Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstanlegg 1. Ca 1km sør for Ramsjøen ligger en stor terrasse avsatt under istiden. Terrassen er ca 300m bred og tvers over denne terrassen går en sammenhengende rekke av fangstgraver som på en effektiv måte har sperret hele området. Her ligger i alt 9 fangstgraver med 20-30m mellomrom. Man må anta at det har vært en eller annen form for sperrer mellom disse gravene slik at det ble umulig for dyr å passere unntatt i åpningene der gravene ligger. Gravene er svært dype og godt bevart. En tursti i systemet ¿Barnas verden¿ passerer mellom gravene.
Massefangstanlegg. Fra Ramsjøen går det en fjellkløft opp mot Ramshøpiken ca 5km S for Ramsjøen. Denne kløfta gjør en sving mot V like oppunder toppen samtidig som terrenget stiger bratt. Her ender kløfta i en loddrett vegg det ikke er mulig å forsere. Rein som ble jaget oppover denne kløfta har ikke kunnet se hindringen før det var for seint. Det er lagt opp steiner på sørkanten av denne kløfta som må ha ledet reinen inn i denne fella. Steinene som er lagt opp kunne samtidig skjule skyttere som på dette viset kom på kloss hold av de reinsdyrene som var trengt sammen i enden av kløfta. Slike massefangstanlegg er svært sjeldne. Det er knapt registrert maken noe sted i Trøndelag. Dette anlegget sammen med de andre gravene som ble registrert ved Ramsjøen forteller om en storstilt jakt på rein som har vandret fra Trollheimen over mot Gisnadalen og trolig videre over mot Orkelsjøtraktene. Dette trekket må i eldre tider ha vært omfattende. Flere graver i Gisnadalen og ikke minst det omfattende systemet som liger mellom Oppdal og Fagerhaug er klare vitnesbyrd om dette. Ingen av gravene som er registrert i denne omgangen er datert. Vi vet med andre ord ikke hvor gamle de er eller om det har vært flere faser i driften.
Fangstanlegg 2. På Sørsiden av Vidalsbekken som renner ned på vestsiden av Ramsjøen ligger et fangstanlegg langs bekken fra fjellfoten øverst i lia ned mot vannet. Anlegget består av 13 graver orientert N-S. Gravrekka har effektivt sperret et trekk som må ha gått på vestsiden av Ramsjøen. Mellom grav nr 10 og 11 er det et opphold i gravrekka på ca 100m. Her er det en skråning og litt ulendt terreng. Ellers er avstanden mellom nabogropene 7-30m. Også her må vi anta at det har vært sperregjerder mellom gropene. Den 7. gropa i systemet var ganske utydelig, ellers er gropene til dels godt synlige og bevart.
Haug ligger på et sted som hette Haugen, nå inne i grøntområdet for et stort bolighus. Den er nå 24 m i tvm, og 1,5 m høg, men har vært overpløydd og er visselig sterkt utjamnet. Den "skal være oppgraven" "for endel Aar siden" før 1779 og der ble funnet jernvåpen. Ettergraving før 1910 (Haakon Shetelig) konstaterte gravhaugen, men gav ikke funn. Det er uvisst hvor Barsnes har det fra at her var "ei hovdingegrav fra det 5-6 hundradaret."
Fetts fk. 3/l. Røys. Ligger i planteskog SO for Isdalsvatn (nå oppdemmet og går i ett med Svartediket), 37 m NO for stien i Isdalen og ca. 120 m SO for veien. Uten skog ville her vært fritt utsyn mot vatnet og i N mot Blåmanen. Stien er et gammelt samband over til Grimo og Haukeland. Røysen er 12 m i tvm., 1,25 m høy, store steiner ligger særlig i SO, litt utrast i N. I midten er et 2 m bredt søkk, en flat stein ligger på kanten. Fetts fk. 3/2. Haug? Ligger 8 m NV for fk. 3/1, bygd av stein og jord i 6 m tvm, 0,5 m høy.
Lokaliteten ble registrert ved prøvestikk i forbindelse med arkeologisk feltkurs, arrangert i regi av arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen. 9 av 12 prøvestikk var funnførende. Lokaliteten kan vurderes å være en god, primærdeponert kontekst. Funnområdet strekker seg over ca. 200 m2.
Ca. 140 m NNV for standlinjen ved Storevika og ca. 200 m Ø fra vestlige delen av strandlinjen ved Mjelkevika.
Kjøttgjemme, godt synlig, lite markert. Lagt opp av stor stein, 0,3-0,4 m. i diameter i tilnærmett sirkulær røys med grop i midten. Gjemmet er lagt inntil og mellom større, jordfaste steinblokker. Gjemmet er 2 m. i diameter, gropa i midten inntil 0,8 m. dyp.
Bogastille, godt synlig, godt markert. Bygd opp inntil en stor jordfast steinblokk, som danner en "vegg" i NV. Oppmuring av to lag (høyder) hodestore stien i SV. I NØ murt opp med hodestore stein mellom steinblokken i NV og en mindre, jordfast blokk, samt ytterligere fire steiner i forlengelse av den mindre steinblokken mot S. Åpen i SSØ. SV-sida 1,5 m. lang, Ø-sida til sammen 2,1 m. lang, den største steinblokken 1,6 m. lang, ca. 1,2 m. høy. Bogastillen er vendt fra vannet, opp mot reintrekket/flytteveien som går mellom fjellfoten og kraftlinja.
Røysen er rund og flat, med en omtrentlig diameter på 3 m. Omkretsen er noe uklar, og steinene ligger noe spredt. Størrelsen på steinene varierer mellom 20 - 30 cm i diameter. Det er vanskelig å avgjøre sikkert hvilken type røys det kan være, om det er en rydningsrøys eller en fangstmarksgrav. Rydningsrøyser kan være gamle, men er vanskelige å datere. De kan være spor etter eldre tiders jordbruk. Enkelte tidlige dateringer fra røysjordbruekt i Norge tyder på en første rydning i løpet av yngre steinalder og bronsealder. I Trysil er det funnet spor etter jordbruk i yngre steinalder. Vi vet ikke hvorfor, eller når setring ble vanlig. Samtidig har gangst og fiske fortsatt side om side helt frem til i dag. Fjell- og skogsområdene i de indre Østlandsområdet var vefolket av små grupper som levde av fangst fra steinaldere til jernalderen. Det er derfor også mulgheter for at det kan være en fangstmarksgrav.