Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1887517

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1887517
    id
    • 1887517
    bygningsnummer
    • 193167535
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Drengestova er på perspektivteikninga til arkitekt Sund teikna i to etasjar med eit vognskjultilbygg. 2. etasje har eit utkraging slik som andre etasje i driftsbygningen. Dette er eit trekk inspirert av renessanse tømmerarkitektur. I begge etasjar er det att ein del av dei opphavelege vindago, men dei fleste er husmorvindauge med utvendige sprosser. Ytterdørene er frå 1972. Bygningen er oppført i bindningsverk med tømmermannspanel. Huset var opphavleg raudmalt, men er no gul slik som styrarbustaden. Huset har original betongtakstein produsert i området. HISTORIKK: 1935: Drengstova vart bygd i 1935 som husvære for dei tilsette. Huset hadde også kontor, snikkarverkstad og vognbu. 1951: Drengestova blir ombyggd med kjøken, spisesal, rom for fire lærlingar, kontor, møtesal, snikkarverkstad og to mindre leiligheiter til agronom og røktar. 1952: Drengstova blir bygd ut med leiligheiter, kontor og snekkerverkstad i 1. etasje. 1967: Ein del av drengstova blir ominnreia til forsøkslaboratorium 1972: Vognskjuldelen blir påbygd med 2. etasje. ("Bygninga vart heva til 2 etg i 1972.") Huset vart oppført som husvære for tilsette og med hyblar for lærlingar. Huset blir framleis nytta som husvære, men delar leigd ut til kontor. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på drengestova som ein viktig del av tunet som viser Svanhovd som forsøks- og demonstrasjonsgard og administrasjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Drengestova vart oppført som husvære for dei tilsette og vart bygd samstundes med fire andre bygningar og dannar ein viktig del av tunet. Denne bygningen er saman med dei andre eit av dei få byggverk som står att etter arkitekt Harald T. Sund. Drengestova er del av eit bygningsmiljø som fortel om bureisinga og kolonialiseringa av Pasvikdalen, forsøksverksemda og staten sin sentrale rolle i området.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10103
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161012-5
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Drengestue
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1888986

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1888986
    id
    • 1888986
    bygningsnummer
    • 193101135
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Fasaden til driftsbygninga frå 1937 er omlag slik den var, bortsett frå at det er bygd på ein breiare del med to siloar i aust. Det er ein silo på kvar side av køyrebrua som tidlegare var av tømmer, men som utvendig no er i betong. Vindaugo i fjøset var opphaveleg småruta glas med tre ruter i høgda. Eitt slikt vindauge står att i gavlen. Bygget har ei utkraging i andre etasje. Huset har tømmermannspanel i første etasje og slett låvepanel i andre etasje med liggjande panel i gavlen. Gjødselkjelleren er av betong. Takstolkonstruksjonane er endra etter 1936-37. Mellom anna er innvendig køyrebru fjerna, låven opna opp og gjeve rom for innstallering av elektrisk skinne og heis med høygrabb. HISTORIKK: 1935: Driftsbygningen vart oppført. (1937: Satt som byggeår i SKE) 1951: Påbygd med ein ny silo. 1966: Takstolane vart opne og frittbærande 1970: Fjøset vart utvida og modernisert. 1975: Ny modernisering og utviding. 1978: Driftsbygninga restaurert Huset ser ut som driftsbygningar flest i Norge, med husdyrrom for mjølkeku i første etasje og låvebru og lagerrom for høy i andre etasje. Bygningen har gjennom åra endra karakter gjennom påbygging av siloar og ved at den opphavelege køyrebrua er fjerna og takkonstruksjonen endra slik at takstolane på låven er opne og frittbærande. Fjøset har dessutan fått tette gjødselportar og våtkomposteringsanlegg for husdyrgjødsla. Huset var i bruk for mjølkeproduksjon fram til 2005. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på driftsbygningen som ein viktig del av det gamle tunet som viser Svanhovd som forsøks-og demonstrasjonsgard og administrasjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Bygningen vart oppført samstundes med fire andre bygningar og dannar ein viktig del av tunet. Denne bygningen er saman med dei andre eit av dei få byggverk som står att etter arkitekt Harald T. Sund. Bygningen og bygningsmiljøet fortel om staten si satsing i kolonaliseringa av Pasvikdalen, forsøksverksemda og staten sin sentrale rolle i området.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161012-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1889156

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1889156
    id
    • 1889156
    bredde
    • 660
    bygningsnummer
    • 153959358
    datafangstdato
    • 1993-05-11T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:58:21Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Den fredede bygningen, kalt Olenstua, ble flyttet til Glomdalsmuseet fra Øvre Steien i Alvdal i 1932. Det som skiller den ut fra mange andre stuebygninger av denne typen er den vakre og varierte dekorasjonsmalingen i stuerommet. Øvre Steien ligger i lia ovenfor Glomma nedenfor stastjonsbyen, like ved den gamle veien over fjellet til Tylldal. Olenstua var en av tre stuebygninger i tunet. I dag er fremdeles de to andre stuebygningene bevart på opprinnelig sted sammen stabbur, stalllåve og to andre driftsbygninger. Den bygningsmassen som er bevart på stedet skal iflg SEFRAK være fra slutten av 17- og begynnelsen av 1800-tallet. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringEksakt
    • 1760 ca
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 790
    lokalId
    • 86215-1
    navn
    • STEIEN ØVRE, (Steigen), Glomdalsmuseet / MUSEUMSANLEGG - stue
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0427-0002-259
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-06-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 1890916

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1890916
    id
    • 1890916
    bygningsnummer
    • 18802899
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Driftsbygningen ligger i skrånende terreng med murt fjøs i underetasjen og forloft i overetasjen som nås fra terrengnivå på oversiden. Overetasjen som måler 14, 5 meter ganger 6,6 meter, er laftet i bjørk og noe furu. Den østre delen som måler 10 ganger 6,6 meter har fint oppmurt grunnmur av naturstein og fjøs i kjelleren. Murene ble restaurert i 1980. Over dette er det forloft som er forlenget med en løe-del mot vest. Her er det ikke murt kjeller, men lafteverket hviler på pilarer av stein. Låvedelen kan være noe yngre enn øvrige deler av driftsbygningen, men dette er noe usikkert. Takkonstruksjonen er et tradisjonelt åstak, hvor åsene hviler på gavlveggene og fire tverrvegger. Ovenpå åsene er et trotak, grunnmurspapp og torv. Taket ble lagt om i 1989. På nordveggen er det to dører, en inn til låven og en inn til "treskegulvet". Begge dørene er av høy alder, men uvisst om de er opprinelige. På sørveggen mot tunet er det en større åpning i veggen. Her mangler en lem. Areal BRA: 96 Materialbruk: Vinduer: Helt uitskiftet. Ene vinduet i fjøset er av nyere dato. Dører: Opprinnelige. Dører av høy alder, muligens opprinnelige. Historikk: Driftsbygningen (fjøs med forloft) ble trolig oppført samtidig med våningshuset, dvs. omkring midten av 1800-tallet, trolig 1857. Løedelen mot vest trolig noe senere. Tidslinje: 1857 - Driftsbygnignen oppført, løedelen trolig noe senere. 1980 - Grunnmuren restaurert. 1989 - Taket lagt om. Formål: Formålet med fredningen er å sikre et godt bevart og tidstypisk eksempel på en driftsbygning med både fjøs og låve fra tiden rundt 1850-tallet. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det bygningshistoriske uttrykket så som fasadeløsning, eldre og opprinnelige deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiøret er å bevare den opprinnelig rominndelingen med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Driftsbygningen er trolig fra 1857 og består av en murt underetasje, hvor størstedelen har vært benyttet som fjøs, og en overetasje laftet i bjørk og noe furu, som har vært benyttet som låve. Det skrånende terrenget som omgir bygningen gir direkte adgang inn til låven. Taket er tekket med torv. Bygningen utgjør i sammenheng med våningshus et helhetlig kulturmiljø og forteller også om en viktig del av sektorhistorien med statlig overtakelse av skogområder og eiendommer som ikke er direkte knyttet til Statskogs egen drift. Kommentar fra SKE: Intern kartlink 3579 statskognr 18802902 Vernestatus Nei Sfhist Hist. verdi for SF. Verneverdi ok, sjekket 2006/NIKU v/JCE. Merknader fra SKE: Bygd i 1850. Historisk verdi for SF. Areal 6 x 15 m. Vernestatus ifølge Plan og Bygningsloven i Rana kommune. Nasjonalparkområde. Restaurert mur og tak slutten av 1980-tallet, ble lagt ny torv på i 1989. Låve i lafta bjørk. Kilde: Usikker datering, er trolig flere faser.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 222824-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1891331

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891331
    id
    • 1891331
    bygningsnummer
    • 154755411
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Sengebrakkene Mia, Gina og Lise er identiske hjulbrakker:Enkel rektangulær plan, kledning av faspanel. Tak med noe utstikk lagt oppå oppr. tak uten utstikk med tekking av asfaltpapp. Tekking med korrugerte plater på det nyere yttertaket. Pulttak over inngangsdør, trolig ikke opprinnelig. Utvendig skap på begge sider av dør, opprinnelig festet med kroker (for avhekting under transport), nå sikret med spiker. Står uten hjul med blokker som fundament. Rødmalt. Lengde: 7,0 m, bredde: 2,6 m. Trolig produsert av Moelven bruk. Vanlig innkvarteringsform for skogsarbeidere fra ca 1960. VERNEVURDERING Intern kartlink 326 statskognr 154755381 Vernestatus nei Sfhist nei Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1960 Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Statskogs registrering FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare hjulbrakke Gina som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Hjulbrakke Gina er en hjulbrakke brukt som boligbrakke. Bygningen hadde en viktig funksjon og viser hvordan vanlige boligforhold for skogsarbeidere var i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bekken hjulbrakke Gina
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1891353

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891353
    id
    • 1891353
    bygningsnummer
    • 154755330
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Sengebrakkene Mia, Gina og Lise er identiske hjulbrakker: Enkel rektangulær plan, kledning av faspanel. Tak med noe utstikk lagt oppå oppr. tak uten utstikk med tekking av asfaltpapp. Tekking med korrugerte plater på det nyere yttertaket. Pulttak over inngangsdør, trolig ikke opprinnelig. Utvendig skap på begge sider av dør, opprinnelig festet med kroker (for avhekting under transport), nå sikret med spiker. Står uten hjul med blokker som fundament. Rødmalt. Lengde: 7,0 m, bredde: 2,6 m. Trolig produsert av Moelven bruk. Vanlig innkvarteringsform for skogsarbeidere fra ca 1960. VERNEVURDERING Intern kartlink 327 statskognr 154755403 Vernestatus nei Sfhist nei Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Statskogs registrering FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare hjulbrakke Lise som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Hjulbrakke Lise er en hjulbrakke brukt som boligbrakke. Bygningen hadde en viktig funksjon og viser hvordan vanlige boligforhold for skogsarbeidere var i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bekken hjulbrakke Lise
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1891364

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891364
    id
    • 1891364
    bygningsnummer
    • 154755403
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Sengebrakkene Mia, Gina og Lise er identiske hjulbrakker: Enkel rektangulær plan, kledning av faspanel. Tak med noe utstikk lagt oppå oppr. tak uten utstikk med tekking av asfaltpapp. Tekking med korrugerte plater på det nyere yttertaket. Pulttak over inngangsdør, trolig ikke opprinnelig. Utvendig skap på begge sider av dør, opprinnelig festet med kroker (for avhekting under transport), nå sikret med spiker. Står uten hjul med blokker som fundament. Rødmalt.Lengde: 7,0 m, bredde: 2,6 m.Trolig produsert av Moelven bruk. Vanlig innkvarteringsform for skogsarbeidere fra ca 1960. VERNEVURDERING Intern kartlink 325 statskognr 154755373 Vernestatus nei Sfhist ja, hjulbrakkebomulighet Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1960 Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Statskogs registrering FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare hjulbrakke Mia som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Hjulbrakke Mia er en hjulbrakke brukt som boligbrakke. Bygningen hadde en viktig funksjon og viser hvordan vanlige boligforhold for skogsarbeidere var i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-4
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bekken hjulbrakke Mia
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1891375

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891375
    id
    • 1891375
    bygningsnummer
    • 154755381
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Sengebrakke Mona er av en noe annen type enn brakkene Mia, Gina og Lise, og trolig litt eldre: Enkel rektangulær plan, kledning liggende panel med not og fjær. Tak med noe utstikk lagt oppå oppr. tak uten utstikk med tekking av asfaltpapp. Tekking med korrugerte plater på det nyere yttertaket. Står uten hjul med blokker som fundament. Brunmalt. Lengde: 7,1 m, bredde: 2,6 m.Trolig produsert av Moelven bruk. Vanlig innkvarteringsform for skogsarbeidere fra ca 1960. FAKTA Byggeår: 1960 Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Statskogs registrering FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare hjulbrakke Mona som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNELSE Hjulbrakke Mona er en hjulbrakke brukt som boligbrakke. Bygningen hadde en viktig funksjon og viser hvordan vanlige boligforhold for skogsarbeidere var i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-5
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bekken hjulbrakke Mona
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1891385

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891385
    id
    • 1891385
    bygningsnummer
    • 154755349
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Enkel rektangulær planform tilbygget bislag ved søndre gavlvegg. Saltak. Bindingsverk med utvendig tømmermannskledning. Korsdelt fireromsplan der det i et forholdsvis stort spisekjøkken også er avdelt rom for entre og kjellertrapp. Lengde (uten bislaget): 8,7 m, bredde: 7,7 m. VERNEVURDERING Intern kartlink 322 statskognr 154755349 Vernestatus nei Sfhist nei Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1954 - 1955 Opprinnelig byggherre: Statens skoger Opprinnelig arkitekt: Finn Poppe, Hamar Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Arkitekttegninger, arkivalia hos Statskog Drevsjø. HISTORIE Oppført som skogsarbeiderbolig. En eldre skogsarbeiderbolig på stedet, som var i dårlig stand, skulle deretter selges. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare Bekken skogsarbeiderbolig fra 1954 som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Bekken skogsarbeiderbolig fra 1954 er en bygning i reisverk og tømmermannskledning. Bygningen inngår som en del av skogsarbeiderhusværene sammen med brakkeleiren fra ca 1960 og viser flere eksempler på meget vanlige boligforhold for skogsarbeidere i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-6
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bekken koia
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1891397

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891397
    id
    • 1891397
    bygningsnummer
    • 15414936
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Enkel rektangulær plan, laftet tømmerkjerne forlenget med bindingsverksdel i begge gavlender. Inngang i hver ende. Inneholder vedkskjul og do for to brukere (østre og vestre skogsarbeiderbolig) som bruker hver sin halvpart. Den østre bindingsverksdelen er fornyet ca 2008. Lengde: 9,7 m. Tidligere tømmerkoie med rester av røykrør opp gjennom taket. To bruksretter til samme hus har ført til at bare halve huset er nymalt pr. 2009. Råteskader i nederste omfar i tømmerdelen etter at terrenget har vokst, spesielt omfattende på nordsiden. Kompost og torv bør fjernes langs bygningen og reparasjoner og utskifting av veggtømmer vurderes. Kommentar: Intern kartlink 321 statskognr 154755330 Vernestatus nei Sfhist nei Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1900-1954 Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare uthuset som bygning med viktige funksjoner i brakkeleiren fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Uthuset er en enkel bygning med laftet tømmerkjerne forlenget med bindingsverksdel i begge gavlender. Bygningen har inngang i hver ende og inneholder vedskjul og toaletter for de to koiene lengst nord i leiren.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 222823-7
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Bekken koia uthus
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301