Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1895269

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1895269
    id
    • 1895269
    bygningsnummer
    • 174195277
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T09:42:39Z
    informasjon
    • Sjøbua er en lang og smal bygning i to etasjer oppført i stavkonstruksjon. Bygningen har saltak tekket med skifer. Den vestre fasaden ligger helt i vannkanten. 2. etasje har høye knevegger/noe skråtak + loft under et bratt saltak. På deler av søndre langside er det bygd til et lavt overbygg i en etasje med pulttak tekket med tegl. I fronten på sjøbua er det store lasteåpninger i begge etasjer, samt en overbygget lastekrok i mønet. Mål: 650 x 1640 cm Hovedmål: Hovedmål: Lengde: 1640 Bredde: 650 FRA SKE Fakta: Reguleringsår: 2002 Kilde: Fitjar Bygdebok 1986, Sefrak: 1920 Kommentar: Definert som Landbruks-, natur-, og friområde i Kommuneplan Fitjar 2002 ? 2013.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1908-1910
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10151
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 212950-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbu
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1896104

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1896104
    id
    • 1896104
    datafangstdato
    • 2016-06-13T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-06-13T00:00:00Z
    informasjon
    • Oljeboden er oppført i bindingsverk og kledd med panel. Taket er tekket med kobberplater. Den står delvis på svaberget og delvis på steiner. VERNEVURDERING Oljeboden må sees i sammenheng med lykten som til sammen viser viktig navigasjonshistorie. Oljeboden er viktig for forståelse av driften av lykten. Ved Kystverkets og Riksantikvarens gjennomgang av Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur i 2015 ble det konkludert med at vernekategori endres fra bevaring (Vkl. 2) til fredning (Vkl. 1). FAKTA Byggeår: 1897 Opprinnelig: Staten HISTORIKK Oljeboden er oppført i 1897 samtidig med lykten. Oljeboden er ikke i bruk. FORMÅL Formålet med fredningen er å bevare oljeboden som et viktig element for driften av fyrlyktene. Oljeboden viser driften av lykten før den ble modernisert. Det er en viktig del av navigasjonshistorien.Formålet med fredningen er å bevare oljeboden som et viktig element for driften av fyrlyktene. BEGRUNNELSE Oljeboden viser driften av lykten før den ble modernisert. Den er en del av navigasjonshistorien.
    kulturminneDatering
    • 999
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10159
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lokalId
    • 220635-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Oljebod
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2016-08-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1900681

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1900681
    id
    • 1900681
    datafangstdato
    • 2016-06-13T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2016-06-13T00:00:00Z
    informasjon
    • Merdø loshytte ligger på Kollen Vestre Valen på øya Merdø utenfor Arendal. Rett ved loshytta er det risset inn en kompassrose fra 1654. På øya ligger også Merdø fyrlykt og Merdøgaard som er museum. Hovedhuset er fredet. Merdø er sikret som friluftsområde. Loshytta viser behovet for los i et farlig farvann. Den representerer siste fase i den tradisjonelle losvirksomheten før moderniseringen da losskøyter ble tatt i bruk. Kompassrosen fra 1654 viser at det er lang tradisjon for losvirksomhet. Bygningsbeskrivelse: Bygningen er kvadratisk med pyramidetak. Den er oppført i bindingsverk og kledd med liggende panel. Eiendomshistorikk: Kystverket eier loshytta. De er også grunneier. Historikk: Bygningen er oppført i 1962. Den er oppført på tuftene av en tidligere loshytte. Loshytta gikk ut av tjenestemessig bruk i 1972 og har deretter stått ubenyttet. Den ligger i et friluftsområde. Formål: Formålet med fredningen er å bevare Merdø loshytte som et kulturhistorisk viktig kulturminne knyttet til losvirksomheten. Formålet er videre å bevare historien om losvirksomheten på Merdø. Begrunnelse: Loshytta viser behovet for los i et farlig farvann. Den representerer siste fase i den tradisjonelle losvirksomheten før moderniseringen da losskøyter ble tatt i bruk. Kompassrosen fra 1654 viser at det er lang tradisjon for losvirksomhet. Kommentar fra SKE: Loshytta ligger i nærheten av en kompassrose fra 1654. På Merdø ligger også en verneverdig fyrlykt og det fredete huset Merdøgaard. Ved Kystverkets og Riksantikvarens gjennomgang av Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur i 2015 ble det konkludert med at vernekategori endres fra bevaring (Vkl. 2) til fredning (Vkl. 1). Byggeår: 1962 Opprinnelig byggherre: Staten. Kilde: Kystverkets Landsverneplan for maritim infrastruktur
    kulturminneDatering
    • 999
    kulturminneDateringEksakt
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10177
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lokalId
    • 220648-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 50
    navn
    • Merdø loshytte
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2016-08-08T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1903909

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1903909
    id
    • 1903909
    bygningsnummer
    • 168810806
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE: Vernevurdering: Kommentar: Penne er et av svært få gårdsanlegg på Lista som har vært drevet og bygningsmessig opprettholdt på ”gammelmåten” helt til våre dager. Sammen med de arkeologiske funnene i området viser gården en uavbrutt kontinuitet i jordbruket 3500 år tilbake i tid. Fakta: Merknader: Samuel Watne mener at dette kan være et "ferdighus" fra Feda, som er ganske vanlig i området. Kilde: SEFRAK, Samuel Watne, Kommentar: Tilbygg 1975-1999 Bygningsbeskrivelse: Det er et tradisjonelt Lista-langhus hvor innhus og uthus er bygget sammen i en lengde. Huset er på 1 ½ etg med innredet loft. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Bygget er laftet med ovale veggstokker. Disse har til dels halvkløvninger av samme type som på ?Gamlehuset på Jølla? noen hundre meter unna. NIKU har undersøkt materialene i bygget og antar at de ikke er hugget lokalt. Ytterveggene er kledd med liggende panel. Vinduene er torams med seks glass, typiske for det sene 1800-tall. Grunnmuren er av naturstein med fuger. Areal BRA: 77 m2 Materialbruk dører: Lite informasjon, noen dører er fra 1700-tallet. Historikk: Martine Pennes hus, gnr. 44 bnr 16, ble kjøpt i september 1989 med midler fra Miljøverndepartementet og Vest-Agder fylkeskommune. Huset ble rustet opp, finansiert av de samme partene samt Riksantikvaren, i en periode fra 1990 og fremover. Eiendommen ble i første omgang skjøtet over til Lista museum, men fra 1993 ble Martine Pennes hus skjøtet over til Riksantikvaren, hele anlegget ble overdratt i 1999. Eiendommen er forvaltet av fylkeskonservatoren i Vest-Agder. Huset har fungert som en feltstasjon der fagfolk som jobber med tilknytning til kulturlandskapet, bare unntaksvis er huset leid ut til privatpersoner. Pennegården skulle gjennom Lista-prosjektet utvikles til en forsøksgård i forhold til utvikling av et landbruk som tar vare på og foredler kulturlandskapet basert på skjøtsel og aktiv drift. I tillegg skulle gården være et informasjonssenter om fornminner, kulturminner og lokalhistorie for lokalbefolkningen i reiselivssammenheng. Formål: Formålet med fredningen er å sikre våningshuset på Penne som del av et tradisjonelt gårdsanlegg på Lista. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Våningshuset på Penne er oppført på midten av 1800-tallet, og er et tradisjonelt Lista-langhus hvor innhus og uthus er bygget sammen i en lengde. Sammenkoblingen av bygningene, med dirkete adkomst mellom kjøkken og fjøs, gjenspeiler gammel lokal byggetradisjon. Huset er på 1 ½ etasje med innredet loft. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Bygget er laftet med ovale veggstokker.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850-1874
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 213036-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Våningshus
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1903997

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1903997
    id
    • 1903997
    bygningsnummer
    • 168810814
    datafangstdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-06-01T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE Vernevurdering: Kommentar: Penne er et av svært få gårdsanlegg på Lista som har vært drevet og bygningsmessig opprettholdt på ”gammelmåten” helt til våre dager. Sammen med de arkeologiske funnene i området viser gården en uavbrutt kontinuitet i jordbruket 3500 år tilbake i tid. Fakta: Kilde: SEFRAK, Samuel Watne Kommentar: Tilbygg 1925-1949 Bygningsbeskrivelse: Huset er på 1 ½ etg samt en redskapsbod i en etasje. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Over inngangspartiet er det et takoppbygg. Ytterveggene er kledd med stående trepanel med bordene kant i kant (låvepanel). Grunnmuren er av naturstein uten bindemiddel. Areal BRA: 95 m2 Historikk: Sammendrag: Martine Pennes hus, gnr. 44 bnr 16, ble kjøpt i september 1989 med midler fra Miljøverndepartementet og Vest-Agder fylkeskommune. Huset ble rustet opp, finansiert av de samme partene samt Riksantikvaren, i en periode fra 1990 og fremover. Eiendommen ble i første omgang skjøtet over til Lista museum, men fra 1993 ble Martine Pennes hus skjøtet over til Riksantikvaren, hele anlegget ble overdratt i 1999. Eiendommen er forvaltet av fylkeskonservatoren i Vest-Agder. Huset har fungert som en feltstasjon der fagfolk som jobber med tilknytning til kulturlandskapet, bare unntaksvis er huset leid ut til privatpersoner. Pennegården skulle gjennom Lista-prosjektet utvikles til en forsøksgård i forhold til utvikling av et landbruk som tar vare på og foredler kulturlandskapet basert på skjøtsel og aktiv drift. I tillegg skulle gården være et informasjonssenter om fornminner, kulturminner og lokalhistorie for lokalbefolkningen i reiselivssammenheng. Formål: Formålet med fredningen er å sikre driftsbygningen på Penne som del av et tradisjonelt gårdsanlegg på Lista. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, samt opprinnelig fast inventar. Begrunnelse: Driftsbygningen er oppført på midten av 1800-tallet i 1 ½ etasje samt en redskapsbod i en etasje. Taket har saltakform og er tekket med uglassert teglstein. Over inngangspartiet er det et takoppbygg. Ytterveggene er kledd med stående trepanel med bordene kant i kant (låvepanel). Grunnmuren er av naturstein uten bindemiddel. Sammenkoblingen av bygningene, med dirkete adkomst mellom kjøkken og fjøs, gjenspeiler gammel lokal byggetradisjon.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850-1874
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10140
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 213036-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1906354

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1906354
    id
    • 1906354
    bygningsnummer
    • 15158786
    datafangstdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Bolighuset er i en etasje med saltak og har tilnærmet kvadratisk grunnflate. Det er oppført på en fuget natursteinsmur med stor høyde. Vegger, tak og bjelkelag er i tre og det er uglassert tegl på taket. Utvendig er bygningen kledd med smalt, stående panel med profilerte kanter (antagelig perlestaff). En svært lang og høy trapp med gammelt rekkverk leder opp til en tofløyet inngangsdør av gammel type med et glassfelt i hvert av dørbladene. Med unntak av to små, rombeformede vinduer i gavlen, er alle vinduene i huset tofagsvinduer med 1*3 ruter i hvert fag. Treverket er hvitmalt med grønne deltaljer i vindusomramming, dører og vindskier. En teglsteinspipe er plassert omtrent midt på takflaten. Første etasje har gang med trapp til andre etasje, kjøkken, kammers og stue. I andre etasje er det to soverom og et stort kott. Vinduene er delvis skiftet ut. Inngangsdøren er skiftet ut. De øvrige synes å være opprinnelige. Tapet og annen veggkledning i stue er fjernet fra de laftede veggene. Øvrige rom har trepanel. FRA SKE Fakta: Kilde: Historieglimt 1994, Kragerø og Skåtøy historielag Kommentar: Landbruk-, natur- og friområde, Kommuneplanens arealdel, 2008 - 2020, vedtatt 06.11.2008 Historikk: Stedsnavnet Stanges er gammelt og er kjent allerede fra 1707/08. Det er grunn til å tro at det stod et hus på samme sted allerede i 1763. Ulike familier har eid og drevet stedet etter dette. Dagens hus er oppført rundt 1880 av Anders Jensen. Arnold Pettersen bodde der samme med sine to søstre. Han solgte huset i 1969 til Bærumsmannen Magne Reed, staten ervervet eiendommen på forkjøprett samme år. Reed fikk en tomt på Stangnes som del av oppgjøret. Turistforeningen i Kragerø har leid huset siden 1970. De har vedlikeholdt det jevnlig. Taket er reparert og vinduene er delvis skiftet ut og istandsatt.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1875-1880
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lokalId
    • 212941-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Kombinasjonsbruk
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1906364

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1906364
    id
    • 1906364
    bygningsnummer
    • 165333500
    datafangstdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningen er av tre og er oppført i en etasje med saltak. Taket er tekket med rød teglstein og er uten pipe. Utvendig er veggene kledd med smal, stående panel (over/underligger). På den ene langsiden er det en midtstilt dør flankert av et vindu på hver side. Huset er rødmalt med hvite vindskier, dør og vinduer. Opprinnelig inneholdt bryggerhuset en bakerovn, men denne ble fjernet på 1970 - tallet. Veggen mot hovedhuset er antagelig byttet i senere tid. FRA SKE Fakta: Reguleringsår: 2008 Kilde: Antagelig bygget samtidig med det første bolighuset på 1780- tallet Kommentar: Landbruk-, natur- og friområde, Kommuneplanens arealdel, 2008 - 2020, vedtatt 06.11.2008 Historikk: Antagelig oppført mot slutten av 1700- tallet samtidig med det første våningshuset. Formål: Formålet med fredningen er å sikre bryggerhuset som del av et kombinasjonsbruk med sine kulturhistoriske og arkitektoniske kvaliteter. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Presset på kysten mellom svenskegrensen og Lindesnes er og har vært betydelig. Det finnes derfor få opprinnelige og autentiske kombinasjonsbruk eldre enn 1900. Det tidligere bryggerhuset er representativt og intakt. Det dokumenterer et levesett og en boform vi har få eksempler på. Kombinasjonsbruket viser også på en pedagogisk måte de sosiale og økonomiske levekårene for fiskerbonden. Bygningen er en del av denne helheten.
    kulturminneDatering
    • 174
    kulturminneDateringEksakt
    • 1780-1800
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10164
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 212941-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1906421

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1906421
    id
    • 1906421
    bygningsnummer
    • 169177392
    datafangstdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2015-05-29T00:00:00Z
    informasjon
    • LOKALITET (SKE) Kulrurmiljø: Årosveten ligger på fastlandet innefor Ny - Hellesund med utsikt til Søgnes skjærgård. Selve hytta ligger noen få meter fra toppen (73 m.o.h) og miljøet rundt er preget av relativt tett skog. Årosveten er lett tilgjengelig fra bilvei og er blitt et populært utfartssted i kommunen. Eiendomshistorikk: Årosveten har som navnet tilser vært i bruk som vete og har en lang historie som utsikts/varslings punkt. Årosveten er en av flere svært like kystmeldehytter langs sørlandskysten, hvor blant andre Høgevarden og Sotåsen også inngår. Årosveten var tidlig på 1900-tallet en vakt- og signalstasjon tilknyttet Kristiansand festning, og byggingen av hytta i 1897 må sees i sammenheng med utbyggingen av festningen, og kystvaktsystemet som ble utbygget i forbindelse med den militære opprustningen før 1905. Forsvaret inngikk kontrakt med lokalbefolkningen på stedet om vakthold i beredskapssituasjoner. Meldinger ble gitt med kurer/ordonans, etter hvert også med enkle radiosett og telefon. Den 22. juni 1999 overtok Staten ved Direktoratet for Naturforvaltning eierskapet for Årosveten. Videre ble det inngått en avtale mellom Fylkesmannen i Vest ? Agder og Søgne kommune 21. oktober 1999 hvor kommunen påtok seg disponerings- og forvaltningsansvaret for hytta. ENKELTMINNE (SKE) Fakta: Reguleringsår: 1995 Merknader: Kystmeldehytta på Årosveten er slitt og utsatt for hærverk. Siste hærverk fant i følge Kenneth Harbak i Søgne kommune sted tidlig i oktober 2009, og bildene i denne rapporten er tatt rett etter dette. Hytta har innlagt strøm. Kilde: Utkast til landsverneplan for Forsvaret Kommentar: Kommuneplanens arealdel av 20.06.95 - landbruks-, natur- og fritidsområde med sterke friluftsinteresser Bygningsbeskrivelse: Hytten er oppført etter typetegninger i panelt bindingsverk med noe utstikkende tak og enkle sveitserstilskryss i hver av gavlene. Den er delt i to rom, en gang på enden av huset og et vaktrom med køyer og en sammenhengende vindusrekke langs endeveggen og rundt hjørnet av rommet. Vindusrekken fremstår som et smalt vindusbånd plassert litt høyt oppe på veggen. Disse fortsetter rundt hjørnene, noe som gir bygningene et preg av utkikkstårn. Vinduene er dekket med skodder når de ikke er i bruk. På Årosveten og Høgevarden er det på den ene langveggen ført opp pipestokk og pipe til innvendig ildsted. Ved Årosveten er det i tillegg et steinmurt utsiktstårn med vaktrom bygget under 2. verdenskrig like ved hytten.Innvendig er hytten delt opp i ro rom, et sove- / oppholdsrom og en gang/kjøkkenkrok. I sove- /oppholdsrommet er det fire køyer. Disse var opprinnelig 75 cm x 180cm, men er på et tidspunkt utvidet til å være 2 meter lange. I gangen/kjøkkenkroken er det også inngangsdør. Hytta måler utvendig 605 x 354 cm. Innvendig er sove- /oppholdsrommet 423 x 354 cm og inngang/kjøkkenet er 131 x 234 cm.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1897
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10159
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 212948-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Årosveten / Kystvakthytte
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-08-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1910290

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1910290
    id
    • 1910290
    bygningsnummer
    • 146818080
    datafangstdato
    • 2014-09-15T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-02-18T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE Vernevurdering: Kommentar: iht til Stm 10 av 1932 er huset oppført 1893-94 Fakta: Reguleringsår: 2004 Kilde: Antatt byggeår, senest 1905 (St.meld.10 1906/1907). Kommentar: Det henvises til Kommuneplan for 2004. Regulert til boligområde. Bygningsbeskrivelse: Enkel bygningkropp med rektangulær grunnplan og saltak, oppført i utvendig panelt bindingsverk i meget moderat sveitserstil. Ett stort rom i 1. et. med stor tofløyet dør ut i gavlveggen mot sjøen, til bruk for bl.a. båtopplag. Skråbro fra døren ned til bakkenivå. Inngangsdør fra veien i motsatt gavlvegg. Lite kvistværelse innredet på loftet nærmest sjøen. Areal BRA: 48 m2 Historikk: Oppført av Tollvesenet 1893-94 som sjøbod med båtopplag. Vaktrom innredet 1905-06 i gavlen ut mot sjøen. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1893 1894 Trolig ferdig i 1894, samtidig med eller rett etter de andre bygningene på eiendommen. Er ikke nevnt i Stortingsmelding nr. 10 før endring i 1906 (Stortingsmelding nr. 10 1906/1907). Omtales som båthus og båtskur. 1905 1906 Vaktværelse innredet på båthusloftet. (Andre endringer ikke omtalt i Stortingamelding nr. 10. 1908). 2000 Nyere skråbro i trykkimpregnerte materialer fra bakken opp til døren i nordvestre gavlvegg. Tilsvarende eldre bro ses på foto som trolig er fra 1950-årene. Fornyelsen utført ca. år 2000.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1893-1894
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10143
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 175311-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sjøbod
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:38:29Z
    opphav
    • Østfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-09-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 1910317

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1910317
    id
    • 1910317
    bygningsnummer
    • 15144114
    datafangstdato
    • 2014-09-15T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-02-18T00:00:00Z
    informasjon
    • FRA SKE Vernevurdering: Kommentar: Iht til St.meld 10 1932 er huset oppført 1859. Dette stemmer ikke med øvrige St.meld. nr. 10. Fakta: Reguleringsår: 2004 Kilde: St.meld. nr. 10 1898. Kommentar: Det henvises til Kommuneplan for 2004. Regulert til boligområde. Bygningsbeskrivelse: Enkel bygningskropp i to etasjer med saltak, i forholdsvis enkelt utformet sveitserstil. Rektangulær grunnplan og mindre utbygg for kjøkkeninnganger fra sør og med bislag for inngang til tidligere kontor fra øst. Utvendig og innvending kledd med opprinnelig staffpanel. Inneholder kjøkken, sove- og oppholdsrom. Sanitærrom er plassert i uthus. Har stor grad av formautentisitet og forholdsvis stor grad av materialautentisitet. Areal BRA: 123 m2 Materialbruk vinduer: Opprinnelige karmer og rammer, men utvendige gerikter fra 1995. Materialbruk dører: Hovedinngangsdør er opprinnelig, mens de to kjøkkeninngangsdørene er nyere (1995 eller senere). Historikk: Sammendrag: Oppført av Tollvesenet som tjenestebolig med to leiligheter og med kontor og vaktrom i 1. etasje. Oppdelt i fire leiligheter etter at bygningen ble feriehjem i 1958. På denne tiden eller noe senere utvendig kledd med eternitplater som ble fjernet igjen i 1995. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1893 1894 Oppført av Tollvesenet som uthavnsbetjentbolig med to leiligheter og tjenestelokaler. Våningshus i to etasjer. I 1.etasje fire værelser og kjøkken. To værelser ble i 1896 brukt til tollkontor og vaktstue, de øvrige rom som bolig for tolloppsynsmannen. I 2. etasje var det fire værelser og kjøkken som ble bebodd av uthavnsbetjenten. (Stortingsmelding nr. 10, 1898). (Ingen senere endringer er omtalt i Stortingsmelding nr. 10). 1988 Leilighetene er pussset opp. Alle stuer, noen soverom og de to gamle kjøkken er malt (noen rom senere malt på nytt på 2000-tallet). To soverom fikk fjernet tapet på strie, men den underliggende panelen som ble avdekket, var angivelig tidligere malt og må ha vært den eldre veggkledningen også der. 1994 1995 Utvendig Eternit-kledning fjernet og huset malt. Nye gerikter utvendig kronet av frise med vannbrett i sveitserstil rundt dører og vinduer, kopiert etter gammel utforming på bislaget ved den tidligere kontorinngangen i nordøstre gavlvegg. Taket omlagt få år senere.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1893-1894
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10160
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 175311-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:38:29Z
    opphav
    • Østfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2015-04-13T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301