Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kontrollregistrert v/Innlandet fylkeskommune 29.09.2021: Geometri korrigert.
Ytre diam. 8 m, indre diam 3-4 m, dybde inntil 1m. Markert voll rundt gropa. Kvadratisk bunnparti. Trekull påvist med jordbor ned til ca. 15 cm dybde. Kullagets tykkelse ca. 10 cm.
Fornminne: Rundhaug, tydelig i terrenget, klart markert. Haugen har vært gravd i, men er nå restaurert. Ø. Ringaker forteller at materialet var steinblandet jord med et dypt sandlag i overflaten. I V-lige del av haugen ligger stein i dagen i et område med diam. ca. 0,5 m. Det er bruddstein i div. størrelser. Tilgrensende til haugens SSV-lige kant er et blomsterbed. En del stein ligger spredt langs haugens SSØ-lige kant. Sannsynlig flyttet dit senere. Haugen er gressbevokst med flere store grantrær. Bjørkekratt i SØ. Mål: Diam. ca. 14 m, høyde inntil 1,20 m. Fra området V for haugen har Ågot Ringaker flyttet inn tre bruddsteiner til steinsamlinga si i hagen. Det er bruddstein ca. 0,5 x 0,5 x 0,5 m. Steinene stod nesten dekket av svart feit mold i en sirkel (halvsirkel) da fru Ringaker gravde dem opp. 1985: Besøk på gården september 1985: Den restaurerte gravhaugen R2 3600 H 20 Øk-registreringen 1974 opplyser at det "Tilgrensende til haugens SSV-lige kant er et blomsterbed". Nå er ca 2/3 av haugen beplantet med blomster! På resten av haugen som ikke ble ødelagt og måtte restaureres - vokser det trær, plantet for meget lenge siden. Øysten Ringaker ble gjort oppmerksom på at gravhauger som blomsterbed er lite populært.
Jernfremstillingsplass med 1 slagghaug/slaggutkast. Kontrollregistrert v/Innlandet fylkeskommune 25.10.2021. Slagghaugen/utkastet ligger på sørsiden/inntil hytte tomt nr. 150 og er synlig som en svak, avlang forhøyning som måler ca. 2 m NNV-SSØ og ca. 5 m SV-NØ, og høyden er rundt 10 cm høyere i forhold til terrenget ellers. Målene er omtrentlige, da slagghaugen trolig er forstyrret av hyttebygging og evt. senere virksomhet. At det er en slagghaug er likevel mest synlig i form av slaggstykker på bakken i området. Slagg ligger også godt synlig i takdryppet. C14-datering: Et ca. 60 cm langt profilsnitt ble gravd NNV-SSØ i slagghaugen. Det var vanskelig å grave pga. røtter og en stor slaggblokk midt i profilen. Det var mulig å dypere til høyre for slaggblokken. Her ble tykkelsen på slagghaugen målt til ca. 30 cm. Laget var ganske kompakt med mindre slaggstykker og noe trekull. Masser fra de nedre 15 cm ble samlet i pose under gravingen, og trekull fra dette ble i ettertid sortert ut til C14-datering. Resultat: Eldre jernalder, 330 – 405 e.Kr. (73,3% sannsynlighet). Datert materiale: Furu.
Slagghaugen ble opprinnelig registrert på 1990-tallet. Det ble da også observert to kullgroper like N for hytta. Disse er kontrollregistrert v Innlandet fylkeskommune og gitt ID 281158 og 283882.
På NV-kanten av bergdraget: Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av middels og stor rundkamp og bruddstein. Kampestein i midten. Avflatet i sentrum. Her er trolig fjernet stein. Lyng i kanten, einerkratt i SV. D 7m, h 0,5m.
På en flate på kollen: Langrøys, orientert Ø-V. Klart markert i NV-S, tydelig i terrenget. I SØ-kant sees mellomstor rundkamp. Utkastet masse rundt hele røysa. Sterkt overgrodd av gress. Mål: 15x10x1m, fra Ø. Rydningsrøys av stor rundkamp inntil røysen i S. ØNØ-VSV-gående steingjerde - delet mot 193/12 - over utkastet masse i V.
Ø for veien mellom gården og Brokkvollan, i SØ-hjørnet av innmarken: Rundhaug, noe utydelig markert, grunnet ødeleggelse. Lett synlig. Avrunda profil. Består av jord og rundkamp. Fra V og inn til midten er det gravd ut et segment, mål 1,5x1,5xinntil 0,5m. Mindre omrotinger ellers i haugen og langs ytterkanten. Grasdekke, ei eik. D 8m, h 0,8m. Rasmus Bjelland grov i haugen ca 1940 og fant noen oldsaker. Se "Funn".Men det er mulig disse sakene ble funnet i forbindels med jordbryting i bakken V for haugen. Opplyst ved Olav Reidar Omland, 4480 Kvinesdal Omland har også vært med på graving i haugen. Han kan bare huske det ble funnet kull i den.
Gårdsgrunn bestående av avfallsdunge, inntil 3 tufter og spor etter åkrer. Tuftene er nå utslettet. Fornminne 1: I områdets NV-ligeste hjørne ligger hustuft 1, utgravd av G.S.M i 1966. Tufta er i dag gjegrodd. Herfra stammer Ts. 6502 a-al. Ts. 6505 a-j. 15 m S for fjøset ble det funnet en tuft i ryddningsland. Nyryddingsområdet var 35 m N-S og 22 m Ø-V. 17 m fra S-kant og 10 m fra Ø-kant, rester etter: Fornminne 2: Rektangulær tuft, 3 m N-S x 4 m Ø-V. Herfra stammer Ts. 6503 a-b og Ts. 6506 a-aa. Ca. 36 m SV for det SV-ligste hjørnet på låven ligger avfallsdyngen i terrassens skråning, ca. 10 m NV-SØ x 14 m NØ-SV. Herfra stammer Ts. 6504 a-ab, Ts. 6507 a-ab. Området ble påvist av Rolf Christoffersen. Eiteråga i SV. I følge Ludolf Chrisoffersen giik floa opp Eiterågkjeften i hans bestefars tid, ga altså gode sjøfiskemuligheter. Ca. 30 m SØ for dette området med hustufter og avfallsdunga, ligger på Øystein Ringakers eiendom Hågtun 46/25: En mindre åker, ca. 60 m NØ-SV, SØ-NV inntil 15 m. Fra dette området stammer Ts. 6501 a-e, Middelalderfunn. Ø. Ringaker har i brev til museet (224/70) opplyst at han ved pløying har kommet over stein som kunne synes å danne en rekke kanskje - ene sida i en syllmur, mye brent stein, trekull og aske. 10 m fra dette sted ble det funnet ca. 1 m2 av sammenpakket stein, også brent og en del slaggklumper. Det ble også funnet en del granitt som var skåret eller saget, ei lita hein, flere kleberstenskår av boller eller gryter, rester etter jernbeslag, en rund og spiss jernholk og spor av rust av jerngjenstander. Det førstnevnte området vil Ø.R. anslå til 5-6 x 2-3 m. Han lurer på om det kan ha vært smie i tilknytning til det gamle gårdstunet. I området mellom denne åkeren og en liten Ø-V gående rygg hvor husene på bruket står - i Ø grensende til Rolf Christoffersens eiendom - i V til gårdsveien, kan en se renner, spor etter tidligere dyrkning. Ifølge G.S. Munch 1966, kan man i terrenget se rette rennet i retning N-S med ca. 3 m mellomrom. Her er ca. 15 furer, noen tydelig markert, andre noe vanskelig å se. Noen renner kunne sees, men noe system i åkrene fant vi ikke. 1985: Besøk på gården september 1985: I tilknyttning til R5 (som ant. skal være R4, som ellers ikke finnes) 3600 H 20, omtaler ØK-registreringen 1974 å ha tufterester samt funn på 46/25. Ved besøket september -85, gav Ø. Ringaker til Tromsø Museum 3 skår av kleberkar (2 sammenhørende) og et stort stykke slagg eller lignende ... Han fikk beholde en hein; dårlig bevaret jernbiter bl.a. holk til kniv eller lignende, var forsvunnet. Gjenstandene ble funnet ved pløying 1968 ca 100 m NNØ for Ringakers nye våningshus (kfr. for øvrig opplysninger i ØK-registreringen). Ved pløying i 1950-årene hadde hans mor, Ågot Ringaker, her funnet og innlevert bl.a. meget stort kleberskår. Ringaker hadde stilt plogen slik at den ikke stakk dypere enn ved pløyingen i 1950-årene og hadde deretter gravet under hver plogfure. De 3 kleberskårene ble funnet innenfor et område på et par meter. Hein og jernstykker ble funnet sammen. Når disse ble funnet ØK-registreringens "ca 1m2 av sammenpakket stein", etter Ringakers beskrivelse ant. kokstein. Steinrekken nevnt i ØK-registreringen, har vært en stein både i høyde og bredde. Åkerreinene registrert av G.S.M. i 1966 mener Ringaker skriver seg fra "grindgang" og opplyser at man grindgikk her fram til slutten av 1800-tallet.
På en avsats i ryggens NØ-helling, 3,5m NNØ for NV-SØ-gående steingjerde, som går langs den gamle ferdselsveien mellom Sandvann og Haugland, lagt direkte på berget: Rundrøys av rundkamp. Sterkt nedgrodd, men klar markering. Ikke lett synlig. Avflatet. Noen steiner trolig flyttet. Kan likevel være urørt. Mose- og lyngdekke. D 6m, h 0,6m. Røysa kan ha vært høyere da det er sannsynlig at stein herfra er blitt brukt i steingjerdet. Påvist av Gustav Haugland, 44 80 Kvinesdal.
--------------------------------------------------------------------------------------
Ghattas Sayej (AFK) befarte område sammen med grunneierne og en representant fra kommunen på fredag 26. august 2023. Intensjonen fra befaringen var å avklare plasseringen av gravrøysen som var plassert på feil plass på kartet, rett over en gamle ferdselsvei. Det viste seg i forhold til beskrivelse og beliggenhet at den ligger jo rundt 160 nordvest av hvor den var oppringing registrert i Askeladden. Den ble derfor flyttet to den korrekte prosesjonen. For mer informasjon, se skjermbilde som ligger som vedlegg for å se avvik.
Lengst i N og høyest i terrenget: 1. Rund dyregrav med voll. Klart markert. Bjørk i bunnen, ellers 4-5 furutrær langs vollen. Lyng, lav, mose. D 3m, dybde 1,5-1,8m. Vollens br 2-2,5m, h 0,5-0,6m. 24m lenger S og lavere i terrenget: 2. Dyregrav med voll. Ant opprinnelig rund. Uklart markert. Bevokst med bjørk på vollen i NØ og SV. Gammel trestubbe i selve grava. Lyng, lav og mose. D 2-3m, dybde 0,5m. Vollens br 2-2,5m, h 0,2-0,5m. Nr 2 kan være usikker som fornminne.