Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Steinalderlokalitet påvist gjennom prøvestikking. I tre prøvestikk ble det gjort funn av flint. Tilsammen ble det gravd 8 prøvestikk i området. De positive prøvestikkene ligger inntil en bergknaus. I et av de negative prøvestikkene ble det også funnet trekull. Funnene består av en vannrullet propellretusjert bor i flint, vannrullet avslagt i brent flint og et vannrullet avslag i flint. Trekullaget i det ene prøvestikket, samt funn av brent flint kan tyde på en transkredert boplass fra steinalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass. Skal være flere gammetufter i dette området. Fra 1700-tallet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetufter, ikke gjenfunnet. I lia på østsiden av Åsvatnet, på vestsiden av bekken fra Svarttjønnin.
Mindre kullgrop. Gropen ligger 18 m sør for skillegjerdet (trågjerdet) mot Aksland og ca. 35-40 meter sørvest for en liten foss som kommer ned fra berget i nord. Kullgropen er ikke målt inn nøyaktig med GPS.
Strukturane synes klart avgrensa til sjakt 7 mellom sjakt 6 og 8 og ligg på ei naturlig flate. Sjakt 7 var 70 m lang. Dyrkingslag og ardspor var synlig frå 8-25 m og ei kokegrop låg inntil profilkanten i S ved 19 m. Kokegropa vart C14 datert til 510-380 BC (yngre bronsealder-førromersk jernalder). Frå 27 m var det mykje stor jordfast stein. Undergrunnen var gulbrun grusblanda sand. Fleire store steinopptrekk fylt med dyrkingsmasse var klart synlige og syner at flata har vore rydda med tanke på oppdyrking. Det vart påvist to klare dyrkingslag under matjorda. Frå 25-45 cm var eit lyst brungrått sandblanda organisk lag med noko kol. Mellom 45-55 cm var eit mørk grått kolhaldig sandblanda lag. Det vart teke kolprøver frå begge dyrkingslaga. Det nederste laget er C14 datert til 510-380 BC (førromersk jernalder).
Beskrivelse fra lokalitet:
Fornminne: Boplass. Boplassen/aktivitetsområdet har lav funntetthet og er ikke endelig avgrenset.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass eller aktivitetsområde fra yngre steinalder. Funntettheten er lav, og det er grunn til å tro at også de negative stikkene ligger innenfor boflaten. Det betyr at lokaliteten iallfall er 2000 m2.
Steinalderlokalitetet påvist gjennom prøvestikking. I et prøvestikk (PS4) ble det gjort funn av 5 flintartefakter, blant annet 1 kjernefragment av flint, 2 avslag, 1 fragment av smalflekke med bruksretusj og 1 stykke brent flint. Lokaliteten ble ikke grundig avgrenset med negative prøvestikk og avgrensingen av lokaliteten er basert på topografiske forhold. Antatt størrelse på lokaliteten er omtrent 15 meter i nord-syd retning fra munningen av kollene, og 10 meter i øst-vest retning der hvor prøvestikket ble tatt.
Ildsted funnet i sjakt 11. Sjakt 11 er gravd i retning øst-vest, og ildstedet ble påvist i den østlige delen av sjakten. Området ble undersøkt i forbindelse med reguleringsplan for Universitetesområdet, men ligger utenfor selve planområdet. Sjakt 11 ble åpnet da det er rapportert funn av en "ringformet" steinmur i dette området. Denne strukturen ble påvist under tomtegraving i 1976, og samtidig fjernet. Det blir imidlertid påpekt at det fortsatt sannsynligvis er spor av strukturen under steingarden nord for sjakten som ikke ble rørt. Det sies også at det skal ligge en runestein evt. bautastein et eller annet sted i steingarden. I tillegg er det også gjort funn av flint og 20-25 kvartsittbryner ved pløying på marka nord for sjakten. Ved registreringen ble det også gravd 12 sjakter på marka sør for sjakt 11. I disse sjaktene ble det ikke registrert automatisk freda kulturminner.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tilnærmet oval, 3,2 meter lang og 2,8 meter bred, 20-25 cm dyp med flat bunn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En liten kullprøve fra under de skjørbrente steinene i midten av ildstedet ble sendt til NTNU for AMS radiokarbondatering. Alle kullfragmentene identifisert av H.I. Høeg var fra furu. Prøven ble datert til 3575+-40 BP (1950-1880 BC; TUa-7498). Denne dateringen er samtidig med gressbakkentuftene på kysten, men den sanne datoen kan være noe yngre siden det "gamle tremateriale" problemet ikke kan utelukkes.
Fjøremannsanlegg / Fjæremannsanlegg i Bjørnavågen, like ved utløpet for Fjellvassdraget. Både nord for, aust for og sør for denne vågen er der spor etter tufter, båtopptrekk og andre anlegg som kan knyttast til fjøremannstradisjonen. I følgje informant er her godt fiske, særleg med tanke på laks som går forbi, inn til Fjellsklypa og vidare opp vassdraget.