https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1863791
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
-
Våningshuset som er i to etasjer med kjeller har midtgangsplan. Første etasje har i dag til sammen fem rom (vindfang, gang, peisestue, kjøkken og bad). Fra gangen kommer vi inn i et større kjøkken orientert mot nordvest. Kjellerluka er inntakt. I tilknytning til kjøkkenet et mindre bad som opprinnelig var spiskammers. Mot nordøst ligger peisestua som har forbindelse til dagens kjøkken. Bygget har to skorsteiner.
Lafteteknikk/knuter etter finsk metode.
Midtgangshuset blir også kalt midtkammersbygning eller på svensk parstuga. Midtgangshuset kan ha en enkel eller dobbel bredde. I Sverige og Finland er midtgangshuset kjent fra så tidlig som 1500-tallet, mens de første i Norge er fra Østlandet i første del av 1700-tallet. Fogdgården i Vadsø ble også bygd som midtgangshus, så tidlig som i 1743. Plantypen ble brukt over store deler av landet på 1800-tallet, også på kysten av Nord-Norge, og noen ganger i dobbel bredde. Det var trolig kun de største gårdene og handelsstedene som hadde slike hus.
Grunnplanen er i prinsippet symmetrisk, med inngang og gang på midten og et stort rom på hver side. I Nord "Norge og Troms ser det ut som Alta og bygdene ved Varangerfjorden har hatt relativt flest midtgangshus. Her er det i stor grad knyttet til kvenene og kulturkontakt med Finland.
Byggmester Oskari Seyiela budde på russisk side av Hestefoss.
Opprinnelige elementer:
-laftede yttervegger
-takform
-gavlpynt med utskjæringer
-veranda: planløsning, volum, vinduer, konstruksjon (panel på utsiden bør utdypes nærmere)
-åpningenes plassering i veggen (vinduer er av nyere dato)
Interiør:
-planløsning
Formål:
Formålet med fredningen er å ta vare på hovedhuset med kulturhistorisk verdi som bureisingsbruk i Finnmark. Videre er formålet å ta vare å en bygning oppført med trekk fra finsk byggeskikk.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Begrunnelse:
Bygningen er et resultat av bureisingstida i Finnmark i første halvdel av 1900-tallet. Bygningens eksteriør og planløsning fremstår i hovedtrekk som opprinnelig. Gjennom sin plassering og bruk, forteller bygningen viktig nasjonal historie, både om bureisningstida i Finnmark, men også om politiets og Statens virksomhet ved grensen mot Russland. Bygningen er også av verdi som en bevart førkrigsbygning i Finnmark.
Kommentar fra SKE:
Kommunedelplan for Pasvik, 28.03.2004, LNF. Gården ligger innafor grensene til Pasvik natureservat, Sør-Varanger kommune. Forskrift for vern av reservatet ble vedtatt av Miljøverndepartementet 15 oktober 1993. Fylkesmannen i Finnmark har ansvar for forvaltningen av natureservatet.
Merknad fra SKE:
Ingen tegninger i Statsbyggs eiendomsarkiv.
Sefrak nr 2030-17-01, skissemessige oppmålinger ( 1110 cm x 760 cm).
Div. kilder: Lundkommisjonens rapport, Gunnar Haarstad "I hemmelig tjeneste", Trond Bergh/ Knut Einar Eriksens "Den hemmelige krigen. Overvåking i Norge 1914-1997", Kåre Holt, "Mennesker ved en grense" (roman om Nyrud).
Sammendrag historie:
Hovedhuset ble oppført i 1935 av bureiser Ingvald Eriksen. Sannsynligvis ble det brukt som fjellstue og rikstelegraf/telefon for offentlige tilreisende. Under krigen i1939-45 ble huset brukt av tyske soldater. Huset er et av få i Finnmark som ikke ble påtent av tyskerne ved krigens slutt. Huset ble i 1953 overtatt av Justisdepartementet v/ politimesteren i Sør-Varanger og tatt i bruk som politistasjon ved grensen mot Sovjetunionen, senere Russland. Nyrud fungerer fortsatt som politistasjon.
Kilder:
Notat Politiet i Kirkenes 14.11.69
Beretning om "Nyrud politistasjon i Øvre Pasvik" av politibetjentene Jan Olsen og Torvald Ramstad.
Torvald Ramstad, i 2009 ved Konsulatet i Murmansk, kjenner godt til anlegget
Roman av Kåre Holt "Mennesker ved en grense": om Nyrud.
Bodil B. Johanson, "Overenskomsten (...) 50 år 1949-1999", Norsk Grensekommissariat.
Steinar Wikan, "Kolonialisering og bureising i Pasvikdalen", Oslo, 1980.
SteinarWikan, "Noatun: En ødemarksgård i Øvre Pasvik", Oslo 1991.
Arvid Petterson, "Hus i Finnmark", Fortidsminneforeningen avd. Finnmark, 2005. s.25.
St.meld nr.10 1958 s. 105
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1919 1922 Ingvald Eriksen ervervet grunnen og flyttet til Nyrud i 1919. Det første oppførte huset er det som ble brukt som badstu frem til brannen i 1995. Der bodde Eriksen m/kone og sønn frem til 1934.
1934 1936 Oppføring av hovedhuset. Bruker billig finsk arbeidskraft. Alt tømmer laget på eget sagbruk. 1935: Eriksen åpner gården som fjellstue. (Olsen/Ramstad)
1944 Tyskerne fikk ikke tid til å sette fyr på gården da de ble angrepet av russerne. Høsten 1944 ble alle Statens fjellstuer i Finnmark utslettet av tyskerne. Enkelte ble senere gjennoppbygd (St.meld.nr.10 av 1949, ss.259-260).
1949 1960 Overenskomsten: åpner for "uhindret fløting av trevirke i Pasvikelv". Tømmerfløting frem til utbygging av kraftverket Boris Gleb i 1960.
1953 1954 10. november: Justisdep. kjøper Nyrud for 78 482. Brukt som utestasjon for grensepolitiet. Beskrivelse i St.meld.nr.10 av 1958, s.105: "Innkjøpt for kr. 61240. Skjøtet tinglyst 14. april 1954. Våningshus oppført 1936, laftet tømmer. Grunnflate 86 kvm, kjeller og 1,5 etasje. Ovnsfyring. Bygningen benyttes av en tjenestemann for Grensepolitiet. For øvrig er på eiendommen fjøs, stabbur, badstue, hus for lysanlegg, overbygd kjeller, og diverse boder samt båtnaust og vaskehus. Samlet grunnareal 250 mål, hvorav 56 mål dyrket. Eiendommen kjøpt i henhold til kgl. resolusjon av 13. nov. 1953."
1954 1955 Mens Eriksen er arrestert 1953-54 driver ektefellen Marie gården, inntil overtagelse av Staten i 1955. (Olsen/Ramstad)
1955 1957 Nyrud benyttet som fast stasjon for det norske grensepolitiet. Også brukt som foreningshytte av Kirkenes politiforening. (Olsen/Ramstad)
1957 1965 Staten tar gården tilbake i forbindelse med forundersøkelsene for utbygging av kraftanlegg langs Pasvikelva. (Olsen/Ramstad) Industrialisering i Sydvaranger Kirkenes AS og nikkelsmelteverk i Nikel og Zapoljarnyj. Desember 1957: Norsk-russisk avtale om kraftstasjoner i Pasvikfossene. Resulterer i samarbeid mellom de to lands grensekommissærer. Utbygging av fire kraftstasjoner: Boris Gleb (1963), Hestefoss (1970) er russiske, mens Skogfoss (1964) og Melkefoss (1978) er norske. Alle fire ble bygget av norske firmaer. Et sentralt spørsmål blir praktisk tilrettelegging av grensepassering for arbeidere og utstyr. Oppdemming gjør at vannnivået stiger. (Jubileumskrift Grensekomm.)
1965 1965 Politistasjon fra dette året. Fungert enten som fast stasjon (med fast mannskap) eller som utestasjon for grensepolitiet.
1965 1965 Foretatt en ganske omfattende utbedring av bygget. Sannsynligvis ble vinduene skiftet i denne perioden. 1965: Ominnredet for 62 300 + Innbo løsøre 10 000. 2.etg. antagelig uendret (Notat politiet 14.11.69).
1989 1989 Montert infiltrasjonsanlegg.
1989 Stabbur flyttet fra tidl. Elvenes grensestasjon da dette ble solgt av Forsvaret. Brukt som redskapsbod.
1990 1992 Våningshus pusset opp. Det ble innlagt vann, toalett, strøm. (SEFRAK - info fra GAB).
1991 1991 Garasje bygget dette år. Bygget av Helge Stenbakk, driftsteknikker Kirkenes. Båtnaust og garasje henger sammen i en bygning.
1995 4. aug. 1995: badstuen brenner ned. Okt./nov: ny badstu oppført.
1996 1996 Endel ominnredninger gjort i våningshuset, ny garasje bygges, fjøsbygning revet og solgt, badstu og stabbur flyttet. Videre blir det satt opp et gjerde rundt eiendommen.
1997 1997 Nytt kjøkken montert. Nordveggen kledd med utvendig, stående panel. Takbelegg i "vanlig" papp erstattet med plater.
2001 2002 Badet pusset opp i hovedhus. Nytt panel.
2003 2003 Lagt ny vannledning (elvestadrør).
2004 2009 Ny platting på sørvestfasade.
2009 Det største stabburet blir brukt som overnattingssted og til oppbevaring av utstyr, det minste er redskapsbod.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Nyrud politistasjon (hovedhus)
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)