Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Stor stein som peikar seg ut i området; 6 x 4,2 m. Den har ei hellande stilling og går i A ned i jorda. Det høgste punktet er 1,5 m. På steinen ligg det ei skada jordblanda røys som måler 1,9 x 1,55 m. Høgd 0,2 m. Steinen er dekka av 19 synlege skålgroper. Dei største er 5 cm i tverrsnitt og 1 cm djupe. Resten er mindre og grunnare.
Beskrivelse fra lokalitet:
Jordfast stein med skålgroper.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jordfast stein på 3,5 x 3,3 m og 0,7 m høg. Den ligg i åkerkanten av gamal åker. Det er lagt til ei rydningsrøys ved foten av den SA og N-lege kanten av steinen. På toppen av steinen er det hogge inn 2 groper. Dei er 4 cm i tverrsnitt og 1 cm djupe.
Fra Per Fett, 1954: Haug på flata nett V for løa på bnr. 38, like ved bytet mot bnr. 15. Fin rund haug, 20 x 22 m vid, 3 m høg det syner ikkje ein stein i overflata. Øvste toppen er litt avskaven, elles urørd.
Fra Per Fett, 1954: Haug, ein rest på ein liten kul ein 20 m S for fk. 1/1. Utgraven 1931 (Johs. Bøe). Haugen var bygd som turr røys med tjukt torvdekke omkring eit bergskjer, i minst 10-15 m tvm. Under dei sentrale delane av haugen var ikkje merke etter grav, nær nordkanten var ei mura kiste, 0,75 x 0,5 x 0,5 m, (bilete: Bøe 1930 fig. 23-25 Bakka 1963 fig. 60-61.) med heller over. På botnen låg ei ujamn rund helle, og under den var eit brannflak som også gjekk under veggene på kista. I dette laget var B8200, beltesteinen låg mellom steinane i røysa, knapt ein m frå kista.
Rektangulær grop beliggende på løsmasse i S-enden av N-S gående bergrygg. Det er løsmasser langs ryggens sidekanter. Gropen ligger på en slakt fallende S-vendt flate med furuskog. Det går en sti langs gropas V-side. Gropa er lett synlig, men dårlig markert. Den er 3 x 2m stor og den har lengderetning N-S. Gropa er 0,5m dyp. Det ble funnet noe trekull ved prøvestikk i gropas S-sidekant. Funnet ble gjort omlag 15 cm under torva og i sand.
Fra Per Fett, 1954: Stæleshaug", røys ligg attmed Skjeldusvo på ein framskoten bergknaus like over riksvegen. Fyller toppen av knausen, og er 16-17 m N-S x 15-16 m, 5-6 m høg over kanten i V, men truleg berre 2 m høg over berget, som skrår litt. Søkk N-S langs heile røysa, noko djupt i midten. Eit anna søkk i SV-delen er 2 x 2 x 1 m. B241 må vere herifrå eller frå fk. 8. Schnabel kallar denne haugen for Skjellhaug.
Fra Per Fett, 1954: Røys på ein liten hjall 15-20 m frå stranda om lag 30 m N for Mikkjelskotet, 350 m N for fk. 7. 6 x 8 x 1 m, men har truleg vore større. Mykje utkasta. I midten er eit søkk O-V, 2 x 1 x 1/2 m, som ser ut til å vere samanrasa kiste, mura av kantutt stein. Austgavlen er om lag 1 m høg. I røysa står ei helle på kant, mogeleg dekkhelle, 0,6 x l m.