https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3185912
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- FRA SKE:
Vernevurdering:
Inngår i landsverneplan for Kulturdepartementet.
Fakta:
Byggeår: 2003-2008
Reguleringsår: 2001
Merknader: Bystyrets vedtak om henholdsvis kommunedelplan for indre Oslo (02.12.1998), Kommuneplan 2000
(08.12.1999), Fjordbyen (19.01.2000) og saken ”Byutvikling i Bjørvika - Bispevika, grunnlag for videre
planarbeid” (sak 536, 28.11.2001) er de viktigste politiske føringene for byutvikling i Bjørvikaområdet. Havnestyrets vedtak (18.09.2000) om by- og havneutvikling i Oslo og Havnevesenets handlingsplan for Fjordbyen støtter opp om bystyrets vedtak. Statsbygg utarbeidet forslaget til reguleringsplan for tomten for det nye operahuset i Bjørvika. Planen ble vedtatt av Oslo Bystyre 17.10.2001. I tillegg til selve byggeområdet for operaen omfattet planområdet nødvendige riggarealer og tilknytning til offentlig vei basert på dagens veisystem.
Den 27.08.2003 vedtok bystyret i Oslo den overordnede reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn og utbyggingsavtalene. Planområdet strekker seg fra sporområdet på Oslo S til Revierkaia i vest og sydenden av Grønlikaia i øst. Middelalderparken inngår i planområdet. Planområdet omfatter ikke Operatomten, som har egen reguleringsplan. Det totale grunnarealet innenfor planområdet utgjør ca 645 daa. Hensikten med planforslaget er å transformere sentrale havne- og trafikkområder til et nytt sentrumsnært byområde hvor nærheten og kontakten til fjorden utnyttes og foredles. Bakenforliggende byområder skal gis kontakt med fjorden gjennom det nye byområdet. Det har vært bred politisk enighet i bystyret om de vedtak som er fattet. Utbyggingen som nå skjer er basert på disse vedtakene. Forslaget til den overordnede reguleringsplanen i 2003 førte til bred offentlig diskusjon og debatt. Det samme gjorde forslag til bebyggelsesplan for Barcode-rekken i 2006, en debatt som pågikk helt fram til mars 2008 da bystyret vedtok bebyggelsesplanen med mindre endringer.
Planen for Bjørvikaområdet stiller krav til bebyggelsesplan for de fleste enkeltprosjekter og delområder. Mye av den konkrete utformingen vil derfor skje i forbindelse med bebyggelsesplanprosessen for de respektive områdene og byggeprosjektene. Den grovmaskede reguleringsplanen skal gi rammer for påfølgende arbeid med bebyggelsesplaner.
Statsbygg har vært byggherre for operahuset, og står som eier og utleier. Kirke- og kulturdepartementet hadde det overordnete ansvaret for prosjektet og var oppdragsgiver ovenfor Statsbygg. Departementet nedsatte en egen styringsgruppe for å ha særskilt tilsyn med prosjektet. I denne gruppen var det også med representanter fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Den Norske Opera og Ballett. Den Norske Opera og Ballett har som bruker deltatt aktivt i alle prosjektets faser. Kontakt med de funksjonshemmedes organisasjoner ble opprettet tidlig i prosjektet, før skisseprosjektet startet i 2001.
Kilder:
- Nytt operahus. Den Norske Opera & Ballett. Kirsten Flagstads plass 1, Oslo. Nybygg og brukerutstyr. Ferdigmelding nr. 673/2008 Prosjektnr. 95047
- Operaen. 2008. Opera forlag
- Snøhetta Works. 2009. Lars Müller publishers
- 04321 - en drøfting av vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen om nytt operahus i Oslo. 2006. Av Volan, Christine Piro v. UiO
- Architectural Review. 2008 vol 224 no 1336
Flere kilder: Se eiendomshistorikk, regulering og merknader!
Fredet etter kulturminneloven § 22a 15.11.2012
Bygningsbeskrivelse:
Operabygningens offentlige ansikt er vendt mot vest og mot nord, samtidig som profilen manifesterer seg på lang avstand i fjellandskapet i sør. Bygningen knytter sammen byen og fjorden, øsen i øst og kvadraturen i vest. Snøhettas tomteløsning markerer forholdet til vannet ved at det er anlagt en kanal mellom operaen og byen forøvrig, og operahuset omgir seg slik med vann på tre kanter. Operabyggets fremste kjennetegn er det karakteristiske taket som stiger opp fra fjorden i vest, og legger seg som et teppe over publikumsarealene. Den tvetydighet som skapes om hvorvidt taket også er en skråstilt vegg, er et gjentagende motiv i Snøhettas arkitektur. Byggets monumentalitet ligger i det store spennet og den horisontale karakter. Bygningen er lav, og utfyller tomteflaten helt. Formspråket er enkelt og geometrisk, og det veksles mellom kubiske former og skrå flater med dynamiske bevegelser og linjespill. Bygningskroppen har sitt sentrum der scenetårnet er plassert, som en kube som trenger opp gjennom takflaten. Scenetårnet får betydning nettopp på grunn av at det balanserer den horisontale bevegelsen og gir bygget en vertikal motvekt.
Adkomsten til operaens forplass og hovedinngang er via en marmorkledt bro over operakanalen. Fra plassen er det anlagt en gangvei langs hele bygningens sørlige fasade. Vestre del har publikumsinngang og foaje. Foajéområdet er åpnet mot fjorden med store vinduer i vest som nærmest sprenger seg ut av den skrå flaten. Den østre delen av bygget, med produksjonsarealer er mer oppbrudt og variert i uttrykket.
Tre overordnede materialer ble valgt allerede i konkurransefasen; tre på den indre bølgeveggen, stål på produksjonsdelen og hvit naturstein på «teppet». I tillegg til dette er glasset et viktig materiale.
De tilgjengelige deler av «teppet» er ca 18000m2 og inkluderer 33 000 enkeltstein. Arkitektene ønsket en variert overflate uten at dette gikk på bekostning av bygningens hovedform. Jorunn sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad er tre norske kunstnere med ulik kunstnerisk bakgrunn som arbeidet sammen med Snøhetta i planleggingen av flaten. Den helhetlige og skulpturelle behandlingen omfattet formen og størrelsen på steinplatene, leggemønster, overganger, oppløft og overflatebehandling samt vannrenner, trappeløp og rekkverk. Den hvite marmoren er La Facciata, hentet fra marmorbruddene i Carrara i Italia. Nordfasaden og all steinkledning som kommer i kontakt med vann er utført i den norske granitten «Ice Green».
Produksjonsdelens metallkledning har som utgangspunkt en enkel industriell modulløsning, der platene er preget med konvekse kulesegmenter og konkave kjegler. Det ble utarbeidet åtte forskjellige platetyper, som ved ulik sammenstilling og skiftende lys gir variasjon i uttrykket.
Mønsteret ble utviklet av tekstilkunstnerne Astrid Løvaas og Kirsten Wagle og er basert på eldre vevsmønstre.
Det høye glasspartiet over foajeen har en dominerende rolle i bygningens fasade mot sør, vest og nord. Glassfasaden er på det høyeste 15 meter. Det er beskrevet som en målsetting at glasskonstruksjon skulle ha en åpen karakter, med færrest mulige søyler, rammer eller avstivninger i stål. Løsningen har vertikale finer av glass montert på innsiden av fasaden, i tillegg til høye krav til glassets egenstyrke. Det ble valgt et jernfritt glass for å unngå grønnskjær i flaten.
En lysgård ligger midt i kontordelen. Denne er omgitt av vegger av glass, aluminium og treverk. Det er direkte adgang fra lysgården fra de to nederste etasjene. Foran de lydisolerte øvingsrommene på nedre nivå er det plantet vegetasjon som skal skape en grønn skjerm, og samtidig slippe lyset gjennom. Gulvet i lysgården er i ubehandlet eik med partier av hvit marmor. Em marmorkledt trapp leder fra det øvre til det nedre nivået. Pyntegress, stauder, bunndekke og buketter av vaiere med skyggetålende klatreplanter er med på å avdele rommet.
Materialbruk dører: Personalinngangen er skiftet ut.
Kommentar: Betong- og stålpilarer.
Historikk:
Opera i Norge er et relativt nytt fenomen, og med sine vel 50 år er Den Norske Opera (DNO, etablert i 1958) et av de yngste nasjonale operakompaniene i verden. DNO hadde siden starten holdt til i folketeaterbygningen i Oslo, et bygg oppført for taleteater. Oppføringen av den norske opera og ballett som eget hus er sist ut i rekken av Europeiske kulturnasjoner som bygger et eget hus til dette formål.
Ideen om fjordbyen og bevisstheten om at det var veldig stygt i Bjørvika smeltet sammen med diskusjonen om plasseringa ny opera.
Da Vestbanestasjonen ble lagt ned i 1989 kom ønsket om et eget operahus tydelig til uttrykk. Vestbanetomten ble ansett for å være en av Oslos beste ledige tomter, og DNO hadde allerede uttrykt sin begeistring for å flytte dit. Tomten ble behandlet mer eller mindre som den kommende operatomten, og debatten dreide seg i stor grad om hvordan området skulle disponeres; hvor på tomten operahuset skulle ligge, og om hvorvidt Georg Bulls stasjonsbygning fra 1872 skulle bli stående eller rives. Et fredningsvedtak fra Riksantikvaren i 1994 satte en midlertidig stopper for dette. Høsten 1993 ble Bjørvika-alternativet bragt inn med samme tyngde som Vestbanen og en mulig nyrestaurering av Folketeateret. Dette ble gjort av Arbeids og administrasjonsdepartementet. Konsekvensen av de tre alternativene ble nå utredet i full bredde. Våren 1994 ble kontakten mellom politikere og Operaen trappet opp. Myndighetenes offentlige legitimering av byggesaken var i det vesentlige knyttet til operaens mangelfulle og utilstrekkelige arbeidsforhold i Folketeaterbygningen. Kulturpolitiske og samfunnsmessige ambisjoner om hva et nytt operahus kunne bety i vid for stand sto i liten grad på den offentlige agendaen. Operahusets kulturpolitiske og samfunnsmessige betydning ble kjørt tydeligere frem. Det var viktig å skape forståelse for at dette var et bygg ikke bare hovedstaden, men hele landet ville få glede av. Etter flere år med politisk og opinionsmessige påvirkningsarbeid kom det endelige stortingsvedtaket om Bjørvikalokalisering i 1999. Deretter fulgte sluttføring av funksjons- og romprogram, fulgt av arkitektkonkurranse og forprosjektering, til nytt stortingsvedtak om forprosjektering og kostnadsramme i 2002. Det positive opinionsmessige og politiske klimaskiftet ble forsterket av Snøhettas vinnerkonsept. Det nasjonsbyggende potensialet i form og arkitektur trigget ambisjonene. Etter seks år med detaljprosjektering og bygging åpnet kulturminister Trond Giske Den Norske Opera og Ballett i 2008.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1917 Første plan for eget operahus i Oslo på skipsreder Chr. Hannvigs tomt på Kontraskjæret
1948 Tilbud om testamentarisk gave for operahus kombinert med forretningslokaler fra Birger Torsted
1957 Den Norske Opera opprettet, Kirsten Flagstad første operasjef.
1959 Operaen overtar lokalene til Folketeateret på Youngstorget i Oslo.
1998 Forslag til Stortinget om å bygge et nytt operahus på Vestbane-tomta. Ikke flertall for byggested.
1999 Tre byggsteder blir foreslått: Vestbanen, Bjørvika og Folketeaterbygningen. 15. juni går flertallet i Stortinget inn for Bjørvika.
2000 Internasjonal arkitektkonkurranse. 240 forslag fra hele verden kommer inn. 22. juni vinner arkitektfirmaet Snøhetta.
2001 Forprosjekt for det nye operahuset utarbeides.
2002 Stortingsproposisjonen om det nye operahuset legges frem og vedtas 16. juni. Forberedende arbeider starter.
2003 Grunnarbeider starter 17. februar.
2004 Grunnstein legges ned av H. M. Kongen 3. september.
2005 Scenetårnet, operaen høyeste punkt, står ferdig 11. mai.
2006 Innredningsarbeidene og steinlegging starter.
2007 Byggeprosjektet ferdigstilles vinteren.
2008 Innflytting, prøvedrift og åpningsforestilling (12.april).
Formål:
Fredningen skal ivareta bygningens arkitektoniske utforming og kulturhistoriske verdi som monumentalt formet offentlig kulturbygg fra første del av 21. århundre. Formålet er å sikre det helhetlig anleggets arkitektur med materialbruk og detaljer, og hindre svekkelse av det arkitektoniske uttrykket i eksteriøret og fredete deler av interiøret. Den visuelle og funksjonelle sammenheng mellom operaanlegget som helhet og de enkelte elementene i anlegget skal opprettholdes.
Begrunnelse:
Scenebygget for Den Norske Opera og Ballett er ett av de største og viktigste offentlige kulturhus reist i Norge. Arkitektonisk representerer bygget med uteområde bl.a. et originalt grep om scenearkitektur for sang, musikk og ballet som har internasjonal betydning og som har vakt oppmerksomhet langt utenfor landets grenser. Materialene er gjennomført: Tre, glass, stein og metall. Bruken er differensiert etter funksjon, og med et gjennomarbeidet formspråk betinget av de særegne krav byggets bruk stiller. Utforming og materialbruk i bygningens to hovedvolumer gjenspeiler også to-deling mellom publikumsdel og produksjons- og driftsdel. Den særpregete fasadeutformingen inviterer publikum til å ta byggets eksteriør i bruk på en måte som er banebrytende i representativ monumentalarkitektur. I kontrast til byggets eksteriør og publikumsfoajé, føyer hovedscenens hesteskoformete sal og balkonger seg til en århundrelang europeisk teaterarkitektur, men med høyteknologisk beregning av detaljering og utførelse. Den kunstneriske utsmykningen med sceneteppe og fasadekledning av betongvolumer i foajéen er integrert i bygget og forsterker operabygget som et gjennomført arkitektonisk hele av svært høy kvalitet.
Omfang:
Fredningen omfatter scenebygg for Den Norske Opera og Ballett i sinhelhet, med eksteriør og deler av interiør. Avgrensningen av de fredete interiørene framgår av vedlagte plantegninger.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
opphav
- Riksantikvaren, Hovedkontor
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)