av heller. Ikkje mykje avfall. 50 m og 150 m NO for helleren finn ein små spor i fjellet etter uttak. Dette er i det bergalaget som går parallelt med og står noko lågare enn Kvitafjell. Registrert som KJN-16.
Helleren er 40 m vid i opninga, 5-10 m djup og svært høg. Her er vanlege driftsmerke. Tilleggsopplysningar: Knut Johan Nerhus skildrar helleren slik i 1988: Helleren er 60 m lang (brei) med ei kraftig igjenståande søyle, 15 m djup. Helleren er særs høg. Det er merke etter uttak av både takheller og baksteheller. I følgje Elisabeth Ljosnes er fem av husa på bnr. 5 på garden tekte med heller frå Hedlebergshidleren. Hellene blei transporterte ned til vatnet for så å bli køyrde med slede og hest over isen via Øvre Tufta og heim til Fugleberg.
Frå Per Fett: Gravflokk. Fk. 1/1: Røys tett ved stigen på høgaste flata. 15 m i tvm., 1 m høg, bygd av rund stein som er lynggrodd i kantane. I midten ligg steinen berr og viser spor etter utkasting. Fk. 1/5: Røys ligg 20 m NNO for 1. 6 m i tvm., låg, lynggrodd. Fk. 1/8: Langrøys ligg 3 m NNV for 1, 9 X 4 m NNO-SSV, låg, lynggrodd. Fk. 1/9: Røys ligg 2 m N for 8. 8 m i tvm., 0,5 m høg, lynggrodd. Fk. 1/12: Røys ligg S for stigen, 12 m SV for 1. 6 m i tvm., låg, lynggrodd. Det ligg mykje meir og smått rundt på flata, men om det er gravrøysar - eller om det er urørd stein som ligg att etter at det er plukka stein til røysane - er uråd å seie. I stykket nordanfor er det og nokre tvilsame røysar i gode 100 m avstand frå røys 1. Frå Aksdal, 2004: Den eine delen av feltet ligg lengst vest tett aust for stien til Klosterneset. I dag er denne stien utvida til skogsbilveg. Denne skal væra bygd på midten av 1980-talet og har skadd gravfeltet vesentleg. Vegen er gravd ned i undergrunnen og fleire av røysane er slik enten fjerna, eller sterkt skada. Området er i dag mykje overgrodd av krattskog og einebuskar og ein kan vanskeleg slå fast det totale omfanget av skadane på gravfeltet. I området nær dei synlege røysane er det fleire moglege røysar og anleggsspor, men då vegetasjonen er svært kraftig var det ikkje råd å slå fast kva desse representerte. Feltet bør difor både ryddast for krattvegetasjon og målast inn på nytt, der me får dokumentert skadane på gravfeltet.
Bergflata med helleristningsfigurane er stykkevis heilt glatt, men for det meste er ho sprukken og ujamn på grunn av vitring. Til dels er her eit stendig vass-sig frå sprekker i bergveggen og ein del av bergflata er heilt avskala slik at fleire av figurane er øydelagde. Feltet inneheld til saman 36 figurar og 2 skålgroper. 33 av figurane er båtar eller delar av slike. Dessutan er det 1 halvmåneforma figur og 2 figurar av ei form som vanskeleg let seg tolka, mogelegvis er den eine ei øks. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Tilstanden til dette kulturminnet er ikkje god. Store flak av berget er borte, og fleire av figurane er øydelagde. Mykje av dette er nok naturskade, men i fylgje grunneigaren er mykje av skadane gjort av menneske. 2002: Ca 38 figurer befinner seg på en tilnærmet loddrett bergflate. Bergflaten er is-skurt og stykkevis helt glatt, men de fleste steder er den oppsprukket og ujevn etter forvitring. Linjene varierer i dybde og tykkelse. Der berget er skadet er det i det hele tatt vanskelig å avgjøre om noen linjer er naturlige eller menneskeskapte, det sees også enkelte hoggemerker som ikke danner noe linjer. Det partiet av feltet med flest figurer er utsatt for et vedvarende vannsig fra sprekker i bergveggen, selv etter lengre perioder med oppholdsvær kom det vann ut flere steder. En del av ristningsflaten er avskallet, dette har ødelagt flere figurer. Figurene er tidligere oppmalte (i 1981 og 1992), og malingen er fremdeles synlig. Bergarten er fyllitt med isprengt kvarts. Noen av kvartsårene er vitret ut og sees nå som sprekker i berget. Noen av disse sprekkene er fylt med sement i 1992. Denne konserveringen sees i dag ganske godt, da den retusjeringen som ble gjort i sammenheng med konserveringen nå har forsvunnet. Det er gjort noe hærverk på figurflaten. Kroting og tegning med en skarp gjenstand, blant annet er det en tegning av en oljeplattform, er tydelig som lysere streker på den mærkere bakgrunnen. Verst er det at en figur er hogget løs og borte (Bakkas figur 26a, se pkt 6.5). FOran feltet er en liten urte/gresskledd flate. Feltet ligger ca 1 m fra veien. På flaten ligger også en del grus. Bakka gravde foran feltet i forbindelse med dokumentasjon a figurene på 1960 tallet for å se om man fant biter av ristningsflaten. I vest vokser løvtrær og eføy. Kratt i nordøst.
Haugen er kring 25 m i tverrmål og 3-4 m høg. Han er heilt tilvaksen med grastorv. På haugen veks ein god del store bjørker og furer. Haugen er heller flat oppå og noko skadd mot NV. Frå Per Fett: Utgraven (vestre del) 1881 (Anders Lorange), bygd av sand med rullestein i horisontale lag. Derover ei kolstripe. Ikkje funn då, men skal seinare vere funne bein (m. a. to hovudskallar, lårbein).
Røysa er ca. 14 x 4 m NO-SV, om lag 0,5 m høg og er bygd av 0,1-1,0 m store steinar/blokker som er noko tilgrodde med mose. Kantane av røysa er for ein stor del tydeleg markert med blokker. I søre del av røysa er der eit kring 2 m langt, 1 m breitt og opptil 0,5 m djupt søkk som er orientert NO-SV. Det veks einer og lauvtre på og ved røysa. 2005: Kontrollert av A. Jenssen, Hordaland fylkeskommune. Staden er i dag mykje overgrodd av skog, og det er vanskeleg å få inntrykk av gravminnet. Steinane er i tillegg særs mosegrodde. Grunna skogen vart ikkje røysa målt inn med GPS.
Frå registreringa 1981: Røysa er kring 12 m i tverrmål og godt 1 m høg. Ho er klårt markert, bygd av nakne, kanta steinar/blokker, 20-50 cm store. I toppen er eit godt 2 m vidt og 0,5 m djupt krater. I vestre kant av røysa ligg ei kring 1 m vid helle.
Røysa er 10 m i tverrmål og knapt 1 m høg. Den vestre delen er tilgrodd med lyng og kratt. Røysa verkar som ho er noko utkasta. Frå Fett, 1963: Den gamle fura som Bendixen nemner, står der framleis.
Røysa fk. 1/1 ligg 50 m ONO for Setasteinen, ein steinbenk nede ved vegskiftet mot Sæbø og Gjærde. Røysa er 8 m i tverrmål og knapt 0,5 m høg. Ho er heilt tilgrodd som skogbotnen elles med tjukk mosetorv og det veks busker og brake på ho. Steinane/blokkene kan likevel merkast under det heile. Røysa fk. 1/2 ligg 1 m S for 1. Ho er 7 m i tverrmål og kantane er berre 1/4 m høge, medan heile den sentrale delen er utkasta og markerer seg nærast som eit grunt søkk. Røysa er tilgrodd med tjukk mosetorv. I den austlege halvdelen er det grave eit kring 2 x 1 m vidt og 1/4 m djupt felt, der 20-60 cm store steinar/blokker ligg på kanten av feltet. Gravinga tykkjest ha føregått for ikkje så lang tid attende.