Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
På eit lite nes som går sørover ut i Svartevatn, aust for bekken, no under vatn, blei det funne 5 flintavslag.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
5 flintavslag, funne på eit nes som no ligg under vatn, aust for bekk.
Beskrivelse fra lokalitet:
Når vatnet ligg nedtappa, ligg det ein sandmo sør for Solbu. 65 m søraust for gjetarhytta og 9 m sør for steinblokk ligg det ei tuft på 1,9 x 4 m, inndela i to rom. Det søre rommet har kraftig grunnmur og bitar av teglsteinar og rustne spikarar og delar av krittpiper. Det nordre rommet manglar nordvegg, men der er are i nordvestre kroa med slaggbitar og skøyrbrende steinar og slagg spreidd omkring. Vest for tufta blei det funne to bryne og 2 bitar av bryne. Rundt heile tufta ligg det skøyrbrende steinar og flint. 1 m sør for tufta ligg det ein nyare eldstad der det blei funne slagg og flint. 16 m vest for tufta ligg hornsteinane etter ei 1,5 x 4 m stor løe. Hustuft/jernvinneanlegg, funn av renneslagg, 1 tilhoggen/slipt stein, 2 delar av ei kritpipe, 1 bit av bly, 2 bryne, 2 delar av bryne og 20 flintavslag. Nokre av funna er altså frå steinalderen og nokre frå jernalderen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funn av renneslagg, 1 tilhoggen/slipt stein, 2 delar av ei kritpipe, 1 stk. bly, 2 bryne, 2 delar av bryne og 20 flintavslag. Noko av dette er nok frå steinalderen.
Gravfelt bestående av 12 gravhauger med et tverrmål opptil ca 15 m, og høyde opptil 2,5 m (beskrivelse ved registrering i 1978). I 1980 ble gravfeltet befart av Anne Karine Sandmo (Universitetets Oldsaksamling): "På østsiden av grusveien til Moland, rett øst for selve Akland vegstasjon, ligger et felt med ni gravhauger, den største 2 m høy og med diameter 12 m, den minste 0,5 m høy og diameter 3 m. Alle har et gjengrodd plyndringshull i sentrum, men den største haugen er også forstyrret nylig. Det gamle plyndringshullet er utdypet".
Fangstgrop, registrering nr. 23. Rektangulær grop, N-S orientert. Mål: L 4 m, B 2 m, D 0,40 m. Voll ut mot Ø. Gress, lyng og bjørkevegetasjon. Finner ikke kull i gropen.
Fangstgrop, registrering nr. 22. Rektangulær grop nesten på toppen av lia med voll ut mot Ø. Mål: L 3,2 m B 2 m D 0,6 m. Finnes ikke kull i gropen. Lyng og gressbevokst.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble i alt anlagt 11 sjakter med ca 3 meters bredde og varierende lengde. I sjakt 4 ble det registrert et ildsted. Det ble tatt kullprøve fra strukturen. Strukturen var ca 45 cm i terning Ø-V, og 40 cm N-S, med en dybde på 14 cm. Strukturen bestod av et grå/brunt lett fettet fyllskifte med trekull. Strukturen har en mørkere nyanse mot vest enn mot øst. I dette fyllskifte var det innslag av et lyst/nærmest hvitt sandlag som ser ut til å være varmepåvirket.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ildstedet var ca 45 cm i retning øst-vest og 40 cm i retning nord-sør, med en dybde på 14 cm. Strukturen bestod av et grå/brunt fettet fyllskifte med trekull. Strukturen har en mørkere nyanse mot vest enn mot øst. I dette fyllskifte var det innslag av et lys/nærmest hvitt sandlag som ser ut til å være varmepåvirket. Det ble tatt ut kullprøve fra strukturen.
Lengde:28 m. Bredde/indre mål: 1,6 m Bredde/ytre mål: 7 m. Dybde:10-70 cm. Nordnord-sørsørøst- gående hulvei, som er en del av et veifar. Hulveien er først synlig midtveis i skråningen og er mulig å følge hele veien opp til den første avsatsen. Etter dette platåeet er det ingen synlige spor etter veien. Det ligger to røyser som er tolket som mulige gravrøyser på toppen av avsatsen. Disse ligger under R112339. Det er ikke uvanlig at eldre ferdselsårer ligger ved gravminner fra bronsealderen og jernalderen. Hulveien har tydelige voller i siste del av sørvestre-ende og hele veien mot sørøst. Relativt plan og flat bunn, noe som kan tyde på at den til tider er blitt brukt som kjerrevei. Veien er støttet opp og forbedret med stein langs kantene på de stedene der veien er som dypest. Trolig var det disse partiene som var mest utsatt for errosjon og utras. I sørsørøstre- del av hulveien er det en forgreining av hulveien som ser ut til å ha fortsatt i retning sør, og mot Tanum gård og Tanum kirke. Denne strekningen er omkring ti meter lang. Øst for hulveien er det et parallelt spor som er noe svakere markert med en bredde på omkring 1,2 m., men har likevel tydelige voller. Dette var trolig en alternativ rute når ¿hovedveien¿ ble for errodert og vanskelig å forsere i dårlig vær. Det var ikke uvanlig å velge en annen vei, for eksempel noen meter til siden, når det ble nødvendig. Rutene kunne bli vekslet på ut fra årstidene. På et historisk kart fra 1882 er ikke hulveien avmerket som et veifar. Det er derfor sannsynlig at veifaret på dette tidspunktet ikke var i bruk for allminnelig ferdsel.Hulveien ligger på mellom 128-132 moh.
Kullgrop/ev. fangstgrop. Reg. nr. 25. Sirkelrund grop med moll mot SØ. Mål: diam. 3,3 m, D. 1,1 m. Kull i gropen. Ligger rett ned for skråningen for fylkesvegen, ca 9 m ned for vegkanten, på Ø-siden. Gammel kjerreveg går like V. Gress, lyng og bjørk.
Fangstgrop, reg. nr. 27. Sirkelrund grop med voll mot Ø.N og S. Mål: Diam. 3,5 m, D. 0,8 m. Voll B. ca. 1,4 m utv. H 1,2 m. Finner ikke kull i gropen. Ligger 14 m Ø for fylkesvegen.