Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rund dyregrav med sterkt skrånende vegger. Noen få flate stein spredt ibunnen. Regelmessig lav voll rundt kanten. Bevokst med lyng.D 4m, indre d 2m, dybde 2m. ANMERKNINGER R'es ved ajourføring.
Grunnflata er vel 15-20 kvadratmeter. Høgda over havet er vel 10 meter og draget ender ut i eit austvendt drag som skrår nesten heilt ned i Toskasundet. Avstandane bort til tomtene på bruk 83 og 84 er vel 100 meter nokolunde rett vest. I sørvest er det vel 150 meter bort til den gamle skulestova på øya. På flata er det tatt eit funnførande prøvestikk. Det vart også her påvist eit lag med trekol og brent hasselnøttskal som kan tolkast som eit mogleg kulturlag. Lokaliteten vart først tolka som ein eigen lokalitet, men nærleiken og råstoffa som finnes på lokaliteten gjer det mogleg å sjå funnstaden (lok. 1 og lok. 2) som den av ein større lokalitet. Funnstaden har ein meir komplisert stratigrafi i høve til lokalitet 1. Her har ein eit vel 10 cm tjukt torvlag. Under dette har ein igjen eit vel 10 cm tjukt lag av brun jord. Under dette er eit vel 5 cm tjukt lag av sand og jord, mørkt på farge på grunn av trekol i massen. Dette laget er også funnførande. Under dette eit lag med sand og grus, som ikkje er funnførande.
Funnstaden ser ut til å vera avgrensa til området rundt eit hjortetrakk, og alle funna er gjort i dei opne erosjonsflatane. Prøvestikk rundt i området har ikkje gjeve funn, og lokaliteten får slik ein relativ avgrensing på vel 50-80 kvadratmeter. Stratigrafisk synest det å vera i øvre del av gruslaget under lyngen at funna er gjort. Det er ikkje gjort funn lenger ned slik at ein her har ein relativt steril undergrunn. Djupna på denne varierer med bergkollane.
Lokaliteten kalles lokalt "Gammelgården" og er beskrevet av H.D. Bratrein i samlerapporten Vannatur 14/8-73 ("Helgøyprosjektet"): "Lenger utover, forbi det grønne naustet (det ytterste), er lokaliteten "Toften" og her er endel tufter nedfor veien (nå overgrodd). Her er funnet mye krittpiper, og etter sagnet kom folk hit fra fjordene og dreiv loddefiske om våren, og hadde rorbuer..." Bratrein har beskrevet lokaliteten under gården Kammen men det må være feil fordi lokalkjente/flyfoto viser at naustene der er røde. Det grønne naustet passer derimot med Mellomjorda (ble lokalisert ved kontrollregisteringen ved hjelp av kjentfolk, men naustet er ikke lenger grønt). I G.Bu og S.With`s registrering av lokaliteten 7.7.1976 fremgår følgende beskrivelse: "Det var fortalt at her hadde det vært tufter, nå er alt rydda bort og lagt i åker. Krittpiper, keramikk og glass er funnet i begge åkerlandene", jf. tidligere Id 74765/nå slettet som dobbeltregistrering i Askeladden. Ved Inger Marie Holm-Olsens registering av lokaliteten 21.5.1977 ble lokaliteten registerert som tre hustufter, jf. enkeltminne 1 - 3. I tillegg fremgår det av hennes beskrivelse at; "Ovenfor veien er flere små hauger som kunne tenkes å være gravhauger". Hustuftene 1 - 3 vurderes som etterreformatoriske levninger ved kontrollregistreringen (usikkert). Enkeltminnet 4 gjelder funn av et halvkuleformet spinnehjul i et potetland Ts9451 (sannsynlig plassering lokalisert ved kontrollregistrering 2012). Lokaliteten har trolig opprinnelse i jern- eller middelalder, men utbredelse av kulturlag og kulturlagenes alder forutsetter nærmere avklaring.
Lokaliteten ligg på ein flate vel 15 meter over havet. Det er tatt eit funnførande og to negative prøvestikk på flaten. Det er berre gjort eit funn av bergkrystall, og funnstaden må difor tolkast som liten og ikkje særleg funnrik. Det kan vera grunn til å sjå funnstaden i samband med lokalitet nummer 3, der denne kan vera ein mindre utkikksplass i samband med stoppen på lokalitet 3. Stratigrafien på lokaliteten viser ei todeling mellom torv og sand/grus, der det nedste laget er funnførande.
Lokaliteten ligg i eit sørausthallande drag som strekker seg frå vel 15 meter over havet og ned til dagens nivå. Det er tatt 9 prøvestikk i draget der 5 er funnførande. Spreiinga på dei funnførande prøvestikka viser at heile draget har vore nytta som buplassområde. Det er likevel truleg at ein har hatt fleire bruksfasar då nivåforskjellen er på vel 10 meter. Funnstaden er stor og utgjer eit areal på mellom 500-600 kvadratmeter. I toppen av draget er det observert ei kvartsåre som kan vera nytta til råstoffutvinning. Øvste lag er eit torv- og lynglag, som med røter utgjer vel 25 cm. Under dette eit finkorna kolhaldig lag på mellom 5-25 cm. Under dette har ein i prøvestikk 1, 2, 3 og 5 eit brunleg jordlag som ein ikkje finn att i prøvestikk 5 (4?); her er det steril sjøsand under det funnførande laget. Jordlaget i dei andre prøvestikka er funnførande. Laget under dette er enten steril strandgrus eller berg.
UTSTREKNING Samling gravhauger Ø-V 80m, N-S 15m. Lengst V:1. Rundhaug. Av leirblandet sand. Jevnt avrundet profil, klart markert, noenlunde vel avgrenset unntatt i NØ, hvor den virker noe utflytende. I midtpartiet et dypt krater, d 2m, dybde 1m, sannsynligvis gravd til bunns. I SØ-kant av haugen en inngravning mot NV, 2x0,75m, 1m dyp, en lignende inngravning også i NØ, l 2m (NØ-SV), br 1-1,5m, st dybde 0,8m. Gressbevokst med einstape og enkelte mindre rognebusker. Flere større stubber. Inntil Ø-halvdel ligger en del kvist. D 8m, h 0,8-1m. 15m SØ for 1:2. Rundhaug, som 1, men mer brattsidet. Avgrensningen bortpløyd, unntatt i V. Klart markert i terrenget. Midtpartiet ødelagt av stort rundt krater, d 3m, dybde 1,5m, sannsynligvis gravd til bunns. Et par større stubber, et par mindre bjørkebusker. D 8m, h 1-1,5m. 12m Ø for 2:3. Rundhaug, som 2. Klart avgrenset i N, forøvrig pløyd helt inn- til. Toppen avflatet. Sjakt gravd fra SSV-kant inn mot midten, l 5m, br 2m, dybde inntil 1,5m. Grevlinghi i Ø-kant. Vegetasjon som 1. D 13m, h 2m. 5m Ø for 3:4. Rundhaug, som 2. Krater i sentrum, tvm 2,5m, dybde 1,5m, gravd til bunns. N-re del skadd av to inngravninger. Mål på inngravningene umulig å fastslå fordi de er delvis skjult under større dynger kvist. D 9m, h 1,5m. En haug fjernet etter at Edv Bull registrerte området i 1930.Det ser ikke ut til at bulldozerarbeidet har skadd haug 1 og 4.
Samling gravhauger N-S 40m, Ø-V 20m. 1m S for ØNØ-VSV-gående gårdsvei til bruket Evjubakken:1. Rundhaug. Av sand og humus. Avgrenset ved en tydelig fotgrøft, maks br 0,6m, dybde 0,3m. Denne er noe beskåret av vegkanten mot N. I S overkastet en del masse. Haugen er tydelig i terrenget. Jevnt avrundet profil. Dypt NNV-SSØ-orientert krater gravd til bunns, l 1,7m, dybde 0,6m. Masse herfra tydeligvis kastet over S-siden. Tett ung granskog. D 6m, h 0,8m. Kant i kant SSØ for 1:2. Rundhaug. Av sand. Avgrenset ved meget tydelig fotgrøft i SØ-lige halvdel - denne har en br inntil 1,5m, dybde 0,8-1m. Sidene er steile og den ruver i terrenget. Mesteparten av NV-lige halvdel totalt fjernet til bunnen. En skarp, rett skjæring inn til midtpartiet. Her er midtgrop orientert NV-SØ, l 2,5m, br 1,5m, dybde 0,8m. Overflaten forøvrig jevn og pen med unntak av en liten maurtue i V-kant av toppen. Tett granskog. D 14m, h 2,5m. 2 unge grantrær ligger veltet innover haugen fra V. Massen fra NV-siden må være kjørt vekk - haugen kan ha vært brukt som grus- tak. 3m S for 2, forbundet med denne av en 4m br og 0,9m h tange av grus:3. Rundhaug. Av sand. Avgrensning, profil og markering som 2. Brudd på fotgrøften i S i 2,5m br, hvor bru inn mot haugens side. Liten midtgrop som fremtrer som ustrukturert søkk. Forhøyning i N av gammel maurtue. Sidekanten stort sett jevn og pen. Virkert urørt. Ung gran, enkelte furutrær i S-kant. D 13m, h 2m.
UTSTREKNING Gravfelt - antatt utstrekning N-S 65m, Ø-V 25m. På grunnlag av flyfotografier tatt høsten 1977 (gjengitt i Sandefjords Blad fredag 9. september 1977) sees konturene etter et: Gravfelt, bestående av 5 rundhauger. Haugene ligger kant i kant på rekke N-S. Haugene fremtrer på bildet som sirkler med ytterste kantmarkering tydelig. Bildene er tatt før løvsprett og dette er hva man kaller "crop-marks". På årets flyfotografering for ØK kan haugenes konturer såvidt skimtes og her som såkalte "soil-marks" - dvs sporene etter haugene fremtrer fra lufta etter harving/såing, men før kornet spirer. Eierne kan opplyse at stein er pløyd opp i området. Noe uklare eiendomsforhold, men iflg ØK ligger mesteparten på 2090/3, mens N-lige del ligger på 2090/1. Nå er begge parsellene dyrket under ett.