Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 1989166

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1989166
    id
    • 1989166
    bygningsnummer
    • 81571120
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (FAKTA): Reguleringsår: 1996 Merknader: Vilhelm Bjerknes' hus er én av tre bygninger i MA-komplekset. Komplekset er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen (se også BL14). Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten, som hadde tegnet det man dengang kalte universitetssenteret, på motsatt side av universitetsplassen, nemlig BL01, BL02, BL03 og BL04. (Byggekunst, 1967, s.14 ff). Vilhelm Bjerknes hus er oppkalt etter professor Vilhelm Bjerknes (1862-1951). Bjerknes utførte tidlig arbeider av grunnleggende betydning for radioteknikken og skapte «Bergensskolen» innen meteorologi. Gjennom hans forskning ble nye værvarslingsmetoder utviklet. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Komplekset er anlagt som tre separate blokker, lagt vinkelrett på hverandre i en U-plan ut mot plassen (se også BL14). Gruppering og dimensjonering av MA-komplekset ble ifølge arkitekt Moen gjort i forståelse med arkitektfirmaet Rinnan og Tveten, som hadde tegnet det man dengang kalte universitetssenteret, på motsatt side av universitetsplassen, nemlig BL01, BL02, BL03 og BL04. Areal BRA: 6276 m2. Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-11. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Vilhelm Bjerknes hus Fra SKE (HISTORIKK): Sammendrag historie: Vilhelm Bjerknes hus er oppkalt etter professor Vilhelm Bjerknes (1862-1951). Bjerknes utførte tidlig arbeider av grunnleggende betydning for radioteknikken og skapte «Bergensskolen» innen meteorologi. Gjennom hans forskning ble nye værvarslingsmetoder utviklet. Kilder: Byggekunst 1967 (presentasjon av Vilhelm Bjerknes, Niels Henrik Abels og Sophus Lies hus). SBEDs ferdigmelding nr. 47/1966. Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1959 1959 Planleggingen av matematikkbygningen ble påbegynt. 1960 1960 Prosjekteringen ble overlatt arkitekt Leiv Olav Moen. 1963 1963 Det endelige prosjekt for komplekset var ferdig. 1965 1965 Byggearbeidene ble påbegynt. 1966 1966 Bygningen ble overlevert universitetet den 26. oktober. 1980 På 1980-tallet ble garderoben ombygd til seminarrom, og vestibylen ble delt i to avdelinger. 1992 2004 Etter tidligere ombygginger ble mange planløsninger tilbakeført til de opprinnelige. 2002 2002 Deler av den store lesesalen ble ombygget til «læringssenter» og det ble installert heis i bygningen. 2006 Utskifting av ventilasjonsanlegg. 2009 Læringssenter og samlokalisering av realfagsbibliotekene ved MN-fakultetet i 2. etasje og utvendig rehabilitering av blant annet tak og vinduer.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965-1966
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-11
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Vilhelm Bjerknes hus, Bl13
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:20:33Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1989253

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1989253
    id
    • 1989253
    bygningsnummer
    • 80762267
    datafangstdato
    • 2010-03-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-18T00:00:00Z
    informasjon
    • Fra SKE (VERNEVURDERING): Kommentar: Omfatter fire bygninger (Eilert Sundts hus A og B, Eilert Sundts barnehage og Harriet Holters hus). Deler av interiøret er i orginal stand, slik som vestibyle og hovedtrapperom. UIO nr. BL09, BL10, BL11 og BL12. Fra SKE (FAKTA): Byggeår: 1965-1967. Reguleringsår: 1996 Merknader: Bygningene under denne posten utgjør det sammfunnsvitenskapelige fakultet. Blokk A er en undervisningsbygning i to etasjer. Blokk B har tolv etasjer og er festet vinkelrrett til blokk A. Begge er kalt opp etter samfunnsforskeren og presten Eilert Sundt (1817-1875). Bygningene har felles hovedinngang i vestfasaden til Eilert Sundts hus B. Her er et takoverbygg liknende det ved inngangen til Sophus Bugges hus (BL05). Overbygget fører bort til en rektangulær fontene inntil Harriet Holters hus' nordfasade. Harriet Holters hus har fire etasjer og ligger parallelt med blokk B, forskjøvet litt vestover. Inngangspartiet i Vest er markert med en baldakin, båret av to sorte stålsøyler. Eilert Sundts hus A og B har samme bygningsnummer i GAB-registeret (080762267). Harriet Holters hus har bygningsnummer 081571139 og Eilert Sundts barnehage har 080631499. Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Eilert Sundts hus, blokk A er en del av SV-komplekset i nordøstre del av Blindern. Det er forbundet med Eilert Sundts hus, blokk B (BL10), og utgjør den nordvestlige avgrensningen for plassdannelsen på begge sider av blokk B (BL 10). Hovedinngangen er gjennom vestibylen i blokk B.Bygningen er en toetasjes lang lavblokk, undervisningsbygning. 1. etasje inneholder vestibyle, kaffebar og en rekke auditorier og seminarrom. Vestibylen opptar den sydligste delen av etasjen, og er forbundet med vestibylen i blokk B. Denne sonen oppleves som et åpent og udelt rom. Mot vest blir vestibylen trinnvis smalere etter som auditorienes størrelse øker. 2. etsje opptas av læringssenter med lesesaler pc-stuer som nås via en åpen korridor som strekker seg gjennom hele etasjens lengderetning. Kjellertasjen inneholder toaletter, lager, tilfluktsrom og rom for tekniske anlegg.BRA for BL 09: 6201m2 Samlet for SV-komplekset: BRA 25357m2. Kommentar fra SEFRAK: Areal BRA gjelder for BL09 (6201m2), BL10 (13701m2), BL11 (5268m2), BL12 (187m2). Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-16. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Eilert Sundts hus Fra SKE (HISTORIKK): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1963 1963 Det samfunnsfaglige fakultet ble opprettet. 1965 1965 Bygningsarbeidet ble igangsatt. 1967 1967 Bygningene ble ferdigstilt. 1968 1968 Bygningene ble tatt i bruk i januar. 1988 Etableringer av nye rømningsveier fra 2. etg. 1992 Ombygging av garderobe til seminarrom og fasadeendring med nye vinduer mot nord. 2000 Brannsikring av vestibyle med etablering av studentekspeditisjon. 2002 Utskifting av ventilasjonsanlegg og SV infosenter på plass 2003 Etablering av kaffebar og lærringssenter i 2. etg, i opprinnelig bibliotek og lesesal.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1960-1963
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-16
    målemetode
    • 67
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Eilert Sundt, blokk A, Bl09
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:22:24Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1989366

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1989366
    id
    • 1989366
    bygningsnummer
    • 80762267
    datafangstdato
    • 2014-03-14T00:00:00Z
    etasjetall
    • 5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-03-14T12:40:30Z
    informasjon
    • Fra SKE (FAKTA): Kommentar: Regulert: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Eilert Sundts hus, Blokk B, er den dominerende bygningen i SV-komplekset. Bygningen er forbundet med midtdelen av blokk A og danner to forplasser med blokk A som den nordlige begrensningen. Den vestre forplassen retter seg mot Peter Rokseths plass på andre siden av Blindern-aksen, og den østre ut mot Molkte Moes vei. Hovedinngangen har adkomst fra begge sider. Kommentar SEFRAK: Vet ikke hva som er opprinnelig planløsning i 1. etg. Har sagt at fredning omfatter at åpent langs vinduene og ut på begge slangsider av bygningens 1. etg. Har det opprinnelig vært slik? Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste med historisk referanse-ID 2537-16. Fra Gul liste: Bevaringsområde: UNIVERSITETET I OSLO - BLINDERN - Eilert Sundts hus. Bygningen var tidligere registrert som en del av Askeladden-ID 165745-16.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965-1967
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-23
    målemetode
    • 67
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Eilert Sundt hus, blokk B, Bl10
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:24:48Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1989401

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1989401
    id
    • 1989401
    bygningsnummer
    • 81571139
    datafangstdato
    • 2014-03-14T00:00:00Z
    etasjetall
    • 4
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-03-14T13:57:21Z
    informasjon
    • Fra SKE (FAKTA): Kommentar: Regulert: Byggeområde for offentlig bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996. Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Harriet Holters hus er den sydligste bygningen i SV-komplekset, og ligger parallelt med Eilert Sundts hus, blokk B, forskjøvet vestover. Bygningen er en rektangulær blokk i 4. etg. 1. etg har gjennomgående vestibyle med adkomst fra både øst- og vestsiden, ellers har alle etasjene generelt en løsning med dobbeltkorridor og midtkjerne og kontorer ut mot fasader. Alle større undervisningsrom er lokalisert til 1. etg og underetg. 2., 3., og 4. etg har lesesaler mot nord og kontorarbeidsplasser på det øvrige arealet. i innredning er det utstrakt bruk av sprekkpaneli himlinger, labradorstein, tegl og meislet betong. BRA er: 5268 m2. Fra SKE (HISTORIKK): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1967 Bygningen sto ferdigstilt. 1994 2.-4. etg ombygd og nyinnredet. 2003 Innvendig totalrehabilitering med brannsikring og innstallasjon av ny heis med tilgjengelighet til alle etasjer/nivåer i bygningen, alle tekniske anlegg ble skiftet ut. 2009 Rehabilitering av fasader. Verksteder og dyreavdeling i underetasjen ombygd til undervisningsom.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965-1967
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 165745-26
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Harriet Holters hus, Bl11
    oppdateringsdato
    • 2020-02-06T10:25:32Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 1995167

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/1995167
    id
    • 1995167
    bygningsnummer
    • 81357692
    datafangstdato
    • 2014-03-14T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-03-14T13:45:14Z
    informasjon
    • Fra SKE: Reguleringsår: 1996 Chateau Neuf er formet som en kube. Arkitekturen er typisk for Lunds og Slaattos strukturalisme, som Lund i 1984 selv kalte «et komposisjonsprinsipp basert på å addere geometriske enheter [...] strukturalisme kan klassifiseres som differensiering og spesialisering av funksjonalismen via konstruktivisme». (Lund, Nils-Ole: «Arkitekturteorier siden 1945», 2001, s. 74). Innvendige, tekniske anlegg er synlige, ordnet i et systematisk mønster. Synlige tekniske anlegg, bygningens kubistiske form og bruken av ubehandlet betong minner om den brutalistiske arkitekturen som oppstod i England på 1950-tallet. Fargesettingen i Chateau Neuf ble utført under ledelse av maleren og grafikeren Gunnar S. Gundersen (1921-1983). Flere ominnredninger har endret det opprinnelige preget. Bygningen er studenthus. (Her er klubben Betong i kjelleren, der det holdes fester og konserter. Betong har plass til 900 mennesker. I andre etasje er det bokcafé, teatersaler, bibliotek og lesesaler. Storsalen kan romme 1000 tilhørere, og blir brukt som forelesningssal og revyscene). Planløsning og interiør. Bygningen, som har kvadratisk plan i 6 etasjer, inneholder amfisal, klubblokaler, kafé-, kino- og konsertlokaler, møterom og kontorer. I 1. etasje er det vestibyle med garderobe og barservering, kontorer, møterom og toaletter. I vestre hjørnet av bygningen er en monumental trapp som forbinder 1. til 3. etasje, den andre hovedtrappen ligger i østre hjørnet og går fra kjelleren til 3. etasje. 2 bitrapper og 2 heiser går over alle seks etasjene. Kjelleren inneholder fest- og studentklubblokaler. 2. etasje inneholder kafé, bibliotek, kinosal, teaterscene, lesesal, verksted, oppholdsrom og garderober. 3. og 4. etasje opptas mot nord av Storsalen, bygningens auditorium, mot syd er det i begge etasjene en enkeltkorridor med kontorer mot fasaden. 5. etasje inneholder den øverste delen av auditoriet, lydlosjer, studioer og lager. Toppetasjene inneholder tekniske rom. Karakteristisk for interiøret er overflater i ubehandlet betong, keramiske fliser, glassbyggestein og synlige tekniske anlegg, ordnet i forhold til bygningens tydelige struktur. Bygningen er formet som en stor kube med vindusfelt og tegl- og glassbyggestein, oppdelt av vertikale og horisontale bånd i ubehandlet betong som danner et mønster av rektangler og kvadrater. På fasadene mot sydøst og nordøst er det utenpåliggende trapperoms- og heissjakter i betong i hele fasadens høyde. De to øverste etasjene har ingen vinduer, gesimsen består av et høyt betongfelt med store, sirkulære ventilasjonsrister. Fra SKE (HISTORIKK): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1963 1963 Grunnsteinen ble nedlagt av politikeren C.J. Hambro. 1971 1971 Chateau Neuf ble åpnet. 1998 Bygningen ble kjøpt av UiO. 1999 1999 24. august: Kronprins Haakon Magnus foretok den offisielle gjenåpningen. 1999 2001 Omfattende rehabilitering og ombygging. Tekniske og branntekniske oppgraderinger. Oppussing av Betong og Klubbscenen. Institutt for teater og musikk ble ombygget til lesesal. Den ene av de eksisterende salene ble bygget om til teatersal: Black Box scene. Den andre ble bygget om til bibliotek, og huser Det Norske Studentersamfundets boksamlinger. Kontorlokalene i første etasje ble omgjort til avisredaksjon og møtelokaler. Foajeen fikk nytt garderobeanlegg og severingsstedet "Glassbaren" ble etablert. En av salene ble bygget om til teatersal, Black Box Scene, og en annen til bibliotek med Det Norske Studentersamfunds boksamlinger. Den tidligere flerbrukssalen ble ombygd til fremvisningslokale for Filmklubben Cinema Neuf 2007. Ombygging av bokkafé, kino- og lesesal i 2. etasje. Bokkafeen ble utvidet med ny innredning og handicaptoalett, lesesalen ble omgjort til oppholdsrom.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1963-1971
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10192
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1650
    lokalId
    • 165745-25
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Chateau Neuf, Bl38
    oppdateringsdato
    • 2020-02-07T14:17:45Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2000160

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2000160
    id
    • 2000160
    bredde
    • 580
    bygningsnummer
    • 166736161
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Lite, laftet bolighus på 1 etg med høy grunnmur
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 870
    lokalId
    • 86960-1
    navn
    • Bolighus
    oppdateringsdato
    • 2022-07-13T11:57:40Z
    opphav
    • Agder fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0904-0204-066
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1989-07-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2001575

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2001575
    id
    • 2001575
    bredde
    • 320
    bygningsnummer
    • 140201111
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Bua eller tørrstua er en ettroms laftet tømmerbygning i en etasje. Den har torvtak og vindskier med enkel dekor og er fundamentert på ringmur i naturstein. Den har klebersteinspeis og er innredet til gjesteovernatting. Labankdøra har forseggjorte lås, beslag og hengsler i smijern.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10164
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 420
    lokalId
    • 86420-8
    navn
    • Bua
    oppdateringsdato
    • 2022-07-13T11:57:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0515-0006-323
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-06-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2002062

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2002062
    id
    • 2002062
    bredde
    • 580
    bygningsnummer
    • 140201170
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Geithuset er en laftet ettroms tømmerbygning i en etasje, fundamentert på tørrmurt ringmur i naturstein og tekket med torv. Huset har tidligere stått lenger sør. Huset har labankdør med skåtelås i tre. Vindskiene har skåren dekor.
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 580
    lokalId
    • 86420-15
    navn
    • Geithuset
    oppdateringsdato
    • 2022-07-13T11:57:40Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0515-0006-329
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-06-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2010721

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2010721
    id
    • 2010721
    bygningsnummer
    • 192871441
    datafangstdato
    • 2000-07-10T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:48:16Z
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1915
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10132
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 83856-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Beaivvasgieddi kirkested
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T10:35:50Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • LIST
    vernedato
    • 2000-11-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KIR
    versjonId
    • 20180301
  • 2022619

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2022619
    id
    • 2022619
    bredde
    • 625
    datafangstdato
    • 1993-02-11T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:02:50Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Garden Skogasel ligg i bratt lende ovanfor Ivarhus, den gamle prestegarden i Strandebarm. På garden stod ei sengebu som vart freda i 1923, men som vart rive kring midten av 1900-talet. Ho var eit tømmerhus i ein etasje, med sval i sørgavlen og med rik, måla dekor av 1600-talskarakter innvendig. I nord var bua bygd saman med ei stove med årstalet 1797 skore inn. Denne står enno, no med eit garasjetilbygg på den gamle bua si plass. Beskrivelse fra Enkeltminne: Tømmerbygning i ein etasje, med eitt tømra rom og sval i gavlen. Inne i rommet var det restar av rik dekor måla på tømmeret. Bygningen vart riven ein gong mellom 1947 og 1960, men noko av det dekorerte tømmeret er bevart i museumssamlinga på Stalheim hotell. I 1927 vart bygningen skildra slik: "Paa gaarden staar en en-etages gammel gjestestue av tømmer med spor efter en reisverks svalgang under frembygget tak paa den ene gavlside, likeledes efter fire nu forsvundne faste senger ved denne langvæg; paa de runde stokkevægger indvendig malte dekorationer: draperier nederst og ovenover disse vaser med blomster og ranker; disse kan tyde paa 2. halvd. av 17. aarh. som opførelsestid." I nord var sengebua bygd saman med ei lafta stovebygning. Denne står enno, no med eit garasjetilbygg i bindingsverk der sengebua stod. Beskrivelse fra Bygg: Bua vart i innberetninga til den antikvariske bygningsnemnd i 1927 omtala slik: ¿Paa gaarden staar en en-etages gammel gjestestue av tømmer med spor efter en reisverks svalgang under frembygget tak paa den ene gavlside, likeledes efter fire nu forsvundne faste senger ved denne langvæg; paa de runde stokkevægger ind vendig malte dekorationer: draperier nederst og ovenover disse vaser med blomster og ranker; disse kan tyde paa 2. halvd. av 17. aarh. som opførelsestid.¿ I nord var bua bygd saman med ei lafta stovebygning, med lafta kove og sval/eldhus i standarverk, og med årstalet 1797 skore inn. Denne står enno, no med eit garasjetilbygg i bindingsverk der sengebua stod. Dette samanbygde huset er raudmåla med saltak og liggande supanelskledning.
    kulturminneDatering
    • 160
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 890
    lokalId
    • 87210-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Skogasel
    oppdateringsdato
    • 2020-02-27T08:58:41Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-06-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301