Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ei funnførande sjakt utgjer lok. Lok er ikkje avgrensa. Sjakt 1: 3,5x17,5 m, 20-40 cm djup.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Det vart påvist fleire fyllskift, 9 kan tolkast som sannsynlege stolpehol.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravhaug beliggende ytterst på en forhøyning i terrenget.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diameter: ca 11 m. Høyde: ca 1, 20 m fra Ø, flater ut i N hvor den kun er ca 0,50 m.Type: Rundhaug. Attributter: Plyndringsgrop i sentrum ser noe rektangul¿r ut, 3x1,50 m, 0,50 m dyp, 2 store synlige steiner.
Frå Per Fett, 1954: "Mannarøysi" 11 x 12 m vid, 2-3 m høg, med eit søkk i midten, 5-6 m breitt og l/2 m djupt. Ligg på Syreflot på dyrka mark på ein terrassekant ein 50 m frå stranda og 120-130 m N for husa.
Gravhaug, steinblandet jordhaug med gedigen plyndringsgrop. Diameter haug: 12 m. Høyde: 0,60 m. Type: Rundhaug. Attributter: Plyndringsgrop, ca 6 m i diameter, dybde ca 1,20 m. Steiner kjennes med jordbor i kanten av gropa.
Frå Per Fett, 1954: Røys ligg i furuskog på ein høg knaus i Hovronenoltane eit par hundre meter S for tunet, 150 m o. h. 10 m i tvm., opp til 0,75 m høg, mykje utkasta og nå overvaksen med lyng og mose, men tørr stein i S.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ei funnførande sjakt (2) utgjer lok. To funntome sjakter (1 og 3) avgrensar lok. Sjakt 2 var 3,4x13 m + 3,5x4,5 m, 30-35 cm matjord.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sjakt 2. Stratigrafi: Øvst 20 cm matjord, 24 cm rasmasse, 3-4 cm mørkt sandjordlag med trekol. Laget forsvann delvis mot NV; heilt i NV kom ein rett på jordblanda grovare rasmasse under matjorda. I utvidinga av sjakta mot VSV og det forlenga området inn i sjølve sjakta, arta undergrunnen seg som kulturpåverka. Restar etter mogleg steingard. I og i ytterkanten av steinsamlingen vart det avdekka større trekolhaldige område. Dette kan vera delar av det tydeleg trekolhaldige laget i profilen. Likevel ser det ut til at desse områda inneheld meir kol og er meir markante i forhold til den gulbrune sandjorda rundt. Det tynne kollaget kan olkast som gamal åker, evt kulturlag avsett ved anna bruk av området. Dette laget fans i alle tre sjaktene, tydeleggjort som eit kulturlag i sjakt 2 pga funn av kvartsittavslag. Den moglege steingarden kan ha hatt ein funksjon i ein eldre gardsstruktur.
1966: Åsen faller slakest av mot N, og her finnes forsvarsverkene. Det synes som det bare er en sammenhengende mur samt enkelte murarmerfra denne. Muren begynner på åsens NV-ende 100m NV for vannreservoaret. Den går i en slak bue mot Ø, hvor den følger en bratt berghylle, er nokså uklart markert, men tydelig, overtorvet, noe utrast, br 1-3m, h 0,2-0,3m. L 30m. Den svinger så SSØ-over i l av 20m. Bevaring og mål som foregående strekning, men 10m SSØ for "dreiningspunktet" blir den meget klart markert, toppet oginnsiden følger en 1m br naturlig kløft, som illuderer som løpegrav. Indre murhøyde 1m. Løpegravens l 15m. Etter at muren har gått i SSØ-lig retning, bøyer den av mot ØSØ. På dette punkt i mindre kløft, halvkretsformet fremspring med meget kraftig mur. Utstrekning diamentralt på hovedmuren 10m NNØ-SSV. Hovedmuren går så i ØSØ-lig retning i en l av 18m til inngangen. Her har muren rett utside, slakt skrådd innside. Ytre h 1m. Inntil murens utside og inngangen halvsirkelformet fremspring, bestående av sammenhengende steinlag. Utstrekning diamentral på hovedmuren 4m (ØNØ-VSV). Inngangen er ikke klart markert i det det er rast ned en del stein fra muren på hver side. Anslagsvisbr 2m. Det synes å ha vært et tilsvarende fremspring på inngangens ØSØ-side. Her går muren i SØ-lig retning i l av 11m. Nokså nedgrodd. Svinger så ØNØ-over i en l av 14m, hvor den går overen hylle for å fortsette ved dennes fot, hvor et nytt halvsirkelformet fremspring utstrekning diamentralt på hovedmuren 5m (NNVSSØ). Hovedmuren går så NNØ-over i en l av 9m. Her 6m l fremspring til NNØ-pynten av liten knaus. Hovedmuren derimot dreier mot N og går i l av 25m. På denne strekning danner den en slags "S" og består til dels av meget grov stein. I N-partiet er lendet lett å forsere, så her er muren styrket med en utvidelse på innsiden, den er nokså nedgrodd og derfor vanskelig å beskrive nærmere. Muren går så ØNØ-over i en l av 14m, bøyer så SØ-SSØ-over i en l av 36m. Her tildels mindre overtorvet. Men i SSØ-enden er en mindre hylle med tett lyng og mose og her kan steinene være skjult. Her synes muren å slutte.25-30m SØ for murens slutt går en kløft i retning NNØ-SSV. NNØenden ender i en bratt skråning. Likevel kan det virke som om kløften har vært stengt med 3 sperremurer med 15m's avstand mellom hver. Men disse kan også være naturlig ur. Muren består av mellomstor - stor bruddstein og rundkamp, dener som nevnt, temmelig overtorvet i mesteparten av sin utstrekning, enkelte steder er bunnvegetasjonen mindre kraftig. Muren er tildels lite oversiktlig pga kratt og frodige trær.Murbr er gjennomsnittlig 2-3m, men på åsens NØ-side er den bortimot 5m br. Murh gjennomgående 0,2-0,3m, men partivis inntil 1m (se foran). Det synes merkelig at det ikke er spor av forsvarsverker på åsens S-side, som riktignok er bratt, men dog forserbar. Her er imidlertid spor av skjerping. På samme side, men noe mer mot Ø er det murer av meget grov bruddstein, muligens skanseverker fra nyere tid.Det indre borgområdet er nokså sterkt kupert med frodig vegetasjon av blandingsskog. Bunnvegetasjon er overveiende gressmark med en del lyng og mose innimellom. Det synes ikke å være noen mulighet for å samle vann. Imidlertid kan skjerping ha forandret terrenget. Iflg ØO s 52 f u Romsås lå det på toppen av åsen en røys, d 6m, muligens varde. Den finnes ikke mer og er rimeligvis fjernet ved bygging av vannreservoaret.
2011: Tilgjengelighet/tilrettelegging; turterreng og parkering i tillegg til skilt.
2020: Forsvarsanelgg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert på en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med kupert topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i V, S og Ø, og går slakt ned i retning N. Muren (enk.2) avgrenser platåets N-del. Det finnes også en mur (enk.3) ved en terrasse i Ø-del. Platået er kupert og utfordrende å topografisk avgrense. S-del av platået ligger høyere i terrenget og er kraftig forstyrret av en større tank/vannbasseng (enk.13). Det finnes mye nyere tids aktivitet i området, i form av steinbrudd/skjerp (enk.4-12). Høyeste punkt er 176 moh, og det laveste punkt er 130 moh. Tilsvarer en høyde på 46 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 194 meter.
Frå Per Fett, 1954: "Storhaug", røys på ein framskoten bergrygg med tunt jordlag vel 100 m NNV for tunet. Om lag 12 m i tvm., 1/2-1 m høg. Tilkøyrd litt rydningsstein, elles truleg urørd.
Frå Per Fett, 1954: Røys på ein bergknaus ein 20 m NO for same løa. 5 l/2 m i tvm., 1/2 m høg eller vel det. Bygd av hovudstor rullestein, litt omrota og søkk i toppen.