Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble åpnet 5 sjakter, og det ble gjort funn av en steinalderlokalitet i form av et funnførende kulturlag. Funn av ca 10 biter flint, hvor mesteparten er avslag, men også et flekkefragment og en mulig skraper. Kulturlaget ses tre plasser, og synes avgrenset med en størrelse på 5 x 1,5 m, og lokaliteten anslås ikke større enn 100 kvm. Lokaliteten ble ikke undersøkt nærmere i forbindelse med E6-utgravningene, og det er uklart om den er fjernet i forbindelse med utvidelsen.
Steinalderlokalitet. Løsfunn av flint i strandkanten gjort ved flere anledninger.
2006: Funn av fire flintavslag og en skraper av flint i vannkanten. Lokaliteten er ikke avgrenset.
1977: Funn av to flintavslag på stranda. Registrert som Rødenessjøen I.
Fylkeskonservatoren, juni 2014: Opplysninger om Lindbloms registeringer fra topografisak arkiv kjent og tilført denne lokaliteten (se under enkeltminne 2).
Under arbeidet med sin mastergradsavhandling, undersøkt Inge Lindblom i 1977 etter spor fra eldre steinalder langs Halden-vassdraget mellom Brekke Sluser og Skirfoss. Det var da få spor etter nøstvet-boplasser i indre Østfold. I Lindbloms avhandling om "sesongflytninger og økologisk tilpasning under mesolitikum i Østfold" var det viktig å få på plass hvorvidt det var boplasser i dette området.
Fra 15.-22. juli 1977 jobbet Lindblom og student Bente Amundsen 12 timers dager fra båt utleid fra Haldenvassdragets fløtningsvesen. På vei nordover ble østsiden av vassdraget undersøkt, og vestsiden på vei sørover. En satt da i baugen på båten med undervannskikkert for å velge ut hvilke strender som skulle undersøkes. Der det ble funnet flint i utvaskingslaget på stranda, ble det lett videre. Ble det funnet to flintavslag i løpet av 10 min, ble det satt i gang med sålding. På sandstrendene der det ble såldet, ble det også tatt prøvestikk i områdene bak stredene. Det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene.
I alt ble det funnet 26 steinalderlokaliteter, hvorav 7 i Aspern, 5 i Aremarksjøen (Ara), 7 i Øymarksjøen og 7 i Rødenessjøen.
Skålgropsfelt med nyere tids ristninger.
1988: Feltet består av to deler, begge glattskurte svaberg, adskilt av torv. Huggingen er etter all sannsynlighet skjedd i flere omganger. Feltet er et spennende eksempel på kombinasjonen skålgroper/ "skrivarstein", og den daterte kartusjen er et viktig lokalhistorisk monument.
Gruppe A: Denne delen av feltet har flere figurer, hugget i forskjellige teknikker. 7 presist prikkhugde skålgroper, et kvadrat med tynne skarpe linjer og flere figurer og innskrifter med en litt upresis, bustet kontur og ujevne bunner, antagelig fra nyere tid.
Gruppe B: Den ene delen er en enkeltstående, presist hugget ristning fra nyere tid med årstallet 1742.
2007: Lokaliteten må beskrives som omfattende og består av flere felt med ulik datering på samme bergflate. Det er 41 skålgroper, 1 større prikkhugd flate, 3 polerte knuseflater, 16 ubestemmelige figurer, 9 prikkhugde skyer/formasjoner, 1 ildsted, 1 risset rektangel, 6 bokstavrekker og enkeltbokstaver og et 20-talls usikre, sterkt forvitrede fotsåler. I ytterkant av bergflaten mot SV og SØ finnes to nyere inskripsjoner som begge er datert. Det er en inskripsjon fra sølvverkstiden (1742) og en nyere inskripsjon med tallet 1912.
Bergflaten er 8 m bred og 12 m lang, består av 87 registrerte elementer.
2021: Lavt berg i gårdstunet med flere forskjellige former for ristninger, figurer og innskrifter. Bergskjæret er omgitt delvis av gressplen og delvis av en gruslagt gårdsplass. Det står flere blomsterpotter på og rundt berget, og ut mot innkjøringa er det lagt flere store steinblokker som beskyttelse mot kjøring. Bergflata er i relativt god stand, den er preget av vanlig forvitring, men har også store områder med bevart isskurt overflate. Det er en stor avskalling ved bergets høyeste punkt (beskrevet som ildsted i 2007).
Ristningene på berget er til dels laget med smale, åpenbart moderne riss og delvis med prikkhugging. Ristningene er åpenbart resultat av flere faser med aktivitet, der den eldste antagelig går helt tilbake til bronsealder eller eldre jernalder, mens de yngste kan knyttes til bergverksvirksomhet og annen aktivitet i området i nyere tid. Ved nærmere undersøkelse kan man skille mellom to typer prikkhugging, den ene har avrundete huggespor, den andre mer kantete og noe avlange. De avlange sporene tolkes som nyere, muligens en etterligning av de eldre ristningene i berget. Men det kan være vanskelig å skille de ulike sporene fra hverandre, og i mange tilfeller er det derfor også vanskelig å avgjøre sikkert om det er snakk om faktiske helleristninger eller nyere hoggespor.
Gruppe A: En stor mengde groper, figurer og prikker på midtre og NV-re del av bergflaten. Det er på denne delen av berget at alle de ekte og usikre skålgropene er hogget, totalt 5-6 av gropene regnes som sikre eller sannsynlige skålgroper. I tillegg er det flere figurer, bokstaver og ansamlinger med prikker.
Gruppe B: En moderne komposisjon SØ på bergflaten bestående av bokstaver, figurer og tegn, inkludert årstallet 1742.
Gruppe C: Et våpenskjold med en innskrift datert til 1919 inn mot huset SV på bergflaten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Enkeltliggende kullgrop
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop med delvis voll. Kull i bunnen. Nedgravning:1,3x2m. Dybde: 0,5m. Orientert Nord-Sør.
Lokalitet med rydningsrøyser i nærheten av middelaldersk gårdsanlegg (97130). Høyset konsentrasjon av rydningsrøyser nærmest gårdsanlegget, mot øst ligger røysene mer spredt. Noen av røysene kan være fra nyere tid, disse er merket som uavklart. I tillegg til de innmålte røysene er det en stor, avlang rydningsrøys som ligger langs et gjerde, langs kanten av et jorde i den vestre delen av området som er lagt opp i nyere tid. Røysene varierer i størrelse fra 1,5x1,5 meter og opp til 3x4m. De fleste ligger rundt 2x2m. Innmålingene er svært omtrentlig, da det var vanskelig å måle i den tette skogen som vokser i området.
Flateavdekket område på 2320 kvm. Her ble det registrert 84 anleggsspor. Ingen klare rekker av stolpehull eller lignende. 6 klare kokegroper, 2 mulige kokegroper, 2 mulige rester av ildsted, 2 mulige rester etter grophus. Dateringer mellom yngre steinalder (BC 2460-2045) og eldre jernalder (AD 895-1020), med en viss konsentrasjon rundt førromersk jernalder.
Beskrivelse fra lokalitet:
Terrenget heller svakt mot nord. Lokaliteten avgrenses av berg i vest og funntomme prøvestikk i sør. I nord avgrenses lokaliteten også av funntomme prøvestikk, og undergrunnen er svært fuktig i dette området. I øst er det et område med strømledning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det ble funnet ett patinert flintavslag. Avslaget er omtrent 1,2 cm bred, 1 cm lang og 01-0,4 cm i tykkelse.
1963: Rund røys. Klart markert, bygget av rundkamp. Ut fra røysens kant, 3 pakninger med stein - mot N, NV og V - rimeligvis for å fylle bergskorter. I midten svært krater, slik at kisten, som er orientert Ø-V, ligger i dagen. L 1,8m, br i N 0,5m, i S 0,3m, dybde 0,3m. Rent fjell i bunnen med litt jord over. Kistener bygget av fine heller, unntatt i N, der rundkamp er benyttet. Den vender flatsiden inn. En av dekkhellene, 0,8x0,7m,ligger inntil kistens kant i Ø, en annen, 0,9x0,5m, på kraterets kant i N. Røysen er ubetydelig lavdekket. D 14m, h 2m.
1971: Fru Pük melder sommeren 1971 at kisten er ødelagt. Meldt UO ved professor Marstrander.
2023: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Kraftig forstyrret av en plyndrings grop i senter. I den SSØ-del er det laget en sjakt, med tørrmurte vegger. Formen er i en rektangulær form. Rektangulær mål: 1,5 x 4 meter. Høyde: 1,5 meter. Foran "inngangen" har det veltet eller lent seg et furutre over S-lige murvegg. I plyndringsgropa sees en hellekiste tydelig. Lengden på kista er 2,4 meter x 0,5 meter. Hellekiste er orientert tilnærmet V/Ø-retning. Selve plyndringsgropa er ca. 1,5 meter dyp.Diameter: 14 meter. Heide: 2 meter.
Lokaliteten ligger på et naturlig heng i landskapet. Det pågår en naturlig erosjon der sandmasser glir ut under røttene. Det ble funnet flintavslag på et lite platå nedenfor dette henget. Sannsynligvis har dette vært en del av lokaliteten, men det har glidd ut på grunn av erosjon. Lokaliteten avgrenses naturlig av berg i øst og vest av omrotet område og skogsti i nord og funntomm prøvestikk i sør. Lokaliteten ligger rett i nærheten av en annen lokalitet som ble påvist i løpet av registreringen.