Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1874324

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874324
    id
    • 1874324
    bygningsnummer
    • 13945527
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    informasjon
    • Bunker/dekningsrom og utkikkskiosk i armert betong, delvis innsprengt i fjell. Utkikkskiosk utført som kubisk volum oppå bunkeren. Interiøret består av inngangssluse, aggregatrom, kompressorrom, radiorom og utkikkskiosk. Kiosken har utkikksglugger mot S, V og N. Historikk: Bygget som kombinert radiobunker og utkikkskiosk for Sivilforsvaret, muligvis i tilknytning til ekstysk anlegg. Formål: Formålet er å bevare utkikkskiosken på Ravneberget som kulturhistorisk viktig eksempel på offentlig bygg for beredskapsformål fra den kalde krigen. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket inkludert overdekning og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduslemmer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Utkikkskiosken er bygget av Sivilforsvaret etter sentralt godkjente tegninger. Observasjonsposter ble etablert som nettverk på punkter med godt utsyn for å kunne få krysspeilinger av detonasjonssted og skadeomfang ved bombeangrep ved krigstilstand. Rapporter fra observasjonspostene var et vesentlig element i disponering av innsatsstyrker, en helt sentral del av Sivilforsvarets operative virksomhet ved krise- og krigstilstand. Utkikkskioskene var slik tiltenkt en lite synlig, men sentral oppgave i beredskapsplanleggingen under den kalde krigen. Observasjonsposter ble anlagt en rekke steder som ledd i beredskapsarbeidet under den kalde krigen, men bare to utkikkskiosker er kjent bevart på landsbasis. Utkikkskiosken har eksteriør og interiør med svært høy grad av opprinnelighet i helhet og detaljer. Kommentar fra SKE: Grunnen er markert som "Båndlagte for forsvarsformål" [sic.] i kommunedelplan Landås bydel (plan-ID 973000) gjeldende fra 15/1 1996. Merknader fra SKE: GAB-/bygningsnr. er iflg. geonorge.no & bergenskart.no 13945527
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1969
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 174913-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Utkikkskiosk
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1874652

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874652
    id
    • 1874652
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 149564020
    datafangstdato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2018-05-22T13:37:33Z
    informasjon
    • Roald Amundsen har en sentral plass i norsk og internasjonal polarhistorie. Bygningens eksteriør og interiør er svært godt bevart fra da Roald Amundsen bodde på stedet fra 1908-1928, og har mange gjenstander, fotografier og interiørelementer direkte knyttet til Amundsens biografi. Bygningen er i tillegg et svært tidstypisk borgerlig hjem fra begynnelsen av 1900, med opprinnelige tapet, tekstiler og møbler som gjør stedet til et svært godt og representativt tidsbilde når det gjelder borgerlige bo- og innredningsidealer i perioden. Fra SKE (VERNEVURDERING): Annet vern: Forvaltet av Follo museum Kommentar: Anleggets kvaliteter, både arkitektonisk og antikvarisk er så store at alle bygninger med mulig unntak av oppsynsmannsboligen bør defineres som vernevedig. Fra SKE (FAKTA): Merknader: Det er mulig branntaketen fra 1869 omfatter laftekjernen i huset. Det er i såfall blitt relativt raskt til- og påbygget. Kilde: Branntakst 1869 Kommentar: KDP 2007: LNF-område, strandsone. Temadel: Hele eiendommen: Prioritert historisk bygningsmiljø. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Bygningen er sannsynligvis oppført i laftet tømmer, med utvendig stående panel. Innvendig panelt/platekledd/tapetsert. Det er en saltaksbygning i 1 ½ etasje med stor ark hvor det i front er en glassveranda i to etasjer plassert midt på langfasaden mot sjøen (vest). Mot øst ? på inngangssiden er det et nyere tilbygg med lalvt valmet tak, mot nord ved kjøkkenet er det et nyere tilbygg med altan over. Bygningen er en meget tidstypisk sveitserstilsvilla fra perioden ca. 1860-1880 med en vanlig hovedform bestående av rektangulær grunnplan, 1 1/2 etasje og gavloverdekket veranda i to etasjer på den ene langsiden. Den er uvanlig rikt dekorert med saget snekkerdekor, med stor bruk av tidstypiske nygotiske ornamenter. Dekoren er konsentrert om verandaen og på bygningskroppen spesielt i brystningen rundt hele 1. etasje, i etasjeskillet og kneveggen på langsidene, og i taksonen er det særlig bjelkene i åser og sperrer samt vindskier og gavler som er dekorert med rik utsaget dekor. De utsatte dekorelementene over takene er sjelden så godt bevart som her, men er nå utvilsomt resultat av senere fornyelser. Deler av dekoren er muligens ikke fra husets eldste tid, men i så fall fra sent 1800-tall eller tidlig 1900-tall. Bygningen står dessuten som et sjeldent godt bevart hjem fra Amundsens tid med det meste av inventaret bevart på stedet, inkludert mindre personlige gjenstander som minner, fotografier osv. Dette forvaltes musealt og driftes av Follo Museum for staten v/Kulturdepartementet. Areal BRA: 343 m2 Kommentar: Husets underbygning er en blanding av stor naturstein (sannsynligvis kistemur), murte vegger av teglstein som er pusset, samt med noe påstøp av betong. I vestre kjellerdel er husets bjelker delvis understøttet av stolper. Materialbruk vinduer: Opprinnelge senempirevinduer i 2.etg på sydfasaden. Ellers utskiftet på begynneksen av 1900-tallet (jugendvinduer). Materialbruk dører: Huset har to tilbygg fra omkring 1900, dører derfor fra forskjellige faser. Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag: Det stod en mindre stuebygning på plassen oppført ca. 1865 og denne utgjør kjernen i hovedbygningen som fikk sin nåværende hovedform i 1869. Byggherre var eieren av Bålerud gård, proprietær Peter Enger. I perioden 1899 - 1908 ble tilbyggene mot nord og øst oppført. Verandaen ble også innglasset i denne periodeen. Havetrappen ble utskiftet i perioden 1909 - 1928. Basert på gamle bilder ser det ut som om huset har hatt andre farger. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1865 1869 Ved branntakst for hovedbruket Bålerud i 1865 og 1867 nevnes en nyoppført stuebygning på plassen Rødsten. Ved ny branntakst i 1869 er denne utvidet til det dobbelte i bredden og dessuten forhøyet til nåværende hovedform med veranda på vestfasaden. Det spesifiseres også at det gjenstår bare tømmervegger og gulv fra den førstnevnte stuebygningen. 1899 1908 Bygningen fikk tilbygg mot nord og øst i denne periode. Fra SKE (FORMÅL): Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen som et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig del av Uranienborg med høy personal- og polarhistorisk verdi som hjemmet til Roald Amundsen i perioden 1908-1928. Videre er formålet å sikre en karakteristisk borgerlig villa i sveitserstil med intakte interiører fra begynnelsen av 1900-tallet. Formålet med fredningen er å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelig eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiøret er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelig eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Fra SKE (BEGRUNNELSE): Bygningens eksteriør og interiør er svært godt bevart fra da Roald Amundsen bodde på stedet fra 1908-1928. Bygningen er i tillegg et svært tidstypisk borgerlig hjem fra begynnelsen av 1900, med opprinnelige tapeter, tekstiler og møbler som gjør stedet til et svært godt og representativt tidsbilde når det gjelder borgerlige bo- og innredningsidealer i perioden. Det har vært museum siden 1935. De har mange bevarte gjenstander, fotografier og interiørelementer direkte knyttet til Amundsens biografi.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1869
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 239674-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Hovedbygning
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:35:47Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-05-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1874847

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874847
    id
    • 1874847
    bygningsnummer
    • 81484155
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Bolig i rød tegl, én etasje med innredet loft og kjeller.Barnehagen var opprinnelig direktørbolig, og ligger til høyre for hovedinngangen til avdeling A. Direktør- og presteboligen var like, med 7 rom, hvorav 2 på kvisten, og kjøkken, samt kjeller og uthus.Eksteriørmessig fremstår boligen som opprinnelig. Rominndelingen er lite endret, og en del originalt interiør er bevart (listverk, dører, paneler, trapper). Himlingen er senket.Mellom hver av boligene og tårnbygningen er en mur med portal som binder enkeltbygningene sammen gjennom enhetlig materialbruk, danner en sammenhengende avgrensning mot Botsparken/forplassen, og skaper et skjermet gårdsrom på innsiden. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 1621-2. Fra Gul liste: Bevaringsområde: OSLO KRETSFENGSEL - Avdeling A: direktørbolig, ombygd til barnehage. FAKTA Kommentar fra SKE: Regulert til offentlig bygning/allmennyttig formål (barnehage). S-3678, vedtatt 17.6.1998. Kilde: Oslo byleksikon m fl. HISTORIKK Bygningens opprinnelige funksjon var som direktørbolig, oppført samtidig med hovedanlegget 1844-1851. Bygingen er i dag (2009) i bruk som barnehage. Kilder: St.meld. nr. 10 div årganger. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare boligen med kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi som direktørbolig og som viktig del av det opprinnelige anlegget for botsfengselet fra 1851. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Direktørboligen er tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer og bygget i årene 1844–1851 som en del av fengselsanlegget. Boligen er oppført i rød tegl og er i en etasje med innredet loft og kjeller. Rominndelingen er lite endret. Blant annet er noe originalt listverk, panel og stukkatur bevart. Direktørboligen ligger i anleggets forgrunn, og bidrar sammen med presteboligen til å skape symmetrisk monumentalitet i anlegget også utenfor murene. Plasseringen understreker direktørens posisjon. Bolig og uthus dokumenterer tidligere institusjonsdrift og samfunnsforhold og er viktige deler av anlegget. Bygningen ble administrativt fredet i 1934.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1844-51
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 164085-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Barnehage/direktørbolig (bygg g)
    oppdateringsdato
    • 2019-11-19T14:13:16Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-04-13T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1874892

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874892
    id
    • 1874892
    bygningsnummer
    • 81484163
    datafangstdato
    • 2014-01-22T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-22T15:05:02Z
    informasjon
    • Fra SKE: Uthusbygning på rundt 250 m2 i en og en halv etasje. Oppført i rød tegl. Det ligger en helt tilsvarende bygning (byggnr 8382) på andre siden av tunnellen (den lukkede gangforbindelsen mellom tårnbygningen og selve fengselet). Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 1621-4. Bevaringsområde: OSLO KRETSFENGSEL - Avdeling A: tårnbygning, kirke FAKTA Merknader: Inngår i Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862. Kommentar: Regulert til offentlig bygning/allmennyttig formål (barnehage). S-3678, vedtatt 17.6.1998. HISTORIKK Sammendrag: Oppført som uthus til direktørboligen. Har muligens inneholdt stall, i tillegg til andre uthusfunksjoner. Bygningen er innvendig bygd om til barnehage, og i bruk som dette (pr 2009). I Fortegnelse over Statens Eiendomme fra 1862 omtales uthusbygninger i tilknytning til boligene for direktøren og presten. Det er derfor rimelig sikkert at uthusbygningene (byggnr 8382 og 8388) ble oppført samtidig med boligene og som del av det opprinnelige fengselsanlegget forøvrig i 1844-1851. Kilder: Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862. St.meld. nr. 10 div årganger. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare den tidligere stallen tilhørende direktørboligen med sine kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier og som del av det opprinnelige anlegget for botsfengslet fra 1851. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Stallen er tegnet av arkitekt Heinrich Ernst Schirmer og bygget i årene 1844–1851 som en del av fengselsanlegget. Boliger for direktør og prest ble lagt i forkant av fengselet. De bidrar til å skape symmetrisk monumentalitet i anlegget også utenfor murene. Boligene for ledelsen markerte deres status. Bolig og uthus dokumenterer tidligere institusjonsdrift og samfunnsforhold og er viktige deler av anlegget. Bygningen ble administrativt fredet i 1934.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1844-51
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 164085-9
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Barnehage/Stall bak direktørboligen (bygg h)
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1874901

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874901
    id
    • 1874901
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 80466536
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Bankplassen 3 er oppført som Christiania-filial for Norges Bank i 1826-28 etter tegninger av den da 25-årige arkitekt Chr. H. Grosch. Med grunnlag i et tilnærmet universelt anvendbart fasadeskjema, i tråd med Københavnerempiren som utformet av Groschs læremester C.F. Hansen, viser bankfunksjonen seg i den meget lukkede 1.etasjen og den forholdsvis trange inngangen. Det pompøse inngangspartiet viser imidlertid også at dette er en viktig offentlig bygning. I 1914, etter at bygningen hadde fått ny bruk som Riksarkiv, ble den tilført et magasintilbygg på baksiden, langs Revierstredet opp til Nedre Slottsgate. Arkitekt var Henry Bucher. Interessant er det at dette tilbygget er i en slags modernisert «Schinkelstil» à la Universitetet på Karl Johan – som om den gamle Grosch selv skulle ha utformet tilbygget til sitt ungdomsverk. I 2008 fikk anlegget også tilføyet en modernistisk utstillingspaviljong tegnet av arkitekt Sverre Fehn. Den gamle banken var da blitt gjennomrestaurert og ble gjenåpnet som arkitekturmuseum, dvs. arkitekturavdelingen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. FRA SKE: VERNEVURDERING: Kommentar: Bygningen er oppført 1827-30. FAKTA: Byggeår: 1827-1830 Reguleringsår: 1976 Kilde: Bugge, Anders: Chr. H. Grosch. Oslo 1928 Kommentar: Regulert til spesialområde for bevaring, tomt for offentlig bygning nr: s-2103 5.1.1976, med bestemmelser nr: 25772 ref. Lindberg, Bankplassen 3 BYGNINGSBESKRIVELSE: Bygningen er typisk for Grosch' tidligere arbeider; en sterkt C. F. Hansen-påvirket klassisisme. Bærekonstruksjon i ytterveggene er tegl pusset med kalkpuss i kvaderimitasjon samt trekninger. Malt ensfarget lys grå med kalkfarge. Portikus med detaljering av kleberstein (doriske kapiteler og gesimser) samt formtegl (triglyfer). Også disse detaljene kalket lys grå. Etasjeskiller: 1. et. teglgulv lagt i sand opprinnelig, etasjen overhvelvet. Trebjelkelag over. 2. et. etasje trebjelkelag dels overhvelvet (arkiv og kassaværelse). Hvelv ikke bevart. Himlinger i kontorene pussede med gesimstrekninger og hvittet.Veggene i annen etasjes interiører opprinnelig pusset og malt i sterke farger typiske for empiren etter Grosch? anvisning. Plandisponering 2008: Publikumsfunksjoner i første etasje. I Grosch-bygningen innenfor trappehallen en langstrakt overhvelvet hall med resepsjon og bokhandel samt kafé i søndre ende med utgang til en terrasse for uteservering. Hallen fordeler publikum til de forskjellige utstillinger etc. Kjøkken og WC flankerer trappehallen. Gullhvelvet der veggene er beslått med kraftig stål er innredet med montre i stål og glass. Magasinbygningen inneholder museets permanente utstilling. Dette rommet har fått dobbel høyde idet annen etasjes bjelkelag er fjernet. Innerst i et studierom/atelier. Under magasinbygningen er kjelleren innrettet til teknisk rom. Museets skiftende utstillinger vises i paviljongen. Under denne er teknisk rom, WC og lager. 2. etasje: Museets administrasjon ligger i 2. etasje i Grosch-bygningen. I magasinbygningen er de to øverste etasjer tegningarkiv. I Grosch-bygningen er teknisk rom etablert på loftet. Areal BRA: 1347 HISTORIKK: Sammendrag: 1830-1897 Norges Banks filial i Christiania (hovedkontor da i Trondheim). 1897-1907 Hovedkontor Norges Bank. 1911-1979 Riksarkivet. 1980-2001 Norsk læremiddelsentral. 2004-2008 Større om- og tilbygning for NAM. 2008- Nasjonalmuseet - Arkitektur åpner Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1827 1830 Norges banks Christiania-filial. Oppført etter tegninger av ark. Chr. H. Grosch. Prosjekt 1824. 1830 1896 Innvendig rominndeling annen etasje endret fra prosjektet 1824 til utførelse 1830, planløsningen dessuten endret før ombyggingen i 1896 (plan 1824 og oppmåling 1896 av V. Nordan). Direkte inngang til vaktmesterleiligheten i 1. et. brutt ut før 1896. Buet form på dør. Vinduer til leiligheten forstørret 1866-1870-årene (tegning Isæus og foto ca 1870). 1835 1836 Ole Pedersen Høiland (1797-1848) gjennomførte sitt berømte innbrudd i Norges bank nyttårsnatten 1835/36. Mestertyven brøt seg inn i bygget og stjal 64 000 spesidaler. 1896 1897 Bygningen var hovedsete for Norges bank fra 1897 til 1906. Oppmåling 1896 før ombygging. Ombygget av ark. Victor Nordan 1896-1897. Nye vinduer i 1. et. til vaktmesterens leilighet og evt. det store kontorlokalet i 1. etasje. Vinduer brutt ut i gavlvegg (?). Taket tekket med skifer (foto 1903) og vinduene skiftet til T-postvinduer. Situasjon før 1911: 1. etasje: gullkjeller, sølvkjeller, vestibyle med trapper, et større kontorlokale med ildfaste, vaktmesterleilighet 2 rom og kjøkken, brenselrom og priveter. 2. etasje: 6 kontorer, 3 ildfaste rom og trappegang. (Stort. med. nr. 10: 1913). 1907 Norges bank flyttet til ark. I.O. Hiorths nyoppførte bygg på bankplassen 4. 1908 Bygningen solgt til Staten etter stortingsbeslutning 2.6.1908 til bruk som Riksarkiv. Oppmåling nevnt NIKU 2005. 1911 Riksarkivet overtok bygningen. Ombygget for Riksarkivet av ark. Henry Bertram Bucher. Tilbygget ildfast magasinbygning i 4 etasjer mot Revierstredet. Under gårdsplass gravd ut kjeller med lagerrom, koksrom, apparat- og motorrom, filterrom og forgang. Inngang til hovedbygning åpnet fra gårdsplass. Sannsynligvis ny hovedinngangsdør av eik. Omfattende endringer av planløsning i annen etasje. Ny bitrapp mellom 1. og 2. etasje. Listverk, dører etc. skiftet. Store vindusåpninger åpnet i lesesalen mot gårdsplassen. Tettet øvrige vinduer her. 2. et. smårutete vinduer med sprosser i øvre karm (jugendform). Utvidet vinduer i 1. et. Flere vinduer i 1. et. Ny innskrenket utvendig granittrapp til hovedinngang. Nytt varme- og sanitæranlegg. Hovedbygning og magasin malt med grønn oljemaling (vegger ca NCS S 2010-G50Y, vinduer ca NCS S 2005-Y20R). Administrasjonsbygningen 1916: 1. etasje: forhall med dobbel hovedtrapp, to store hvelvede rom til kontor og bokkinderi, to ildfaste hvelv, vaktmesterbolig tre værelser, kjøkken og entré, gang med bitrapp samt priveter. 2. etasje: lesesal, 2 forværelser, 3 kontorer og bibliotek (Stort. medd. nr. 10: 1916). 1914 Riksarkivet flyttet inn. 1919 Vindu i branngavl (PB). 1923 Oppmåling av Tøien og Sand. Dette er delvis en tentativ rekonstruksjon av opprinnelig situasjon 1830 (RA). 1926 Skifertak, antatt lagt rundt 1896, repareres og/eller skiftes (RA). 1932 Rom i vaktmesterleilighet omgjort til kontor (St. med. nr. 10 1932). 1943 Rom i vaktmesterleilighet tilbake til leilighet. Egen inngang til de andre rommene (St. med. Nr. 10 1949). 1946 Deling av rom i to kontorer samt en korridor med tilgang til 4 kontorer og nytt garderoberom med vask (St. med. Nr. 10 1949). 1952 1953 Forsterkning av fundamentet under østre del av hovedbygningen. Nytt hagegjerde (St. med. Nr. 10 1958). 1953 Ominnredning (St. med. Nr. 10 1958). 1975 1981 Byggets bruk vurderes, da riksarkivet flyttet i 1979. Bygget ble tilpasset til bruk av Norsk pedagogisk studiesamling/Norsk læremiddelsentral og var ferdigstilt 5 desember 1981. 1979 Riksarkivet flyttet til nytt anlegg ved Sognsvann. 1980 Ombygging for Norsk læremiddelsentral. (Norsk Pedagogisk Studiesamling) Ark. Bergersen og Kjelseth. Reetablering av glasert tegltak. Ventilasjon. Nye krysspostvinduer med opprinnelig smårutet utforming (jfr. foto ca 1870) (RA). 1981 2001 Norsk læremiddelsentral bruker bygget i denne tidsperioden. Endel tilpasninger blir etterhvert gjennomført i Magasinbygget. 1999 Kjelleren under gårdsplassen fylt igjen. Ny fundamentering mot Kongens gate. 2000 Ompussing av alle fasader. Delvis refundamentering. Utbedring av eksisterende vinduer. Area ved magasinbygningen gjenåpnet (RA). 2001 Norsk arkitekturmuseum vedtas flyttet til Bankplassen 3. Arkitekturmuseet er opprettet 1975. Ark. Sverre Fehn. 2002 Jens Ulltveit Moe finansierte oppføringen av Fehns pavljong . 2005 2008 Ombygging for Nasjonalmuseet - Arkitektur ved ark. Sverre Fehn. En del vinduer tettet, en del redusert. Eldre vinduer gjenåpnet. Hovedtrappen fra 1896 fjernet og erstattet med ny i Grosch-stil. Tilbygget utstillingspaviljong på den tidligere hagens areal. 2008 Åpning av Nasjonalmuseet - Arkitektur 6.2.2008. Referanser: Dagbladet: Artikkel 27.11.2004 "Fehn kan Bygge" Ferdigmelding nr 262, Kirke og undervisningsdepartementet. Bugge, Anders: Chr. H. Grosch. Oslo 1928. Branntakst 1834.Byarkivet. Fargeundersøkelse NIKU Fasader hovedfløyen 17.4.1997 Fargeundersøkelse magasinets eksteriør NIKU 1999 Bankplassen 3. Bygningsdokumentasjon Ark. Riseng & Kiehl AS. Fargeundersøkelse hovedtrapperom NIKU 26.1.2001 Arkivundersøkelse NIKU 2001 Rapport NIKU 19/2006 Undersøkelse av limfargedekor i himling hovedtrapperom NIKU. 36/2006. Nasjonalmuseet – Arkitektur. Bankplassen 3. rehabilitering, ombygging og nybygg. Ferdigmelding nr. 672/2008 Prosjektnr. 10570/10922. Statsbygg 2008. FORMÅL: Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningens arkitektur både som helhet og i detaljeringen av enkeltelementene. Dette innebærer at eldre bygningselementer som dører og vinduer, materialbruk, overflater og dekor skal opprettholdes. Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler og overflater i de deler av interiøret som er opprinnelig fra byggeåret eller er ombygget på en helhetlig måte. Videre er formålet med fredningen å bevare hovedfløyen som eksempel på en bygning med arkitekturhistorisk og arkitektonisk verdi. Sverre Fehns arkitektoniske tillegg, i den gamle bankbygningen, har høy egenverdi. Arkitekturen fra flere epoker gir en helhet som skal bevares. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering så som fasadeløsning, opprinnelig, eldre deler og Fehns interiører, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiøret er å opprettholde rominndeling og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk i de deler av bygningen som er opprinnelige i tillegg til inventar tegnet av arkitekt Sverre Fehn. Formålet med fredningen av løst inventar er å sikre inventarstykkene som er listet opp under omfang, slik at de blir ivaretatt og at de ikke fjernes fra bygningen. BEGRUNNELSE: Hovedfløyen står i en særstilling som et av de tidligste og beste eksempler på offentlige monumentale bygninger i empirestil i Norge. Da bygningen ble reist i 1830 var det første gang Norges Bank selv var byggherre Bygningen er reist etter tegninger av arkitekt Grosch. Bankplassen 3 har dermed helt fra starten av hatt stor symbolbetydning både for Norges Bank som en sentral statlig institusjon, og som symbol for etableringen av den selvstendige norske stat etter 1814. Bygningen utgjør i dag en del av anlegget til Nasjonalmuseet - Arkitektur som også består av Fehn-paviljongen og Magasinbygningen. Hovedfløyen inneholder foajé, kontor og lesesal, utstillingslokale, restaurant og bibliotek. Slik bygningen nå fremstår er Groschs´ arkitektur synliggjort og tilbakeført, i kombinasjon med arkitekt Sverre Fehns moderne interiører. Interiøret er spesialtegnet for bygningen.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10106
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 87641-1
    navn
    • Bankplassen 3 - Grosch-bygning
    oppdateringsdato
    • 2019-11-19T14:28:43Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0102-064
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2002-08-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1874913

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874913
    id
    • 1874913
    bygningsnummer
    • 81484139
    datafangstdato
    • 1962-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Bolig i rød tegl, én etasje med innredet loft og kjeller. Kompetansesenteret (opplæringssenter) var opprinnelig prestebolig, og ligger til venstre for hovedinngangen til avdeling A. Direktør- og presteboligen var like med 7 rom, hvorav 2 på kvisten, og kjøkken, samt kjeller og uthus. Eksteriørmessig fremstår boligen som opprinnelig. Innvendig er planløsning i all hovedsak fra da huset var nytt. Flere av interiørene som forstue, storstue med flere, har fortsatt i behold opprinnelig brystpanel, fotlister, gerikter, dører og vinduer samt himlinger med stukkgesimser og takrosetter. Mellom hver av boligene og tårnbygningen er en mur med portal som binder enkeltbygningene sammen gjennom enhetlig materialbruk, danner en sammenhengende avgrensning mot Botsparken/forplassen, og skaper et skjermet gårdsrom på innsiden. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 1621-3. Fra Gul liste: OSLO KRETSFENGSEL - Avdeling A: prestebolig FAKTA Merknader: Tårnbygning, prestebolig og tilhørende stall kan omfattes av regulering S-2071, vedtatt 21.8.1975, offentlig formål, og ikke S-2255. Dette har liten betydning for kulturminnehensyn. Kommentar: Reguleringsformål: Tomt for offentlig bygning. S-2255, vedtatt 28.7.1977. Kilde: Oslo byleksikon m fl. Bebygd Areal: 561 m2 HISTORIKK Sammendrag: Bygningen ble oppført som bolig for fengselspresten. I 1912 ble det innredet pikekammer på loftet. Bygningen er tatt i bruk som opplæringssenter for ansatte i fengselet. Kilder: St.meld. nr. 10 div årganger.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1844-51
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 164085-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kompetansesenter/prestebolig (bygg J)
    oppdateringsdato
    • 2019-11-19T14:32:14Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1874921

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874921
    id
    • 1874921
    bygningsnummer
    • 81484171
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Potetkjelleren er oppført i gråstein med overbygg i tegl og tre. Kjelleren er delt i to rom, ett til poteter og ett til grønnsaker. Grunnflaten er rundt 50 m2. Potetkjelleren er plassert nær enden av søndre cellefløy. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 1621-6. Fra Gul liste: Bevaringsområde: OSLO KRETSFENGSEL - Potetkjeller FAKTA Kommentar: Reguleringsformål: Tomt for offentlig bygning. S-2255, vedtatt 28.7.1977. Kilde: St.prop. nr. 20 1884 Fortegnelse over Statens Eiendomme HISTORIKK Sammendrag: Potetkjelleren ble oppført i 1877 til lagring av poteter og grønnsaker. Brukes i dag som lagerrom. Kilde: St.prop. nr. 20 1884 Fortegnelse over Statens Eiendomme. St.meld. nr. 10 div årganger.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1877
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10128
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 164085-6
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Potetkjeller
    oppdateringsdato
    • 2019-11-19T14:37:00Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1874969

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874969
    id
    • 1874969
    bygningsnummer
    • 81484163
    datafangstdato
    • 2014-01-22T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-22T15:00:38Z
    informasjon
    • Uthus-/stallbygning på rundt 250 m2 i en og en halv etasje, i rød tegl. Det ligger en helt tilsvarende bygning (byggnr 8388) på andre siden av tunnelen (den lukkede gangforbindelsen mellom tårnbygningen og selve fengselet).I bygningen er det på ukjent tidspunkt lagt inn et bad som i dag vises ved at en eldre original varmtvannbereder og dusj fortsatt står i rommet. Hvem dette badet skulle betjene er heller ikke kjent. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 1621-4. Bevaringsområde: OSLO KRETSFENGSEL - Avdeling A: tårnbygning, kirke FAKTA Merknader: Tårnbygning, prestebolig og tilhørende stall kan omfattes av regulering S-2071, vedtatt 21.8.1975, offentlig formål, og ikke S-2255. Dette har liten betydning for kulturminnehensyn. Kommentar: Reguleringsformål: Tomt for offentlig bygning. S-2255, vedtatt 28.7.1977. Kilde: Oslo byleksikon m fl. HISTORIKK Oppført som uthus til presteboligen. Har muligens inneholdt stall, i tillegg til andre uthusfunksjoner. Bygningen har også rommet bad, men uvisst for hvem. Bygningen står i dag (2009) tom. I Fortegnelse over Statens Eiendomme fra 1862 omtales uthusbygninger i tilknytning til boligene for direktøren og presten. Det er derfor rimelig sikkert at uthusbygningene (byggnr 8382 og 8388) ble oppført samtidig med boligene og som del av det opprinnelige fengselsanlegget forøvrig i 1844-1851. Kilder: Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862. St.meld. nr. 10 div årganger.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1844-51
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 164085-8
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Stallen bak presteboligen (bygg i)
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1874998

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1874998
    id
    • 1874998
    bygningsnummer
    • 81484163
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Tårnbygningen ble opprinnelig kalt portbygningen. Fra tårnbygningens hovedport fører en tunnel, dvs. en forbindelsesgang til/fra selve fengselet. Bygningen er i rød tegl og har tre etasjer, samt to tårn med tårnrom som utgjør en fjerde etasje. Tårnene har lave pyramidetak og innredet loft. Etasjene i den mot hovedadkomsten har vinduene i hver etasje ulik utforming. En original smijernslykt henger over inngangen til fengselet. Bygningen ligger mellom direktør- og presteboligene, og også tårnbygningen var bolig for ansatte, bla. forvalter, vaktmester, portner. I 1862 oppgis 20 værelser, i 1884 17 værelser og i 1932 er kapasiteten blitt 13 rom og 4 kjøkken. Dette gjenspeiler trolig økte krav til bo-komfort, for det er ikke foretatt ombygginger i romstrukturen. Bygningen var i bruk som bolig frem til 1995 da det ble oppdaget hussopp. Flere av rommenes interiører er strippet ned til teglsteinsveggene på grunn av hussoppsannering. En rekke bygningsdetaljer som trappeløp, dører, gerikter, listverk og takrosetter, samt himlinger og trukne gesimser er imidlertid fortsatt bevart. Det samme er den opprinnelige planløsningen. Areal BRA: 865 m2 Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 1621-4. Bevaringsområde: OSLO KRETSFENGSEL - Avdeling A: tårnbygning, kirke FAKTA Merknader: Tårnbygning, prestebolig og tilhørende stall kan omfattes av regulering S-2071, vedtatt 21.8.1975, offentlig formål, og ikke S-2255. Dette har liten betydning for kulturminnehensyn. Kommentar: Reguleringsformål: Tomt for offentlig bygning. S-2255, vedtatt 28.7.1977. Kilde: Oslo byleksikon m fl. HISTORIKK Bygningen ble oppført som en del av Botsfengslet og stod ferdig i 1851. Den har hele tiden fungert som bolig for ansatte ved fengselet. Under rehabilitering av fengselet 1995 - 2000 ble det oppdaget angrep av hussopp og omfattende sanering ble igangsatt. Bygningen står i dag tom. Kilder: Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1862. St.meld. nr. 10 div årganger.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1844-51
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10117
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 164085-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Tårnbygget (bygg f)
    oppdateringsdato
    • 2019-11-19T14:52:13Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1875047

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1875047
    id
    • 1875047
    bredde
    • 10020
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    informasjon
    • En noe over 20 m lang demning i betong etablert for å sikre vannforsyning til leiren. Historikk: Bygget rett etter hovedleiren og trolig ikke endret seinere. Formål: Formålet med fredningen er å bevare demningen som et vesentlig eksempel på konstruksjon for teknisk infrastruktur fra okkupasjonsårenes fangeleirer i Norge. Fredningen skal videre sikre demningens opprinnelige utforming som del av fangeleiren. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen med materialbruk og overflater skal opprettholdes. Begrunnelse: Den noe over 20 meter lange demningen i betong ble oppført for å sikre vannforsyning til leiren. Demningen inngår som et vesentlig element i okkupasjonstidens fangeleir på Espeland. Demningen er opprinnelig med opprinnelige detaljer. Den har stor historisk og symbolsk verdi lokalt, regionalt og på nasjonalt nivå. Kilde: Hordaland SFD/Stiftelsen Espeland leir. Kommentar fra SKE: G./b.nr. 290/55 er på kommuneplanens arealdel 2006-17 angitt som uregulert byggeområde. Merknader fra SKE: Demning (midt) har koordinater UTM 32 (Euref89) N: 6698217, Ø: 305720
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1943
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10159
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1555
    lengde
    • 2000600
    lokalId
    • 174914-12
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Demning
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301