Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Ytterst på en knaus som stikker ut i vannet i N: 1. Rundrøys, uklart markert, unntatt mot Ø, utydelig i terrenget. Består av små og mellomstore bruddstein som stikker i dagen i Ø. Sterkt overgrodd med mose og lyng. D 4m, h 0,3m. 17m SSV for 1, også på en knaus: 2. Rundrøys, uklart markert, utydelig i terrenget. Består av store og middelsstore bruddstein. Sterkt omrotet. I midten grop, 2x2x0,4m. I V-kant nok en grop, 1x1x0,5m. D 8m, h 0,6m. I Ø-kant av røysen, i bunnen av skråningen helle, orientert N-S, 1x0,6x0,3m. Utkasteet masse i knausens SØ-skråning ned mot røys 3. På et lite bergplatå inntil nevnte skråning, 5m SØ for 2: 3. Rundrøys, markering som 2. Består av middelsstore og stor bruddstein. Inn mot skråningen grop, 2x2x0,5m. D 7m, h 0,6m. Grensen mellom 2 og 3 er meget utydelig pga utkastet masse. Tillegg desember 2006: I Grannen 1-1921 tales det om at det på én av de fire Ryttersøyane tidligere fantes en "tingring", men at de fleste steinene i ringen på det tidspunktet var fjernet. Grannen 3-1940 gjengir følgende sagn om gravminnene på øya: "I gamle dager var det ein konge på Kongevoll. Eingong kom Lista-kongen med ein her vilde taka på Kongevoll-kongen. Det var ein vinterdag med blank is på Kongevollvatnet. Då Lista-heren kom, møttest han med Kongevoll-heren midt på vatnet, og det kom til slag; men Kongevoll-folket hadde skeiser og greidde seg betre på isen, so Lista-kongen og heile hans folk vart drepne. Kongevoll-mennene grov dei ned på nokre øyar i vatnet, som heiter Ryttarøynan. Dette namnet hev dei fenge etter denne hendingi; det skulde tyda på at Lista-folket var til hest."
1. Gravrøys. Meget store steiner i røysen. Spor av fotkjede av stor bruddstein i S, og i S er det tydelige spor etter avgrensning. Bruddstein og rundkamp. I midten rester etter gravkammer. Røysen er en del ødelagt, og har fått en uregelmessig form. N-S 7m, Ø-V 10m, h 1,2m. 4m S for 2.: 2. Gravrøys. Steinene i røysen ligger meget rotet og er mindre enn i røys 2. 2 furutrær står i hvert sitt hjørne av haugen, en i N og en i S. N-S 4m, Ø-V 5m, h 0,7m.
Rundhaug. Forholdsvis klart markert, jord- og steinblandet. Bygget av mellomstor til stor rundkamp og enkelte bruddstein, som det synes om en stein, 2x1,3x1m, midt i haugens opprinnelige sentrumsparti. Delvis utgravet. Haugens Ø-del best bevart, av N- og NV-delen bare bunnlaget igjen. Har inntil nylig vært grisegård og er derfor en del opprotet. Haugen begynner nå å gro til med gress. Bjørk i Ø-kanten, der gårdsveien også kan ha tatt noe av den. Opprinnelig d 14m, h i N 0, i Ø 1,5m, i S-V 0,6m.
1. Rundhaug. Jevnt rund med platå 5 x 6m på toppen. Mindre bratt mot Ø og V. Langs foten og noe opp på sidene står pene bjerketrær. Torv/mose over Jord/sand. Ingen større gravespor. N-S 18m, Ø-V 16m, h 2m (i N). Nordsiden av alle haugene grenser opp til en vei. I S er det planert ut helt inn til haugene. Mellom 1. og 2. ligger et sandtak. Her skal det bygges. 50m V for denne ligger en gravhaug.
Lengst i N og på toppen av knausen: 1. Rektangulær hustuft. Bygd av store bruddstein i tørrmursteknikk. SV-siden best bevart, murbr 2m, h 0,7m. NV-siden ligger inntil berget. Mål: 3 x 5m. 3m SØ for 1: 2. Tuft. Som 1. NØ-siden markert med 2 rekker stein med 1m's mellomrom. SV-muren best bevart, br 1m, h 0,4m. Det indre har "gulv" av stein. Mål: 5 x 6m. 3m NØ for 2: 3. Tuft ? Som 1, men helt dekket av mose. Steinene kan kjennes under mosen. Mål: 3 x 4m. Det virker som om tuftene er lagt oppå den flate knausen eller inntil fjell. Stein stikker opp gjennom mosen enkelte steder, kan være rester etter mur nær tuftene. Et gammelt veifar, "Kongeveien til Halden" ?, 1760 O2 X01 på 190/1 : 190/3 : 190/8,9,10 : 190/13, går på V-siden av tuftene.
Fornminne: Mulig rund dyregrav, godt synlig som en grop i terrenget. Ingen voller rundt. Lyng og gressbevokst. Diam. ca. 3 m, dybde ca. 0,70 m. Dyregrava har muligens vært noe større, er nå kraftig overtorva pga. frodig vegetasjon.
Kant i kant med og SV for rv 43, og inne på gårdsplassen: Haug, opprinnelig rund. Ytre kant berørt av vegskjæring eller tiljevning mot gårdsplassen. Meget tydelig. Består av humus og stein. Jevnt avrunda profil med ujevnt, flatt midtparti. Bevokst med høye bjørketrær. Grasdekke. Mål: NV-SØ 12,5m, NØ-SV 9m, h 0,7m.
2m S for Ø-V-gående jordvei, 15m SØ for Ø-foten av bergryggen Koddehamåren: Rundrøys, noe uklart markert, men lett synlig. Avrunda profil. Består av små runde kamp- og rullestein. I midten NV-SØ-orientert grop, 4x1,5x0,3m. Stor jordfast blokk i SØ-sida av gropa. Overvokst med bjørketrær. D 12m, h fra SV 1,5m, h fra NØ 0,6m.