Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Røysa er 7 m i tverrmål og 0,4 m høg. Røysa er dekka av grastorv, stein stikk i dagen fleire stader. Røysa har ein fotkjede. Ho er bygd av kanta/kantrunda steinar og blokker. Midt i røysa står ei flaggstong.
Røysa, fk.nr. 3/10 er 11 m i tverrmål og 1,5 m høg. Ho er dekka av grastorv, stein stikk i dagen fleire stader. I O-kant er røysa avskoren av dyrka mark. I NO- og SO-kanten er det kasta opp noko rydningsstein som gjer røysa vanskeleg å avgrensa. Fk.nr. 3/11 ligg 3 m V for fk.nr. 3/10. Ho er 8 m i tverrmål og 0,5 m høg. Røysa er dekka av tunn grastorv, stein stikk i dagen over heile røysa. Det veks fleire bjørketre på henne. I NO-del er det kasta på ein del rydningsstein. 7 m S for 3/10 ligg ein haug av stein, grus, sand; berre ein skalk er att. Dette kan vera røysaresten fk.nr. 3/9. Røysa ligg ca. 25 m NNO for ungdomshuset.
Røysa er 13 m i tverrmål og høgda er 1-1,5 m. Ho er dekka av svært tynn grastorv og noko mose. I S er steinane nesten udekka. Det veks fleire lauvtre på henne. Langs røysfoten er det kasta på rydningsstein som gjer avgrensinga noko uklar. Det er eit grunt søkk i toppen og eit i V-sida.
Røysa er kring 12 m i tvm. og kring 0,5 m høg. Ho er utkasta mot S og til dels også mykje i sentrum. Ho er elles utflytande i kantane og vanskeleg å avgrensa. Røysa er bygd av 0,3-0,7 m store steinar/blokker som er mosegrodde. Det er mest steinar/blokker i austre halvdel. Røysa er tilvaksen med torv, mose, lauvskog og eine.Kring 115 m SO for våningshuset til eigaren, på lokaliteten Bruarhaug, kom dei iflg. grunneigaren under jordarbeid ned på kanthellene av 2 hellekister, ei stor og ei lita. Det vart ikkje grave ned i hellekistene, men det heile vart dekka att med jord og stein, slik at kistene framleis skal vere intakte.
Røysa er avskoren av markavegen i nordre kant, slik at tvm. vert kring 8 x 12 m, orientert O-V. Høgda er 2-3 m sett frå S, og 0,5-1 m sett frå N. Røysa er ein god del utkasta i austre halvdel og noko avflata i toppen. Den vestre kanten er i dag vanskeleg å følgje då det her truleg ligg innpåkasta massar. Snittkanten mot markavegen tyder på at røysa er oppbygd av ei blanding av steinar/blokker og jord. Ho er tilgrodd med grass, kratt og lauvskog.
Røysa som vert kalla Gjevaldshaugjen, er kring 10 m i tvm. og ca. 1 m høg sett frå S. Ho er godt synleg i terrenget og klårt markert. Om lag 0,5 m store blokker er synlege i søre del. Åkerstein er påkasta i N. Røysa er avflata i toppen. På ho veks tett lauvskog, særleg kring kantane. I SV-skråninga av røysa stikk det fram ei helle kring 1,2 x 1 m vid og 0,2 m tjukk. Kring 5 m SV for røysa stikk ei helle fram i bakken, minst 1,4 m lang.
Haugen er i dag 4 - 5 m i tverrmål og knapt 0,5 m høg. Han er heilt grasgrodd og skil seg ikkje nemnande ut frå marka ikring. Haugen skal derimot ha vore tydelegare tidlegare, og han skal ha likna på fk. 1/1, Gløverhaugen, der det i 1949 vart funne ei ubrend mannsgrav frå folkevandringstid. Slik haugen no ligg kan han derimot ikkje seiast å vera utan tvil.
Haugen på toppen av Brattabrekko er vanskeleg å avgrensa frå bakken som går vidare bratt nedover, men går ein ut frå avgrensinga på oversida, kan ein om mogeleg setja tverrmålet til 5 - 6 m og høgda kring 1 m. Haugen er som bakken ikring tilvaksen med grastorv. I SV-re kant, 1,5 m under toppen, stikk berget i dagen. Dette tilhøvet, saman med den jamne overgang til bakken ikring, gjer at haugen ikkje på nokon måte kan seiast å vera utan tvil.
Den sørlegaste røysa fk. 1/1 er kring 12 m i tverrmål og godt 1 m høg i nedre kant. Ho er bygd av 30 - 80 cm store steinar/blokker, som i dag er mosegrodde. Midt i røysa er eit 2,5 m vidt og 3/4 m djupt søkk. Rundt kantane på røysa veks ein del lauvtre, m.a. eik. Den nordlegaste røysa, fk. 1/2, ligg 20 m NV for fk. 1/1. Røysa er kring 14 m i tverrmål og knapt 1 m høg. 30 - 60 cm store steinar/blokker stikk i dagen over det meste av røysa som elles er tilvaksen med grastorv og mose. Røysa er noko utkasta slik at ho er avflata på toppen. I NV-kant er det eit mindre utkast. Over heile røysa veks det tett med lauvkratt og lauvtre.