Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1891764

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1891764
    id
    • 1891764
    bygningsnummer
    • 18802902
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Kvadratisk, bjørkelaftet utløe som måler 3,9 ganger 3,8 meter. I tillegg krager taket 0,8 meter ut over gavlveggen hvor det er en inngang. Det er lagt nytt trotak, grunnmurspapp og torv på taket. Historikk: Flyttet fra Slåttsskren, tilhørte gården Stormdalshei. Bygningen har ukjent alder, men kan være oppført i siste halvdel av 1800-tallet eller noe senere. Formål: Formålet med fredningen er å bevare løa som et eksempel på stedlig byggetradisjon. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering så som fasadeløsning, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiør er å opprettholde opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk. Begrunnelse: Løa er trolig fra siste halvdel av 1800-tallet og er oppført i laftet bjørk med et kvadratisk grunnplan. Løa har et karakteristisk utkragende tak over inngangen. Taket er tekket med torv. Løa er flyttet til Granneset fra ytterenget på nabogården Stormdalsheia. Løa fungerer i dag som vedbu. Bygningen forteller om en viktig del av sektorhistorien med statlig overtakelse av skogområder og eiendommer som ikke er direkte knyttet til Statskogs egen drift. Kommentar fra SKE: Intern kartlink 3577 statskognr 18802880 Vernestatus Nei Sfhist Hist. verdi for SF. Verneverdi ok, sjekket 2006/NIKU v/JCE. Merknader fra SKE: Hist. verdi for SF. Flyttet fra Stormdalshei ? Vernestatus i følge Plan og Bygningsloven i Rana kommune.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 222824-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Løe Granneset
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1892239

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1892239
    id
    • 1892239
    bygningsnummer
    • 18802880
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Laftet våningshus i to etasjer med en en-etasjes fløy mot nord. I denne en-etasjes fløyen er det et lite rom med jernovn m/stålpipe og seng. Vestre del av bygningen er utvendig kledd med stående tømmermannspanel. Østre halvdel er ikke panelt. Taket er tekket med torv. Fra inngangen som er på søndre vegg, er det adkomst inn til et grovkjøkken med stor grue. Herfra er det også adkomst til den bakre fløyen og trapp opp til en sovehems i 2. etasje. Fra grovkjøkkenet er det også adkomst til stue. Fra stuen er det også en trapp opp til et stort loftsværelse. Inventaret og interiøret i bygningen er i all hovedsak opprinnelig og av eldre dato. Areal BRA: 75 Materialbruk: Vinduer: Helt utskiftet. Vinduene er av nyere dato, men satt inn i opprinnelig vindussmyg. Dører: Noe utskiftet. Innvendige dører er opprinnelige. Utgangsdøren er av nyere dato. Formål: Formålet med fredningen er å bevare et godt eksempel på et våningshus fra siste halvdel av 1800-tallet. Våningshusets størrelse og rominndeling forteller om gårdens kapasitet og utgjør en viktig del av det helhetlige kulturmiljøet gården representerer. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljering så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Bygningen er et godt bevart eksempel på et våningshus fra omkring 1850-tallet, med en mulig yngre enetasjes fløy. Våningshuset er oppført i laftet tømmer og er, foruten østre halvdel, kledd med utvendig stående tømmermannspanel. Våningshuset utgjør i sammenheng med driftsbygning et helhetlig kulturmiljø og forteller også om en viktig del av sektorhistorien med statlig overtakelse av skogområder og eiendommer som ikke er direkte knyttet til Statskogs egen drift. Kommentar fra SKE: Intern kartlink 3582 statskognr 188290957 Vernestatus Nei Sfhist Hist. verdi for SF. Verneverdi ok, sjekket 2006/NIKU v/JCE. Byggeår: 1850-1857 Kilde: Noe usikker datering.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10175
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 222824-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Våningshus Granneset
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Nordland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1892480

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1892480
    id
    • 1892480
    bygningsnummer
    • 193101186
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Stabburet er tømra i 1. etasje og stod opphaveleg på åtte betongpillarar. Den andre etasjen har bindigsverksveggar. Den omkringgåande svalen er fiktiv. Ei avdeling utgjer den eigentlege svalen. Målinga på tømmeret er fjerna. Opphaveleg var det to separate lagerrom i første etasje. Andre etasje hadde uhøvla tømmermannspanel. Det er spor etter dei opphavelege gluggane under vindaugo. Gluggane var truleg utan glas. Bygningen står no berre på betongpillarar i bakkant. Stabbursklokka og tårnet var ikkje med på teikninga til Sund i 1938. Dørane er nye, er i flamma panel og liknar dei opphavelege. HISTORIKK: 1939: Stabburet vart bygd. 1968: Stabburet ominnreidd for forsøksverksemd, og vindaugo utvida. 1991: Stabburet gjort om til leiligheiter, med kjøkken, stove og fire sengeplassar. Vindaugo blir utvida. Stabburet vart bygd i 1939. Huset vart i førstninga nytta som stabbur, men helst bygd fordi det var ein naturleg del av eit gardstun. Huset vart ominnreidd til forsøksformål i 1968 og i 1991/92 vart huset gjort om til ei lita leiligheit, med kjøken, stove og fire senger. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på stabburet som ein viktig del av det gamle tunet som viser Svanhovd som forsøks- og demonstrasjonsgard og administrasjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Stabburet vart bygd omlag samstundes med dei andre bygningane i tunet i samband med opprettinga av Svanhovd, og av den grunn del av eit verdifullt bygningsmiljø som fortel om staten si satsing og forsøksverksemda. Stabburet er saman med dei andre bygningane ein viktig del av tunet.
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161012-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Stabbur
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1892543

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1892543
    id
    • 1892543
    bygningsnummer
    • 184456850
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Lembrakke med enkel rektangulær plan og lavt saltak. Lite halvtak båret av to stolper over inngangsdør. Bygningen er forholdsvis dårlig isolert. Dersom den skal etterisoleres, bør det helst gjøres under ytterpanelet som i tilfelle må løsnes og gjenbrukes. Historikk: Oppført som skogshusvær, trolig for et såkalt kokkelag bestående av 8-12 mann med kokke. Bygningen er lite forandret bortsett fra en murt peis fra ca 1980, nyere taktekking og nyere kjøkkeninnredning. Formål: Formålet med fredningen er å ta vare på et viktig eksempel på skogsarbeiderhusvær for et lag på 8-12 mann og kokke. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Stormoen er et typisk eksempel på skogshusvær av forholdsvis høy standard for sin tid, oppført som lemmebrakke i 1955. Lemmebrakkene var basert på prefabrikerte elementer og lemmene ble satt sammen ved oppføring. Bygningen er et viktig eksempel på skogsarbeiderhusvær og et godt eksempel på ulike standarder i det statlige skogbruket og hvordan skogsarbeiderlagene var oppsatt med kokke. Kommentar fra SKE: Intern kartlink 1220 statskognr 184456850 Vernestatus nei Sfhist Ja, skogshusvær lembrakke 1955 Verneverdi ok, sjekket 2007 NIKU v/JCE. LNF-område i kommuneplan 2008-2020. Restriksjoner for nybygg og for større utvidelser av eksist. anlegg. Merknader fra SKE: Intern kartlink 1220 statskognr 184456850 Vernestatus nei Sfhist Ja, skogshusvær lembrakke 1955 Verneverdi ok, sjekket 2007 NIKU v/JCE. Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kilde: Statskogs registrering
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222829-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Stormoen
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1892689

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1892689
    id
    • 1892689
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Enkel rektangulær plan, saltak. sinklaftet. Materialbruk: Vinduer: Opprinnelige. 2 vinduer bevart, 1 gjenkabbet. Dører: Noe utskiftet. Skiftet til labankdører ved ombygging til stall/uthus. Historikk: Oppført som skogshusvær før 2. verdenskrig, trolig 1920-30årene. Omgjort til uthus med stall, trolig da det ble bygget nytt husvær ca 1955. Formål: Formålet med fredningen er å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredning av interiør er å opprettholde den opprinnelig rominndeling etter ombyggingen til stall, herunder opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Uthuset på Stormoen ble oppført som tømret skogshusvær i 1920-30 årene. Bygningen ble omgjort til uthus med stall, trolig da det ble bygget nytt husvær i 1955. Uthuset er en viktig del av anlegget på Stormoen og er representativ for Statskogs virksomhet og tidligere tiders skogsdrift. Kommentar fra SKE: Intern kartlink 1221 statskognr 184456869 Vernestatus nei Sfhist Ja, gml. stall Årstall mangler Verneverdi usikker pga manglende opplysninger og foto, sjekket 2007 NIKU v/JCE. LNF-område i kommuneplan 2008-2020. Restriksjoner for nybygg og for større utvidelser av eksist. anlegg. Merknad fra SKE: Intern kartlink 1221 statskognr 184456869 Vernestatus nei Sfhist Ja, gml. stall Årstall mangler Verneverdi usikker pga manglende opplysninger og foto, sjekket 2007 NIKU v/JCE. Byggeår: 1920-1940 Kilde: Ca-år, muntlig tradisjon.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222829-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Stormoen uthus
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1893122

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1893122
    id
    • 1893122
    datafangstdato
    • 2012-10-25T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-10-25T09:25:16Z
    informasjon
    • Bygning i to etasjer med møne i øst-vest retning som danner vestsiden av inntunet. Inntrukket sval med inngang mot øst. Ett rom i 2.etg. var tilgjengelig ved undersøkelsen. Lengde: ca. 565 cm. Bredde. ca. 440 cm. Laftet 2 etg. stabbur med sval og utvendig trapp. Bjelker på laftesteiner. Bygget som bur og loft ca. 1775. Tilbygget rom i den søndre enden av svalen i 1. etg., ca. 1950. VERNEVURDERING Intern kartlink 2517 statskognr 152114494 Vernestatus nei Sfhist ikke vurdert Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1775 Opprinnelig byggherre: Erik Eriksson Merknader: Det har trolig vært et loft med bur i 1. etg. Bygningen skal ha innskrift fra 1775. Eldste observerte innskrift er fra 1895. Kilde: E.Lillevold, Vinger bygdebok, bd. III, 1977, s. 627. FORMÅL Formålet med fredningen er å sikre loftet som et viktig kulturminne fra skogfinsk bosetning fra 1700-tallet. Loftet representer en viktig funksjon ved et tradisjonelt skogfinsk gårdsbruk der funksjonene var spredt på flere bygninger. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Loftet er en to-etasjes laftet tømmerkonstruksjon med svalgang oppført ca. 1775. I finnegårdene er funksjonene skilt ut i flere mindre bygninger og loft og buer hadde en viktig funksjon på gården. Det er få fredete skogfinske bygninger i Norge.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 158840-2
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Stabbur
    oppdateringsdato
    • 2026-05-06T12:07:53Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1893666

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1893666
    id
    • 1893666
    datafangstdato
    • 2012-10-25T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-10-25T09:38:51Z
    informasjon
    • Bygning som ligger noe nord for inntunet. Bygningen er i en etasje med møne i nord-sør retning. Inngang mot sør. Ett rom med en fast benk i ene enden. Ovnen er revet. Mot loftet er rommet isolert med kraftige stokker. Lengde: ca. 490 cm. Bredde: ca. 490 cm. Laftet badstue, restaurert ca 1980. Opprinnelig bygget med røkyovn. Vindusåpningen i sørveggen er sekundær. Svillene er fornyet. Kommentar fra SEFRAK: Ovnen sto i det sør-østre hjørnet. Den ble revet ut på 1930-tallet for å gi plass til hesteredskap for skogsarbeid. VERNEVURDERING Intern kartlink 2470 statskognr 51152 Vernestatus nei Sfhist ikke vurdert Verneverdi 1, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1758 - 1800 Opprinnelig byggherre: Erik Eriksson FORMÅL Formålet med fredningen er å sikre røykbadstua som et viktig kulturminne fra skogfinsk bosetning fra 1700-tallet og med særegen byggeskikk. Røykbadstua representer en viktig funksjon ved et tradisjonelt skogfinsk gårdsbruk der funksjonene var spredt på flere bygninger. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Røykbadstua er en-etasjes laftet bygning oppført ca. 1758. Bygningen er et viktig eksempel på særegen skogfinsk byggeskikk og funksjonsdeling i form av flere mindre bygninger tilknyttet en tunstruktur. Røykbadstua var en sentral del av skogfinsk byggeskikk og kultur. Det er få fredete skogfinske bygninger i Norge. Bygningen var opprinnelig bygget med røykovn og det er fremdeles røykluke i taket.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10104
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 158840-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Badstu
    oppdateringsdato
    • 2026-05-06T12:07:53Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1894660

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1894660
    id
    • 1894660
    datafangstdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-10-17T00:00:00Z
    informasjon
    • Liten hjulbrakke (nå uten hjul), med enkel rektangulær plan. Lavt saltak tekket med korrugerte plater. Utvendig kledning av faspanel. Dusjrom i den ene enden, garderobe i den andre, varmtvannstank i midtrommet der det også er to håndvasker. Trolig bare sommervannledning og avløp til bakken utenfor. Lengde: 5,6 m, bredde: 2,5 m. VERNEVURDERING Intern kartlink 328 statskognr 154755411 Vernestatus nei Sfhist ja, badebrakke for hjulbrakkeboerene Verneverdi ok, sjekket 2007 NIKU v/ÅD. FAKTA Byggeår: 1960 Opprinnelig byggherre: Statens skoger Kommentar: LNF-område i kommuneplan 2000-2012. Kilde: Statskogs registrering FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare badebrakka som et sektorhistorisk viktig eksempel på skogsarbeiderhusvære fra tiden etter andre verdenskrig. Formålet med fredningen er å bevare badebrakka som en bygning med en sentral funksjon i brakkeleieren. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. BEGRUNNELSE Badebrakka er en hjulbrakke brukt som badebrakke. Bygningen hadde en viktig funksjon som badebrakke og viser hvordan livet til skogsarbeiderne var organisert samt hvordan vanlige boligforhold for skogsarbeidere var i tiårene etter 2. verdenskrig.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 222823-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Bekken badebrakke
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2017-10-24T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895103

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895103
    id
    • 1895103
    bygningsnummer
    • 193101143
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Det tidlegare hønsehuset som også var grisehus er i dag ein lagerbygning i to etasjar. Huset står på ein grunnmur av betong og er kledd med tømmermannspanel og har små toramma vindaugo. Innvendig har huset fått eternittplater og verkstadporten i vestenden er bygd seinare. Fyllingsdørene i andre etasje er originale, likeeins taket som er tekt med betongstein frå området. Huset som vart oppført etter krigen er ein kopi av det som vart oppført i 1940, men som brann ned under krigen. HISTORIKK: 1938 - 1944: Huset vart oppført føre krigen, men huset brende tyskarane ned i 1944 1947 - 1950: Ein kopi av bygninga som brann ned i 1944 vart oppført på nytt. Det tidlegare hønse- og grisehuset frå 1940 vart ikkje tatt i bruk på grunn av krigen. Huset brende tyskarane ned i 1944. Det noverande huset vart bygd i 1947-50 og er ein kopi av det opphavelege hønse- og grisehuset. Huset har endra funksjon og vert i dag brukt som garasje, redskapshus og lagerplass. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på det tidlegare hønse- og grisehuset som ein viktig del av det gamle tunet som viser Svanhovd forsøks- og demonstrasjonsgard og administrassjonssenter for norsk bureising som ledd i koloniseringa av Pasvikdalen. Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Huset vart bygd omlag samstundes med dei andre bygningane i det indre tunet på Svanhovd. Denne bygningen er saman med dei andre eit av dei få byggverk som står att etter arkitekt Harald T. Sund. Bygningen og bygningsmiljøet fortel om kolonaliseringa av Pasvikdalen, forsøksverksemda og staten sin sentrale rolle i området. FAKTA FRA SKE: Areal BRA: 352 Skarstad, Håkon Johs: "Landsverneplan for Bioforsk", 2006
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10113
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161012-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Hønsehus
    oppdateringsdato
    • 2026-05-06T12:07:53Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895122

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895122
    id
    • 1895122
    bygningsnummer
    • har ikke
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • BYGNINGSBESKRIVELSE: Tårnet er oppført på betongpillarar og kafeen er panelt bindingsverk på betongfundament. Taket er tekt med papp. Kjøkenet har originale skap og benkar. Harald Sund var arkitekt då bygget vart oppført i 1935. Det brant ned 4. mai 1944 ved eit uhell, og forsvaret bygde tårnet som står i dag i 1955/56 og Koien i 1948/59 HISTORIKK: 1935: Staten bygde tårnet for å få ein del av reiseverksemda over frå finsk til norsk side av Pasvikelva. Tårnet med restaurant på toppen, vart reist av Jacob Brun frå Hemnesberget. Tårnet vart overtatt av tyskarane i 1940 og brukt som vakttårn. 1944: Tårnet brann ned ved eit uhell 4. mai 1944. 1954: Forsvaret overtok eigedomen i 1954, og bygde då observasjonstårnet som står i dag for å overvake området over mot Russland og Nikel. 1957: I 1957 bygde forsvaret tilbygget med namnet "Koien" for soldatane som hadde vaktteneste her. 1997: Den millitære funksjonen opphøyrde etter kvart og i 1995 vart tårnet lagt ut for sal og overført til Svanhovd miljøsenter. Tårnet har no fått attende sin opphavelege funksjon som utkikspost for turistar mv. Tårnet som vart bygd i 1954 vart bygd av det norske forsvaret for å overvake området mot Russland og Nikel, men forhistoria til tårnet er like interessant. Staten v/Landbruksdepartentet bygde eit utkikstårn her i 1935 for å få turisttrafikken over frå finsk til norsk side av Pasvikelva. Utkikstårnet hadde restaurant i toppen. Arkitekt var Harald T. Sund. Tårnet ligg på det høgaste punktet i området, 96 meter over havet. Tårnet vart overtatt av tyskarane i 1940 som vakttårn. Tårnet brann ned i 1944 ved eit uhell. Staten v/Forsvarsdepartementet bygde så eit nytt vakttårn i 1954/55 for å overvake området over mot Russland og Nikel. Kven som no teikna tårnet kjenner ein ikkje til, med det vart bygd av Jacob Brun frå Hemnesberget. Tårnet vart i 1958/59 utvida med ei koie til soldatane. Då "den kalde krigen" var over vart tårnet overført til Svanhovd i 1997. Huset blir i dag brukt som turistattraksjon, med kiosk og kafè i koia. FORMÅL OG BEGRUNNELSE: Formålet med fredinga er å ta vare på tårnet som vart bygd som vakttårn under "den kalde krigen" Formålet med fredinga er vidare å sikre hovudstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringa så som fasadeløysing, opphavlege og eldre delar som dører og vindauge, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredinga av interiøret er å oppretthalde opphavleg rominndeling med opphavlege og eldre bygningsdelar, overflater og materialbruk, belysning, armaturar og detaljar, samt opphavleg, fast inventar. Dette tårnet og det tidlegare tårnet som brann ned synleggjer både den norske koloniseringa av Pasvikdalen og forsvaret si rolle i området, og då spesielt i perioden under "den kalde krigen". Det tidlegare tårnet som stod her vart bygd til turistformål i mellomkrigstida og brukt som vakttårn av okkupasjonsmakta under andre verdenskrig. OMFANG: Fredinga omfattar bygningens eksteriør og interiør og inkluderer hovudelement som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløysing, materialbruk, overflatehandsaming og bygningsdelar som vindauge, dører, gerikter, listverk, eldstader, pipeløp over tak, og detaljar som skilt og dekor m.v. Fast inventar som skåp, omnar, tekniske installasjonar m.v. er freda som del av interiøret. SKE - Importerte data
    kulturminneDatering
    • 100
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10162
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1550
    lokalId
    • 161012-7
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Vakttårn H96
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:49Z
    opphav
    • Finnmark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301