Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliteten ligger på et heng i terrenget, der det pågår en naturlig erosjon. Sandmasser, som er eksponert for vær og vind, ser ut til å gli ut under røttene. Stedet er avgrenset av et heng i nord og vest, bergvegg i sør og funntomme prøvestikk i øst. Lokaliteten ligger rett i nærheten og vest for id.100061, som ble påvist i løpet av samme registrering.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rydningsrøys, muligens opprinnelig gravrøys. To andre rydningsrøyser V for denne.
Kontrollregistrering 2014: Geometri oppdatert. Røysa har karakter som en rydningsrøys, men kan ifølge rapport v/I. Holm (2006) opprinnelig være gravrøys og burde bli behandlet som dette. Enkeltminnet ble derfor beholdt som art: "gravrøys".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 8m, Høyde: 1m, Type: Rundrøys ;sirkulær røys med steinstørrelse 40x40 cm. Påkastet mindre stein i nyere tid, gjenbrukt som rydningsrøys. Ligger på berg i overkant av et rydningsrøysfelt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Mulig grav- eller rydningsrøys.
Kontrollregistrering 2014: Geometri oppdatert. Røysa har karakter som en rydningsrøys, men kan ifølge rapport v/I. Holm (2006) opprinnelig være gravrøys og burde bli behandlet som dette. Enkeltminnet ble derfor beholdt som art: "gravrøys".
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: 5x3,5mHøyde: 70cmType: RundrøysOrientering: Ø-V ;Røys/steinsetting med stor stein, påkastet mindre stein og Alunskifer, gjenbrukt som ryddningsrøys.
Struktur 1 ved prøvestikk 17 ligger omtrent midt mellom bergveggen i øst og et gult hønsehus i vest. Strukturen ligger lengst nordvest i planområdet. Kostruksjonene består av trekull og stein, og ser ut til å danne et hjørne. I forhold til profilen ser den ut til å gå omtrent 18 cm i dybden. I prøvestikk 10 ble det funnet et flintavslag av lys grå/gråbrun grov flint. Prøvestikkene rundt var funntomme. C14-datering fra struktur 1: BC 755-380 (lab.ref. NTNU: T-19087). Kokegrop S2 er C14-datert til BC 920-825 (lab.ref. NTNU: T-19088).
Haugen er bygd opp av jord. Rund, markert form. Det er tatt ut masser på tre steder i den østlige og nordlige delen av haugen. Gravhaugen har en diameter på 8 meter. Den er 70 cm høy.
Registrering: Maskinell søkesjakting i dyrket mark, og det ble registrert et ildstedlignende anlegg og en kulturlagsrest. De to anleggene ligger nær en berglnaus like inntil E6, og representerer trolig et mindre aktivitetsområde med uviss forhistorisk datering. Lokaliteten ble ikke undersøkt nærmere i forbindelse med E6-utgravningene, og er i dag trolig fjernet.
Helleristningsfelt.
2004-2005: 4 ristningsgrupper som består av totalt 5 skipsfigurer, en udefinert figur og 14 skålgroper. Eksisterende E6 hadde skåret seg gjennom bergknausen, og den nærmeste figuren befant seg kun 1-2 m fra den loddrette veggen ned mot veibanen. Det finnes også nyere tids ristninger i området, både i umiddelbar nærhet til bergkunsten, og noe lengre unna. I forbindelse med utbyggingen av E6 ble helleristningsfeltet tildekket.
Gruppe A består av tre skipsfigurer, en menneskefigur, en udefinert figur og en skålgrop.
Gruppe B består av en enlinjet skipsfigur, 1 mulig fotsålefigur og tre skålgroper.
Gruppe C består av tre skålgroper på en flate 3-4 meter NØ for gruppe 2.
Gruppe D består av 13 klart definerte skålgroper på en berghylle 3 meter N for figur 1 (gruppe A).
Gruppe E er en flate med innrisninger fra nyere tid, ca. 4,5 m SV for gruppe B.
Tom Haraldsen registrerte deler av figurene og ledet en arkeologisk prøvegraving ved feltet i 1977, i forbindelse med anleggelsen av E6. Det ble gjort funn av kulturspor i form av fire flintavslag, en skraperlignende flintgjenstand, kokstein og trekull, det er imidlertid uvisst om aktiviteten har vært tilknyttet helleristningsfeltet.
Fangstanlegg for rein med minst fire gravde fangstgroper. Gropene ligger på rekke, orientert sørsørvest - nordnordøst. Den sørligste av gropene ligger rett nordøst og nordvest for to hytter, mindre enn 50 m fra hyttene.
Boplasspor i dyrka mark; kulturlag, grav, husområder og kokegropfelt.
Registrering, ØFK 2002: Maskinell søkesjakting i dyrket mark, og det ble registrert 29 forhistoriske anlegg i form av stolpehull, kokegroper, ildsteder og kulturlag. Det ble sjaktet på vestre side av E6, og lokaliteten er antatt å fortsette også på østsiden. En tilleggregistrering på østsiden resulterte også i funn: Denne lokaliteten har fått ID 106269, og er beskrevet som Lokalitet 23b.
Utgravning, KHM 2004: Det ble foretatt utgravninger på begge sider av E6, og denne beskrivelsen omfatter lokalitet 23 i Varia 67. På lokaliteten ble det funnet et kulturlag med grav fra yngre bronsealder, samt en rekke bostningsspor. Kulturlaget med graven utgjorde etter flateavdekkingen en 6 x 7 m stor og 0,5 m høy forhøyning. Anlegget er tolket til å være rester av et ødelagt og overpløyd gravanlegg fra midten av bronsealderen. Hele anlegget inneholdt fyllmasse og strukturer, som ildsteder og stolpehull, med et tidsspenn fra senneolitikum til førromersk jernalder. I anlegget ble det i tillegg gjort funn av brent leire, brente bein, keramikkskår, et beslag i bronse, et mulig vevlodd m.m. En sentral nedgravning er tolket til å være en plyndret grav (C14 datering brente bein: BC 1000-905). Bosetningssporene på lokaliteten består primært av stolpehull, ildsteder, kokegroper og enkelte grøfter. Det var ikke mulig å skille ut konkrete hustolkninger. C14-dateringene av disse strukturene spenner mellom BC 1210-1015 og AD 265-420. Bosetningssporene, sammen med det ødelagte gravanlegget, tyder på at området har vært intensivt brukt over en periode på om lag 1300 år. Deler av lokaliteten er høyst sannsynlig ødelagt av eksisterende E6, og lokaliteten er heller ikke fullstendig avgrenset mot S. Deler av lokaliteten er dermed fortsatt automatisk fredet.
Registrering: Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble funnet aktivitetsspor i form av kulturlag inneholdende keramikk og brent leire. Det ble antatt at lokaliteten er avgrenset innenfor et område på 1600 kvm. I tillegg ble det antatt at lokaliteten ikke ville komme i konflikt med utvidelsen av E6, og den ble heller ikke nærmere undersøkt av Kulturhistorisk museum, og er dermed fortsatt automatisk fredet.