https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1910959
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- FRA SKE
Fakta:
Merknader: Hovedform trolig fra ca. 1789, 1. etg. i hoveddel trolig eldre.
Hovedhus i 2 etasjer, nå med m/ 3 leiligheter.
Vannklosetter, dusjer og varmt og kaldt vann i frittstående sanitærhus.
Kilde: Se historikk for kompleks og bygning.
Kommentar: Reguleringsplan fra 14. desember 2000, nr M150S Larkollveien-Støtvig. Område avsatt til bolig. Bevaringsområde. Spesialområde SPB 6.
Bygningsbeskrivelse:
Hovedbygning (våningshus) i anlegget. Bygningen er satt sammen av tre hovedledd: Hoveddel i to etasjer med et tilbygg i en etasje på østsiden, begge ledd oppført i panelt tømmer og med saltak. Langs nordsiden av tilbygget mot øst er det et yngre tilbygg i panelt bindingsverk med pulttak.
Bygningen er etter 1960 delt i tre leiligheter. Den ene leiligheten ligger i hoveddelens 1. etasje, og har dessuten et mindre værelse i pulttakstilbygget. Leiligheten i saltakstilbygget har en stue som også omfatter en del inne i hovedbygningskroppen, med stor åpning utskåret i de gamle tømmerveggene.
Areal BRA: 138 m2
Materialbruk vinduer: Skiftet til forskjellig tid, og er nå delvis smårutet av type fra tiden rundt 1800. Et eldre vindu sitter over hovedinngangsdøren fra vest, og kan være fra slutten av 1700-tallet (gjenbygget på innsiden). Vinduer i sørfasadens 1. etg. er fra 1950-årene.
Materialbruk dører: Ytterdør mot øst, fra kjøkken til nyere bislag, en labankdør, trolig fra slutten av 1700-tallet. Alle andre ytterdører er skiftet i nyere tid.
Kommentar: Deler av grunnmuren er pusset, deler er av støpt betong.
Historikk:
Bygningens eldste historie er usikker, men første etasje i hoveddelen er kanskje fra det huset som tollbetjent Hans Teiste kjøpte i 1789 av åremaker Peder Jørgensens enke. Det huset ble påbygget av Teiste til en hovedform som kan stemme overens med tollstedets hovedbygning: to etasjer og med en forstue tilbygget i en etasje med saltak på østsiden. Huset hadde svalgang, og det var tilbygget et vedskur på nordsiden. Teistes hus ble solgt på dødsboauksjon i 1798 til Lars Vebjørnsen (Mørk) som nå ble strandsitter og fisker her.
(Denne historien, som ikke med sikkerhet kan knyttes til det nåværende tollstedet, underbygges av detaljer som innvendige dører av senbarokk type (ca. 1760-1790), dessuten av spor i det utvendige panelet etter et tidligere tilbygg mot nord (nyere panel her under taklinjene er sannsynligvis tilpasset et eldre panel ovenfor). Her er også markerte laftekasser i utvendig kledning mot vest og nord som viser at det har vært svalganger langs vestsiden i begge etasjer.)
I 1802 festet tollbetjent Hans Henrik Dahlgrim tomten. Trolig kjøpte han ved denne tiden også de eldre husene som sannsynligvis sto der fra før, og sannsynligvis var disse husene de samme som er beskrevet ovenfor. Huset ble ominnredet for flere husholdninger med to kjøkkener, det ene i den tidligere forstuen i tilbygget mot øst. Dette skjedde senest ved statens overtagelse av huset i 1841, sannsynligvis allerede i Dahlgrims tid.
Mellom 1920 og 1930 ble det oppført bislag mot øst og tilbygg med pulttak mot nordøst med boder for vasking og oppbevaring.
Etter at tollstasjonen ble nedlagt i 1960, og eiendommen ble tatt i bruk som feriehjem, er hovedbygningen oppdelt i tre leiligheter, to i 1.etasje og en i 2. etasje. Det er i etapper utført oppussing i alle rom. I tilbygget mot nordøst er det innredet vannklosetter, som i 2004 er avløst av nye toalett- og dusjanlegg i eget sanitærhus i tomtens sørøstre hjørne.
I 2011/12 er det gjennomført en omfattende restaurering av tak, vegger og piper. Det ble utført utbedringer av laftevegger og syllstokker. Råteskadet panel er skiftet ut og viduer og piper er rehabilitert og utbedret. Tak er lagt om og beslag er skiftet ut.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1789 1798 Hovedbygningen er kanskje den samme som tollbetjent Hans Teiste kjøpte i 1789 av åremaker Peder Jørgensens enke, Aase Hansdatter, og som Teiste allerede da bodde i (se kompleksets eiendomshistorie om usikkerhet for stedfestingen) . Den var da i følge skjøtet i en etasje, og hadde stue med skorsten og kjøkken med skorsten og bakerovn (trolig var det også svalgang som vanlig i Østfolds byggeskikk). Ved skiftet etter Teiste i 1797 fremgår at han hadde bygget på en etasje. Huset beskrives for øvrig slik: i 1. etasje stue med to fag vinduer og kjøkken med et vindusfag, "god" skorsten og bakerovn, i 2. etasje sal med to vindusfag og et kammer med et vindusfag. (I auksjonsbeskrivelse året etter nevnes også gjenstander "i Svalgangen"). Huset hadde trolig fremdeles svalgang også i 1. etasje, ikke bare i 2. etasje som nå. I 1797 nevnes også et "Udskuur eller Forstue" mot øst. Huset var bordkledt mot sør og øst, og tilsynelatende på de delene av nordveggen som ikke var dekket av et tilbygget vedskur (spor etter et tidligere tilbygg mot nord kan ses i panelet på tollstasjonens hovedbygning, trolig er det eldste panelet her komplettert etter at tilbygget ble revet, med nyere panel tilpasset breddene i det eldre ovenfor. Dette synes å være eneste forklaring på de skråskårne skjøtene i panelet på denne fasaden og stemmer altså overens med denne skriftlige kilden). Huset var nå ikke utvendig malt og heller ikke tekket med tegl. (Skifte etter visiteur Hans Teiste 6. desember 1797, Moss sorenskriveri, Statsarkivet i Oslo.) Manglende maling og takstein tyder ikke på spesielt høy standard. Pantegregisteret forteller dessuten at Teiste jevnlig hadde stor gjeld. Senest i 1795 ble husene som her er omtalt, sammen med løsøre pantsatt for samme sum som boets verdi i 1797. Teistes dødsbo ble solgt på offentlig auksjon 1. mai 1798, og husene ble kjøpt av Lars Vebjørnsen (Mørk) som da bodde på Årøy ved Nøtterøy (auksjonsprotokoll, og tinglysning 1. juni 1798, Statsarkivet i Oslo).
1802 Tidligere antatt byggeår for hovedbygning med uthus, trolig begrunnet i en festekontrakt for tomten fra dette år, men hovedbygningen sto trolig på tomten fra før. Se også eiendomshistorien for diskusjon av dateringen.
1841 Staten kjøpte husene på festet tomt av enken etter tollinspektør Hans Henrik Dahlgrim. Første beskrivelse 1842-43 etter at staten var blitt eier: "en 2 Etages Bygning, deels af Tømmer, deels af Bindingsværk, indeholder 6 værelser og 2 Kjøkkener." (Fortegnelse over Statens Eiendomme, 1845.) Det tidligere vedskuret tilbygget mot nord, er nå trolig fjernet. Se også 1846.
1846 Grunnplanstegning fra dette år viser at hovedbygningen hadde et mindre tilbygg for gang og matbod mot nordøst enn det nåværende saltakstilbygget. Det tidligere kjøkkenet, mot nord i hovedelens 1. etg., var nå delt i to og skulle tas i bruk som vaktrom for betjent og rorskarer. (Finansdep., kontor B, jnr. 1697/1846, Riksarkivet.) Kjøkkenet som vises i tilbygget mot øst, var der trolig allerede ved beskrivelsen i 1842-43, og trolig allerede før staten kjøpte bygningen i 1841.
1862 1867 Inneholdt i 1862: "en toetages Hovedbygning af Tømmer, hvori 6 Værelser, samt en Sidebygning af Tømmer, hvori Kjøkken, Pigekammer, Spisekammer og Madbod (Fortegn. over Statens Eiendomme, 1862). I eldste lokaliserte branntakst, 1867, beskrives tegltekking og en kjeller som bare var ca. 1,3 m høy. Hoveddelen hadde en gang og fem værelser, tilbygget mot øst kjøkken med skorsten og bakerovn, pikekammer og to spiskammere. (Branntakst 29. august 1867, Østfold boks 169, Riksarkivet. Forrige takst var 8. juli 1857, men denne finnes ikke blant løse takster, og branntakstprotokoller fra tiden før 1859 er tapt).
1880 Beskrevet som: "En toetages Hovedbygning af Tømmer, hvori 5 Værelser og Kjøkken med en Sidebygning, hvori Kjøkken og et Værelse m.v." (Stortingsproposisjon Nr. 20, 1884).
1920 Ved branntaksering beskrives fremdeles bare det ene tilbygget mot øst. For øvrig: en entre, kjøkken og 6 værelser hvorav 3 er tapetserte, mens de øvrige er panelte og malt. (Branntakst 27. april 1920, Østfold boks 169, Riksarkivet).
1930 Beskrevet som: "En 2-etasjes hovedbygning av tømmer med 5 værelser, gang m.v. Sidebygning i en etasje av tømmer, bordklædd og malt, inneholdende 1 værelse, kjøkken og spiskammer. Sidebygningen er tilbygget et bislag og et tilbygg av bindingsverk med skråtak, inneholdende vaskebod og forrådskammer. (Stortingsmelding nr. 10, 1932). Første beskrivelse som entydig forteller at bygningen har sin nåværende størrelse, dvs. at det lavere tilbygget med pulttak mot nordøst og bislaget mot øst er tilkommet etter branntakseringen i 1920. De kan trolig ses i sammenheng med økt tollvirksomhet under forbudstiden.
1950 1958 Råte- og maurskader i tilbyggets sørvegg omtalt 1950. Utbedring med nytt ytterpanel og nye vinduer i 1 etg. i hele sørveggen trolig utført i løpet av 1950-årene. Dør mellom kjøkken og tilgrensende dagligstue trolig fra samme tid. Kjøkkenet hadde fremdeles ikke innlagt vann i 1958. (Brev til Tollinspektøren i Moss 4. februar 1950 og til Distr.sjefen i Sønnafjelske grensetolldistrikt, Oslo, 10. april 1958, Toll- og avguftsdirektoratet.)
1959 2006 Eiendommen ble tatt i bruk som feriehjem for Tollvesenet i 1959 siden det ikke lenger var behov som tjenestebolig. Tollstasjonen ble nedlagt 1960. Diverse oppussinger er foretatt i hele bygningen. Vannklosetter er innlagt i tilbygget mot nordøst, men senere avløst av anlegg i nytt sanitærhus. Som feriehjem er bygningen oppdelt i tre leiligheter, som i hovedsak fordeler seg slik: en i hver etasje i hovedbygningskroppen og en i tilbygget mot øst.
2011 2012 Bygningen har hatt endel setnings- og råteskader pga alder, slitasje og lekkasjer. Det ble derfor gjennomført en omfattende restaurering. Det ble utført utbedringer av laftevegger og syllstokker. Råteskadet panel er skiftet ut og viduer og piper er rehabilitert og utbedret. Tak er lagt om og beslag er skiftet ut. Arbeidene er utført av RTH prosjekt AS og med Stokk & Stein AS som underleverandør på laftearbeider. Arbeidene ble ferdigstilt ved utgangen av februar 2012.
Formål:
Formålet med fredningen av hovedbygningen er å bevare en god bevart formålsbygget tollstasjonsbygning fra slutten av 1700-tallet med stor arkitektonisk, kulturhistorisk og sektorhistorisk verdi. Fredningen viderefører og formaliserer den administrative fredningen fra 1934.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukten i det arkitektoniske uttrykket og detaljering så som fasadeløsning, opprinnelig og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiøret er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.
Begrunnelse:
Hovedbygningen er et godt bevart formålsbygg fra slutten av 1700-tallet med senbarokke detaljer i en byggeskikk som var vanlig på større gårder i området. Hovedbygningen har lang sektorhistorie og har vært både tollstasjon og bolig for ansatte i Tollvesenet.
Hovedbygningen på Larkollen tidligere tollstasjon har vært administrativt fredet siden 1934.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)