Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rydningsrøysene er av ein type som på Austlandet er datert til førhistorisk tid eller mellomalder. Røysene er såleis truleg automatisk freda. Det er meir usikkert om steinstrengen og den lange åkerreina er automatisk freda kulturminne.
To funnførande sjakter utgjer lok., sjakt 1 og 5. Tre funntome sjakter i A og NAavgrensar lok. den vegen. Funn av ein mogleg gravhaug og ni moglege kokegroper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ei funnførande sjakt utgjer lok. (sjakt 3).Hovuddelen av sjakta var 19x4 m stor, med ein utstikkar mot NA på 6x5 m. Matjorda var mellom 80 og 100 cm tjukt. To funntome sjakter avgrensar lok. (Sjakt 1 og 2).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I sjakt 3 vart det påvist 7 strukturar, utan tolkning. Dei inneheldt trekolhaldig humus blanda med fin sand. Dei var runde og ovale - enkelte ujamne i kanten. Storleiken varierte mellom 70 og 140 cm i diameter. Dei to snitta strukturane var 35 og 40 cm djupe. Den fyrste var jamn i kanten og kan vera eit stolpehol. Det vart funne eit avslag i mørk skifrig kvartsitt med mogleg retusj ved utvasking av kolprøven frå fyllskiftet. Lok. var vanskeleg å vurdera sidan spora var vanskelege å tolka og usystematiske. Kvartsittavslaget kan tyda på steinbrukande tid.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tre funnførande sjakter utgjer lok. Lok. er ikkje avgrensa. Sjakt 1 låg ca 3 m S for ein del av åkeren som ikkje er dyrka opp. Der står det nokre gamle frukttre og ligg ein del rydningsstein. Den tredje sjakta låg parallellt med og 9,5 m frå gjerde mot gbnr 16/1. Det var ca 19 m frå den S-lege enden av sjakta til gjerde ut mot Mo-vegen, dvs veg 272. Retning omtrent SV-NA.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sjakt 16/5-1. Tre strukturar påvist; eitt mogleg stolpehol og to mindre sikre. Det eine var 40 cm i diameter og 40 sm djupt. Eit anna var noko meir utflytande i form og ca 20 cm djupt. Sjakt 16/5-2. Her vart det funne eit usikkert stolpehol og ei mogleg rydningsrøys. Fyllskiftet var 40-50 cm i diameter (ovalt) og 15 cm djupt. Den moglege rydningsrøysa inneheldt større og mindre steinar og var ca 2 m brei. Funn av brent leire, evt. keramikk. Sjakt 16/5-3. Trekollag i botnen av sjakta - i ei forseinking.
Frå Per Fett, 1954: Røys på Sjolehaugen, 25-30 m N for gamle sjoarvegen. 11 m i tvm., 1 3/4 m høg over kanten i NV, truleg om lag 1 m djup i midten, skrår mot nord. Søkk i toppen 2 x 1 x 1/2 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ei funnførande sjakt utgjer lok. (sjakt 2). Ei funntom sjakt (sjakt 1) avgrensar lok. Den vart lagt inn mot grensa mot 16/5 og berre 6 m frå hekken som veks her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sjakt 14/1-2. Funn av 4 moglege stolpehol og eit eldstad/kokegrop. Dei to snitta stolpehola var 50 og 40 cm i diameter og 20 og 15 cm djupe. Dei var truleg steinskodde. Dei to andre stolphola var 70 og 45 cm i tverrmål. Eldstaden var 95x75 cm. I matjordlaget ved sjakt 1 vart det funne eit mogleg bryne av raudleg sandstein. I sjakt 2 vart det funne ei jarnkule og ei janrnnagle/spikar - begge truleg av nyare dato.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ei funnførande sjakt utgjer lok. (Sjakt 1).To funntome sjakter avgrensar lok. (sjakt 2 og 3). Sjakt 2 vart lagt 25 m SA for innkøyrsla frå E16 til tunet. Sjakt 3 låg ca 35-40 m A for fjøset, berre 17 m ANA for ein telefonstolpe som stod midt ute i åkeren.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sjakt 16/1-1. Det vart påvist tre strukturar. Det eine var ein mogleg eldstad på40-50 cm i diameter. Ein av strukturane kan vera eit stolpehol. det siste, som var noko ujamn i forma og inneheldt trekolhaldig humus, var vanskeleg å forklåra. Den var ca 2 m brei, men stkk inn i profilen, slik at det ikkje var mogleg å seia kor stor den var. Ved struktur 2 vart det funne brent leire.
Fra Per Fett, 1954: Haug om lag 30 m beint O for fk. 9/l. 6 x 7 m vid, 1 m høg. Det er grave eit lite hol, visst nok til ein stolpe for kraftlina som er sett på berg like attmed. I holet ser ein greitt byggemåten: blanda stein og jord med torvdekke.