Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1895153

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895153
    id
    • 1895153
    bygningsnummer
    • 174195285
    datafangstdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-05-29T15:47:12Z
    informasjon
    • I SEFRAK: registreringen er bolighuset beskrevet som ei dobbeltbredda lemstue med midtgang i sveitserstil. Bolighuset er en 1 ½ etasjes laftet trebygning med lave knevegger i andre etasje. Under det bratte saltaket er det et lavt loft. Bygningen er fundamentert på en sokkel/kjelleretasje som utvendig er ca ½ etasjehøyde på det høyeste. Fra sjøsiden er det utvendig inngang til kjelleren. På langsiden som vender mot sjøen har huset en glassveranda med utgang og trapp ned til hage. Glassverandaen har et svungent valmtak med båndtekking. Over glassverandaen er det laget en kvist i takflaten. Kvistrommet har krysspostvindu med seks fag. Også på kortsiden er det et seksfagsvindu i gavlen. For øvrig er det benyttet ordinære krysspostvinduer i boligen. Taket er tekket med skifer. Bolighuset er hvitmalt med vindskier, vindusgerikter og andre detaljer i rødbrun kontrastfarge. Mål: 680 x 1040 cm Kommentar: Tørrmur innkledd med betong på baksiden FRA SKE Vernevurdering: Kommentar: Deler av interiøret er fredningsverdig, trapperom, vindfang og hele 2. etasje. Fakta: Reguleringsår: 2002 Kommentar: Bygget er ikke tidfestet. Mellom 1800-1899 ifølge Sefrak, samt tilbygg fra 1916 mot øst. Kilde: Sefrak Kommentar: Definert som Landbruks-, natur-, og friområde i Kommuneplan Fitjar 2002 ? 2013. Historikk: I SEFRAK ? registreringen antar man at huset er bygget mellom 1800 ? 1899, med et tilbygg i 1916. I Fitjar Bygdebok oppgis det at huset ble bygget av Olai Klave i 1908 ? 1910 sammen med sjøboden.
    kulturminneDatering
    • 181
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-1916
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 212950-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Bolighus
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895172

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895172
    id
    • 1895172
    bygningsnummer
    • 174195269
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T09:36:36Z
    informasjon
    • Kårboligen er i SEFRAK beskrevet som en toroms lemstue i sveitserstil. Kårboligen ligger i kraftig skrånende terreng, og er oppført med en høy sokkeletasje på tre sider og et overbygg i en etasje + loft under et bratt saltak. Fra inngangssiden går man direkte inn i bygningens hovedetasje, mens det på motstående side er en kjeller/sokkeletasje i full høyde. Sokkeletasjen har natursteinsmurer med av grov, ubearbeidet stein og murte fuger. På langsiden i underetasjen er det et stort trefagsvindu. Selve kårboligen er laftet og kledd med liggende panel og krysspostvinduer. Taket har relativt store takutstikk og er tekket med rød takstein. Langs mønet og omtrent midt på takflaten er det en pipe, antageligvis av teglstein. Bygningen er hvitmalt med brune vindskier og samme farge er brukt som kontrastfarge på vindusgerikter. Terrenget omkring kårboligen er bearbeidet med utvendig trapp og små natursteinsmurer. Mål: 650 x 540 cm Kommentar SEFRAK: Hovedmål: Lengde 650 Bredde: 540 FRA SKE Fakta: Reguleringsår: 2002 Merknader: Tidfestet til: 1875 - 1899, men ca 1880 i SEFRAK Kilde: SEFRAK Kommentar: Definert som Landbruks-, natur-, og friområde i Kommuneplan Fitjar 2002 ? 2013.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1875-1899
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 212950-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Kårbolig
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895182

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895182
    id
    • 1895182
    bygningsnummer
    • 25781228
    datafangstdato
    • 2015-06-02T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-02T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Bygningen er murt av naturstein i leirmørtel og har tønnehvelv innvendig. I veggen mot sør er det murt hvelvåpning med dør av tre og beslått med smijernsbeslag. Rundt døråpning og lufteluker/åpninger er det murt med tegl rundt åpningen gjennom hele veggen. Jernluker foran lufteåpninger. Gavlene er i trekonstruksjon med liggende panel (supanel), åpning i galv mot øst inn til loft. Saltak/sperretak tekket med skiferstein. Opprinnelig kalkpusset og kalkmalt ut- og innvendig. Ytterdør er labankdør i tre med fiskebenspanel på utsiden. Innvendig jerndør. Ett rom, med tønnehvelv. Opprinnelig pusset og malt med kalk, men senere reparasjoner i sementbasert mørtel, antakelig en KC-mørtel. Innvendig jerndør, opprinnelig . Historikk: 1748 - 1870: Krutthuset blir bygd under ledelse av murmester Andreas Sterk fra Trondheim med to svensker som medhjelpere. Regninga fra murmesteren er 100 riksdaler, 1 ort og 1 skilling. Bygningen ble brukt til oppbevaring av bergkrutt. 1870: Brukt som arkiv for Røros kobberverk. Ikke i bruk i dag. Da Røros Kobberverk i 1748 bygget eget krutthus ble det plassert på Skansen. På grunn av brann- og eksplosjonfare måtte det være utenfor bebyggelsen. Bygningen fungerte som lager for bergkrutt til ca 1870. Krutt ble da avløst av dynamitt, og bygningen ble tatt i bruk til arkiv. Merknader og kommentarer fra SKE: - Skansen med Krutthuset har G.nr 161, B.nr 58 - Regulert til friområde i reguleringsplan for Flanderborg: "I friområdet rundt "Skansen" tillates bare fredete bygninger eller andre bygninger av spesiell antikvarisk verdi etter riksantikvarens bestemmelser." - Kilde: Røros kobberverks arkiv. Fjell-Folk nr 18 - Reguleringsår 1978
    kulturminneDatering
    • 172
    kulturminneDateringEksakt
    • 1748
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2300
    lokalId
    • 213084-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Krutthuset
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895188

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895188
    id
    • 1895188
    bygningsnummer
    • 174195250
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T09:39:43Z
    informasjon
    • Låven har en høy sokkel i fuget natursteinsmur, med rødmalt overbygning. Bygget er oppført i en stavkonstruksjon med tilbygg i laftverk. Taket er vanlig saltak tekket med skifer og cellulose bølgeplater i følge SEFRAK. Antagelig bygget i 1880 - årene med tilbygg oppført etter dette. Mål 590 x 970 x 1380 cm Kommentar SEFRAK: Hovedmål: Lengde: 970 Bredde: 590 (1380) FRA SKE Fakta: Reguleringsår: 2002 Merknader: Ikke tidsbestemt men beregnet byggeperiode til 1875 - 1899, men antagelig 1880 - årene I SEFRAK. Tilbygg i nordvest med fjøs. Kilde: Antatt byggeår, SEFRAK Kommentar: Definert som Landbruks-, natur-, og friområde i Kommuneplan Fitjar 2002 ? 2013. Historikk: Ikke tidsbestemt men beregnet byggeperiode til 1875 - 1899, men antagelig 1880 - årene I SEFRAK. Tilbygg i nordvest med fjøs.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1875-1899
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 212950-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1895269

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895269
    id
    • 1895269
    bygningsnummer
    • 174195277
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T09:42:39Z
    informasjon
    • Sjøbua er en lang og smal bygning i to etasjer oppført i stavkonstruksjon. Bygningen har saltak tekket med skifer. Den vestre fasaden ligger helt i vannkanten. 2. etasje har høye knevegger/noe skråtak + loft under et bratt saltak. På deler av søndre langside er det bygd til et lavt overbygg i en etasje med pulttak tekket med tegl. I fronten på sjøbua er det store lasteåpninger i begge etasjer, samt en overbygget lastekrok i mønet. Mål: 650 x 1640 cm Hovedmål: Hovedmål: Lengde: 1640 Bredde: 650 FRA SKE Fakta: Reguleringsår: 2002 Kilde: Fitjar Bygdebok 1986, Sefrak: 1920 Kommentar: Definert som Landbruks-, natur-, og friområde i Kommuneplan Fitjar 2002 ? 2013.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1908-1910
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 212950-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbu
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1896104

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1896104
    id
    • 1896104
    datafangstdato
    • 2016-06-13T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-06-13T00:00:00Z
    informasjon
    • Oljeboden er oppført i bindingsverk og kledd med panel. Taket er tekket med kobberplater. Den står delvis på svaberget og delvis på steiner. VERNEVURDERING Oljeboden må sees i sammenheng med lykten som til sammen viser viktig navigasjonshistorie. Oljeboden er viktig for forståelse av driften av lykten. Ved Kystverkets og Riksantikvarens gjennomgang av Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur i 2015 ble det konkludert med at vernekategori endres fra bevaring (Vkl. 2) til fredning (Vkl. 1). FAKTA Byggeår: 1897 Opprinnelig: Staten HISTORIKK Oljeboden er oppført i 1897 samtidig med lykten. Oljeboden er ikke i bruk. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare oljeboden som et viktig element for driften av fyrlyktene. Oljeboden viser driften av lykten før den ble modernisert. Det er en viktig del av navigasjonshistorien.Formålet med fredningen er å bevare oljeboden som et viktig element for driften av fyrlyktene. BEGRUNNELSE Oljeboden viser driften av lykten før den ble modernisert. Den er en del av navigasjonshistorien.
    kulturminneDatering
    • 999
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10159
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lokalId
    • 220635-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Oljebod
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2016-08-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1900681

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1900681
    id
    • 1900681
    datafangstdato
    • 2016-06-13T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-06-13T00:00:00Z
    informasjon
    • Merdø loshytte ligger på Kollen Vestre Valen på øya Merdø utenfor Arendal. Rett ved loshytta er det risset inn en kompassrose fra 1654. På øya ligger også Merdø fyrlykt og Merdøgaard som er museum. Hovedhuset er fredet. Merdø er sikret som friluftsområde. Loshytta viser behovet for los i et farlig farvann. Den representerer siste fase i den tradisjonelle losvirksomheten før moderniseringen da losskøyter ble tatt i bruk. Kompassrosen fra 1654 viser at det er lang tradisjon for losvirksomhet. Bygningsbeskrivelse: Bygningen er kvadratisk med pyramidetak. Den er oppført i bindingsverk og kledd med liggende panel. Eiendomshistorikk: Kystverket eier loshytta. De er også grunneier. Historikk: Bygningen er oppført i 1962. Den er oppført på tuftene av en tidligere loshytte. Loshytta gikk ut av tjenestemessig bruk i 1972 og har deretter stått ubenyttet. Den ligger i et friluftsområde. Formål: Formålet med fredningen er å bevare Merdø loshytte som et kulturhistorisk viktig kulturminne knyttet til losvirksomheten. Formålet er videre å bevare historien om losvirksomheten på Merdø. Begrunnelse: Loshytta viser behovet for los i et farlig farvann. Den representerer siste fase i den tradisjonelle losvirksomheten før moderniseringen da losskøyter ble tatt i bruk. Kompassrosen fra 1654 viser at det er lang tradisjon for losvirksomhet. Kommentar fra SKE: Loshytta ligger i nærheten av en kompassrose fra 1654. På Merdø ligger også en verneverdig fyrlykt og det fredete huset Merdøgaard. Ved Kystverkets og Riksantikvarens gjennomgang av Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur i 2015 ble det konkludert med at vernekategori endres fra bevaring (Vkl. 2) til fredning (Vkl. 1). Byggeår: 1962 Opprinnelig byggherre: Staten. Kilde: Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur
    kulturminneDatering
    • 999
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10177
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lokalId
    • 220648-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Merdø loshytte
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2016-08-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1903909

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1903909
    id
    • 1903909
    bygningsnummer
    • 168810806
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE: Vernevurdering: Kommentar: Penne er et av svært få gårdsanlegg på Lista som har vært drevet og bygningsmessig opprettholdt på ”gammelmåten” helt til våre dager. Sammen med de arkeologiske funnene i området viser gården en uavbrutt kontinuitet i jordbruket 3500 år tilbake i tid. Fakta: Merknader: Samuel Watne mener at dette kan være et "ferdighus" fra Feda, som er ganske vanlig i området. Kilde: SEFRAK, Samuel Watne, Kommentar: Tilbygg 1975-1999 Bygningsbeskrivelse: Det er et tradisjonelt Lista-langhus hvor innhus og uthus er bygget sammen i en lengde. Huset er på 1 ½ etg med innredet loft. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Bygget er laftet med ovale veggstokker. Disse har til dels halvkløvninger av samme type som på ?Gamlehuset på Jølla? noen hundre meter unna. NIKU har undersøkt materialene i bygget og antar at de ikke er hugget lokalt. Ytterveggene er kledd med liggende panel. Vinduene er torams med seks glass, typiske for det sene 1800-tall. Grunnmuren er av naturstein med fuger. Areal BRA: 77 m2 Materialbruk dører: Lite informasjon, noen dører er fra 1700-tallet. Historikk: Martine Pennes hus, gnr. 44 bnr 16, ble kjøpt i september 1989 med midler fra Miljøverndepartementet og Vest-Agder fylkeskommune. Huset ble rustet opp, finansiert av de samme partene samt Riksantikvaren, i en periode fra 1990 og fremover. Eiendommen ble i første omgang skjøtet over til Lista museum, men fra 1993 ble Martine Pennes hus skjøtet over til Riksantikvaren, hele anlegget ble overdratt i 1999. Eiendommen er forvaltet av fylkeskonservatoren i Vest-Agder. Huset har fungert som en feltstasjon der fagfolk som jobber med tilknytning til kulturlandskapet, bare unntaksvis er huset leid ut til privatpersoner. Pennegården skulle gjennom Lista-prosjektet utvikles til en forsøksgård i forhold til utvikling av et landbruk som tar vare på og foredler kulturlandskapet basert på skjøtsel og aktiv drift. I tillegg skulle gården være et informasjonssenter om fornminner, kulturminner og lokalhistorie for lokalbefolkningen i reiselivssammenheng. Formål: Formålet med fredningen er å sikre våningshuset på Penne som del av et tradisjonelt gårdsanlegg på Lista. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Våningshuset på Penne er oppført på midten av 1800-tallet, og er et tradisjonelt Lista-langhus hvor innhus og uthus er bygget sammen i en lengde. Sammenkoblingen av bygningene, med dirkete adkomst mellom kjøkken og fjøs, gjenspeiler gammel lokal byggetradisjon. Huset er på 1 ½ etasje med innredet loft. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Bygget er laftet med ovale veggstokker.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850-1874
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 213036-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Våningshus
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1903997

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1903997
    id
    • 1903997
    bygningsnummer
    • 168810814
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE Vernevurdering: Kommentar: Penne er et av svært få gårdsanlegg på Lista som har vært drevet og bygningsmessig opprettholdt på ”gammelmåten” helt til våre dager. Sammen med de arkeologiske funnene i området viser gården en uavbrutt kontinuitet i jordbruket 3500 år tilbake i tid. Fakta: Kilde: SEFRAK, Samuel Watne Kommentar: Tilbygg 1925-1949 Bygningsbeskrivelse: Huset er på 1 ½ etg samt en redskapsbod i en etasje. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Over inngangspartiet er det et takoppbygg. Ytterveggene er kledd med stående trepanel med bordene kant i kant (låvepanel). Grunnmuren er av naturstein uten bindemiddel. Areal BRA: 95 m2 Historikk: Sammendrag: Martine Pennes hus, gnr. 44 bnr 16, ble kjøpt i september 1989 med midler fra Miljøverndepartementet og Vest-Agder fylkeskommune. Huset ble rustet opp, finansiert av de samme partene samt Riksantikvaren, i en periode fra 1990 og fremover. Eiendommen ble i første omgang skjøtet over til Lista museum, men fra 1993 ble Martine Pennes hus skjøtet over til Riksantikvaren, hele anlegget ble overdratt i 1999. Eiendommen er forvaltet av fylkeskonservatoren i Vest-Agder. Huset har fungert som en feltstasjon der fagfolk som jobber med tilknytning til kulturlandskapet, bare unntaksvis er huset leid ut til privatpersoner. Pennegården skulle gjennom Lista-prosjektet utvikles til en forsøksgård i forhold til utvikling av et landbruk som tar vare på og foredler kulturlandskapet basert på skjøtsel og aktiv drift. I tillegg skulle gården være et informasjonssenter om fornminner, kulturminner og lokalhistorie for lokalbefolkningen i reiselivssammenheng. Formål: Formålet med fredningen er å sikre driftsbygningen på Penne som del av et tradisjonelt gårdsanlegg på Lista. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Driftsbygningen er oppført på midten av 1800-tallet i 1 ½ etasje samt en redskapsbod i en etasje. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Over inngangspartiet er det et takoppbygg. Ytterveggene er kledd med stående trepanel med bordene kant i kant (låvepanel). Grunnmuren er av naturstein uten bindemiddel. Sammenkoblingen av bygningene, med dirkete adkomst mellom kjøkken og fjøs, gjenspeiler gammel lokal byggetradisjon.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850-1874
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 213036-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1906354

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1906354
    id
    • 1906354
    bygningsnummer
    • 15158786
    datafangstdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Bolighuset er i en etasje med saltak og har tilnærmet kvadratisk grunnflate. Det er oppført på en fuget natursteinsmur med stor høyde. Vegger, tak og bjelkelag er i tre og det er uglassert tegl på taket. Utvendig er bygningen kledd med smalt, stående panel med profilerte kanter (antagelig perlestaff). En svært lang og høy trapp med gammelt rekkverk leder opp til en tofløyet inngangsdør av gammel type med et glassfelt i hvert av dørbladene. Med unntak av to små, rombeformede vinduer i gavlen, er alle vinduene i huset tofagsvinduer med 1*3 ruter i hvert fag. Treverket er hvitmalt med grønne deltaljer i vindusomramming, dører og vindskier. En teglsteinspipe er plassert omtrent midt på takflaten. Første etasje har gang med trapp til andre etasje, kjøkken, kammers og stue. I andre etasje er det to soverom og et stort kott. Vinduene er delvis skiftet ut. Inngangsdøren er skiftet ut. De øvrige synes å være opprinnelige. Tapet og annen veggkledning i stue er fjernet fra de laftede veggene. Øvrige rom har trepanel. FRA SKE Fakta: Kilde: Historieglimt 1994, Kragerø og Skåtøy historielag Kommentar: Landbruk-, natur- og friområde, Kommuneplanens arealdel, 2008 - 2020, vedtatt 06.11.2008 Historikk: Stedsnavnet Stanges er gammelt og er kjent allerede fra 1707/08. Det er grunn til å tro at det stod et hus på samme sted allerede i 1763. Ulike familier har eid og drevet stedet etter dette. Dagens hus er oppført rundt 1880 av Anders Jensen. Arnold Pettersen bodde der samme med sine to søstre. Han solgte huset i 1969 til Bærumsmannen Magne Reed, staten ervervet eiendommen på forkjøprett samme år. Reed fikk en tomt på Stangnes som del av oppgjøret. Turistforeningen i Kragerø har leid huset siden 1970. De har vedlikeholdt det jevnlig. Taket er reparert og vinduene er delvis skiftet ut og istandsatt.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1875-1880
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 212941-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Kombinasjonsbruk
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301