Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kirken, Tjøme 2, ligger på terrengets høyeste punkt, med fjell i dagen øst for koret som stiger bratt. En sti bak koret er sprengt ned i fjellet. En mulig søndre grense for eldre kirkegård er observert ca. 11 m syd for langhuset til nåværende kirke, hvor det er noen graver fra sent 1700-tall og tidlig 1800-tall. Med det naturlige fallet på fjellet bak koret tatt i betraktning ville fjellet ha strakt seg ca. 2 m inn i den nåværende kirkens kor. Dette setter en grense for utstrekning av eldre kirkegård mot øst. Det er ingen holdepunkter i terrenget eller i nåværende kirkegårdsmur for begrensning av kirkegårdens eldre utbredelse mot vest og nord. Unntaket er veien i vest. 15-16 m nord for kirken er det i øst en muravslutning ved fjell som kan være en mulig tidligere nordre grense for kirkegården.
Kirkegården ligger på en gårdshaug, dvs. i tunet, i et landskap med store dyrkingsflater mellom fjell og sjø. Middelalderkirkegården har ikke vært i bruk etter 1945.
Middelalderkirkegården er ikke i bruk. Ingen gravlegging etter 1938. Kirkegård på Skeihaugen er tatt i bruk fra 1920 årene. Utvidelse mot hovedveien i vest skjedde på 1800-tallet, men har i dag ingen graver etter 1945 - en gravstøtte fra 1929. Ny kirkegård er etablert syd for veien som passerer langs det gamle kirkestedet. Terrenget faller mot syd, vest og nord, fra den nåværende kirken som står på høyeste punkt. Ved nybygget av kirke i 1852 ble kirkegården utvidet mot sørvest (mot riksveien). Runt 1900 skjedde en ny utvidelse, og "ein ny kyrkjegard sudaust for kyrkja attmed gardsvegen som gjeng framom den gamle kyrkjegarden, vart teken i bruk". Deretter begynte man å ta opp igjen bruken av gravområdet nærmest kirken, men her var det svært tette masser, så organisk materiale hadde holdt seg godt.
Det er gjort en rekke utvidelser av kirkegården siden 1852 og fram til 1923, da det ble kjøpt et område på Skeishaug rundt 200 meter nordøst for kirken (Netland 1952, Seland & al 2001:160ff).
Treskipa stavkyrkje på grunnstokkar med heva midtrom bore av 14 stavar. Stavkyrkja er av Borgundtypen. Av den opphavlege stavkyrkja er berre skipet bevart etter at koret med apsis var rive i 1880. Langt tidlegare forsvann svalgangane som omkransa skip og kor. I kyrkja dannar stavane rundt midtrommet tette kolonnadar rundt alle fire sider. Svalgangane hadde truleg dvergarkadar. Taka var opphavleg tekka med spon, men fikk skifertekking tidlig på 1800-talet. Ytterveggane har ståande plankar, eller tiler med not og fjør, sett inn i rammer av svillar, hjørnestavar og stavlægjer. Veggane til midtrommet over omgangstaka har og ståande tiler mellom stavane, og i kvart felt er det små runde gluggar, dei einaste opphavlege opningane for lys, med unntak frå dørene. Berre benkane frå mellomalderen langsmed ytterveggane til omgangen er bevara. I austveggen står framleis den stengde opninga til koret som vart rive, overdekka med ein boge i heile breidda til skipet. I hjørnestavane er det innhogg som må vere restar av sidealter frå tida før koret vart utvida.
Middelalderkirkegård i bruk. Gravlegging etter 1945. Mer enn 10 gravlegginger etter 1945. Yngste grav 2007. Avgrenset av Kirkegårdsmur i S, terrengnivåforskjeller i Ø og V, samt ny kirke i N. Kirkegården ble utvidet 1880, 1901 (mot øst) og 1947 (mot nord). Terrenget er sterkt oppfylt mot vest der det er anlagt bårehus m/toiletter (NK 116ff, 144).
Middelalderkirkegårdens lokalisering og avgrensing er ikke avklart. Med bakgrunn i kirkens eiendomsparsell på jordskiftekart 1895, bekk i vest og eiendomsgrense og øst er det laget en sannsynlig avgrensing med utgangspunkt i dagens kirke og sannsynlig plassering av middelalderkirken. Avgrensingen som lå under ID 74633 førsatte videre vestover fra bekken, og synes altfor godt tatt til. (Jan-Erik Eriksson, 05.07.2016)
Overført beskrivelse fra ID 74663:"Kirkested, 1, middelalder/nyere tid. Lengde ca. 75 m N-S, bredde ca. 30 m Ø-V. Nåværende kirke står på stedet og "Prestestua". Idag finnes 3 graver tett inntil kirken, med 3 jernkors over (diam 3 ox). Funn av kranium, under kirken ved restaureringsarbeid. Dem gamle kirkegården skal ha ligget her. Den gamle kirken skal ha stått ca. 30 m V for nåværende. Ingen markering eller spor etter denne. "
Middeladerkirkegården er i bruk. Ved registrering i 2008 var mer enn 10 gravleggelser fra tiden etter 1945. Seneste gravleggelse var da fra 2008. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, anslagsmessig avgrensning i Ø, V og S.
Eldste omtale av en kirke på (gnr. 131) Torvastad er i 1382 (Torfua stodhom kirkiu, DN XXI:165), men presten nevnes allerede i 1301 (DN IV:50).
Middelalderkirkegården er i bruk. Mer enn 10 gravleggelser etter 1945. Seneste gravleggelse 2003. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, Ø og S. Anslagsmessig avgrensning i V.