Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2452458

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452458
    id
    • 2452458
    bygningsnummer
    • 174064660
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • I reguleringsplanen er bygningen oppført i kategori 2 med slik bestemmelse: "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast. Det kan gjevast løyve til mindre endringar og påbygg som ikkje endrar hovudform og arkitektur på bygningane." (Utdrag). Bygningens inngangsparti (felles med musikkavdeling) er påbygd og vesentlig endret på 2000-tallet. Kjelleretasje mot Aula er noe endret ved etablering av inngang og vindusåpninger. Et lite tilbygg er oppført på gavlen mot Gymnastikkbygningen. NB: Gavltilbygg og nytt mellombygg vises ikke på situasjonskartet, og omfattes heller ikke av fredningen. Historikk: 1962 - 1963: Formingsavdelinga var en del av det tredje byggetrinnet av tre i forbindelse med en større utbygging av skolen (spesialundervisningsbygg, aula og velferdsbygg, musikk og formingsavdeling, svømmehall). I 1962 vedtok skolestyret forslag til romprogram. Svømmehall i underetasjen, 2 sett garderober og dusjer. Overetasje med 10 undervisningsrom for forming, 3 materialrom og 1 lærerrom. Søknaden ble sent til departementet. 1966 - 1968: I 1966 kom godkjennelse av byggeplaner med krav om at svømmebasseng i kjeller tilfredsstiller internasjonale konkurranse krav til basseng på 12,5 x 7,2 meter. Oppstart byggearbeid kort tid etter godkjennelsen. I 1968 var bygningen ferdigstilt. 1968 - 2004: Bygningen har hatt funksjon som formingsbygg siden det ble oppført. I 2003 ble svømmehallen stengt pga nye forskrifter. 1970 - 1980: 2-3 klasserom bygd om til kontor. 1980 - 1990: Vevstue bygd om til kontor. 1990 - 1993: ”Heimkunnskapsrom” bygd om til klasserom. Fliser skiftet i svømmehall. 2003 - 2004: Svømmehall stengt pga nye forskrifter. 2008 - 2009: (Ca-årstall) Ombygd innvendig, nye vindu- og døeåpninger i kjeller, nytt tilbygg på vestgavl og endret inngengsparti pga oppføring av nytt mellombygg mot Musikkavdelingen (byggnr 427). Kilder: SBED ferdigmelding nr 75 1968. Lærarhøgskule på Stord gjennom 150 år. Kommentar fra SKE-registeret: Oppført 1966-68. Bygd sammen med musikkavdelingen fra samme tid. Svømmehall i underetasjen. Denne tilfredsstiller ikke dagens krav og det drøftes hva man skal gjøre med den. Bygningen er mangelfullt vedlikeholdt pga. den usikre situasjonen. I reguleringsplanen er bygningen opført i kategori 2 "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast". Bygningen er del av det helhetlige anlegget som ble utarbeidet av MNAL Fr. Theodor Olsen og og landskapsark. Hanni Heyerdahl i 1962-68. Anlegget er gjennomarbeidet og vakkert formet. Tidstypiske bygninger med fine arkitektoniske kvaliteter. De har 1-2 etg. og enkle, klare hovedformer med saltak. Høy materialkvalitet med med bruk av betong, tegl, teak, furu og skifer. I tillegg til materialbruken, er bruken av betongpilastre mellom vinduene og assymetriske gavlmotiv tidstypiske trekk. Formings- og musikkavdelingen ligger for seg selv litt unna resten av 1960-tallsanlegget.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1968
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175085-7
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Formingsavdeling
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T09:49:17Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452465

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452465
    id
    • 2452465
    bygningsnummer
    • 174064415
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • I reguleringsplanen er bygningen oppført i kategori 1 med slik bestemmelse: "Bygningar og anlegg skal utvendig ikkje endrast. Originale bygningsdelar som t. d. vindauge, kledning og taktekking skal ikkje skiftast ut anna enn ved uoppretteleg skade." (Utdrag). På 1960- tallet ble salen ombygd fordi skolen fikk egen festsal/aula. Scene og galleri ble derfor fjernet for å få en større og mer funksjonell gymnastikksal. Scenen var i sørlig del av salen. Legg merke til orginale ribbevegger, takets stålbjelker og flotte overlysvinduer mot loftet, som korresponderer med kobbhus på taket. Historikk: 1870: (Skolen fikk egen gymnastikkbygning ”Gamle gymnastikken” og den var i bruk frem til 1922, senere brukt til sangrom, lesesal og elevstue. I 1964 ble den solgt og revet ned). 1921 - 1922: Etter mange avslag på søknad om bevilgninger til ny gymnastikksal ble det endelig bevilget 132 000 kr til ny gymnastikksal. (Det var unormalt mange syke ved skolen, i 1918 nådde kun 48 av 60 elever frem til avgangsklassen. Rektor Eskeland hevdet at dette kom av at de elevene ikke hadde tilgang til dusjer. Oppføring av gymnastikksal ville samtidig frigjøre øvingsrom for sang og musikk og det ville bli arbeidsro i hovedbygget for teorifag). I 1922 sto bygningen ferdig. 1950: Midler til sentralvarme bevilget. Tidligere var det to vedfyringsovner plassert ved den ene kortveggen, og de fikk på kalde dager temperaturen så vidt over frysepunktet. 1951: Godkjenning av oljefyring fra Handelsdepartementet etter råd fra Riksarkitekten. Samtidig større reparasjon av badet ved blant annet isolering av vegger og tak. I flg St.meld. nr. 10 1958, ble oljefyring og sentralvarme installert i 1951. 1958: Salen ble isolert og kledd med huntonitplater i vegger og tak, og malt. Gulvet ble pusset og lakket. Salen ble brukt både som gymsal og festsal. (Lærerutd 150 år side 130). 1960: På slutten av sekstitallet ble gymnastikksalen ombygd. Salen skulle ikke lenger nyttes som festsal og scenen og galleriet kunne fjernes. Større og bedre gymnastikksal med plass til materialrom og flere garderober. 1970: Tak skiftet i ca 1970. 1980: En del vinduer skiftet. Kilder: Lærarutdanning på Stord gjennom 150 år. Her finnes også bilder som viser opprinnelig interiør, før det ble tildekket. Tegninger i Statsbyggs arkiv. St.meld. nr. 10 1932 og 1958. Kommentar fra SKE: Spesielt eksteriøret er spennende. Interiøret ble endret da huset ble omgjort fra kombinert festsal/gymnastikksal til rent gymnastikkbygg i 1968. I reguleringsplanen er bygningen oppført i kategori 1 "Bygningar og anlegg skal utvendig ikkje endrast".
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1922
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175085-2
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Gymnastikkbygning
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T09:50:06Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452475

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452475
    id
    • 2452475
    bygningsnummer
    • 174064660
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • I reguleringsplanen er bygningen oppført i kategori 2 med slik bestemmelse: "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast. Det kan gjevast løyve til mindre endringar og påbygg som ikkje endrar hovudform og arkitektur på bygningane." (Utdrag). Historikk: 1962 - 1963: Vedtak om forslag til romprogram der musikkavdelingen består av 2 bygg. En sirkelrund paviljong med 15 øvingsrom på 5 kvm for elevene og et materiellrom i indre kjerne. Andre del av musikkavdelinga inneholder 6 grupperom for individuell undervisning 1966 - 1968: I 1966 ble byggeplanene godkjent. Oppstart byggearbeid kort tid etter godkjennelsen samme år. Inngangsparti og gangforbindelse til paviljongen er endret på 2000-tallet. Interiør ble samtidig noe endret med nye overflater, men planløsning og gjennomgående bruk av tegl er opprinnelig. Kilder: Lærarutdanning i 150 år. SBED ferdigmelding nr. 75 1968. Kommentar fra SKE-registeret: Oppført 1966-68 og sammenbygd med formingsavd. fra samme tid. Spesialromsbygning med øvingsrom for studenter. Høgskolen har fremsatt ønske om en ny øvings-, konsertsal og tilbygg/ombygging av musikkavd. har vært nevnt i den forbindelse. Ingen konkrete planer pr d.d. I reguleringsplanen er bygningen opført i kategori 2 "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast". Bygningen er del av det helhetlige anlegget som ble utarbeidet av MNAL Fr. Theodor Olsen og og landskapsark. Hanni Heyerdahl i 1962-68. Anlegget er gjennomarbeidet og vakkert formet. Tidstypiske bygninger med fine arkitektoniske kvaliteter. De har 1-2 etg. og enkle, klare hovedformer med saltak. Høy materialkvalitet med med bruk av betong, tegl, teak, furu og skifer. I tillegg til materialbruken, er bruken av betongpilastre mellom vinduene og asymetriske gavlmotiv tidstypiske trekk. Formings- og musikkavdelingen ligger for seg selv - litt unna resten av 1960-tallsanlegget.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1968
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175085-8
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Musikkavdelingen
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T09:50:49Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452483

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452483
    id
    • 2452483
    bygningsnummer
    • 174064660
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • I reguleringsplanen er bygningen oppført i kategori 2 med slik bestemmelse: "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast. Det kan gjevast løyve til mindre endringar og påbygg som ikkje endrar hovudform og arkitektur på bygningane." (Utdrag).Bygningens form gir øvingsrom med vegger som ikke er parallelle, av akustiske hensyn. Lydoverføring hindres ved at bygningen er en selvstendig fundamentert satelitt. Historikk: 1962 - 1963: Vedtak om forslag til romprogram der musikkavdelingen består av 2 bygg. En sirkelrund paviljong med 15 øvingsrom på 5 kvm for elevene og et materiellrom i indre kjerne. 1966 - 1968: I 1966 ble byggeplanene godkjent. Oppstart av byggearbeid kort tid etter godkjennelsen. Endringer i perioden 2004-2009: Den opprinnelige åpne, overbygde forbindelsesgangen mellom musikkavdelingen og musikkpaviljongen fikk tette vegger av glass delt inn i felt som tilsvarer søylene som bærer taket. Gulvbelegg er skiftet og himling er endret/skiftet. Ståldørene til øvingsrommene er malt i ny farge. Kilder: SBED ferdigmelding nr 75 1968. Lærarutdanning i 150 år. Kommentar fra SKE-registeret: Oppført 1966-68 som en fløy på musikkavdelingen. Inneholder "lydtette" øvingsrom. Tilnærmet sirkelformet (mangekantet) bygning. Spesielt interiør: Ett lite, sirkelformet materialrom i indre kjerne og en sirkelformet korridor rundt dette med inngang til ett øvingsrom (15 stk) i hver av "sektorene" i "sirkelen". I reguleringsplanen er bygningen oppført i kategori 2 "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast". Bygningen er del av det helhetlige anlegget som ble utarbeidet av MNAL Fr. Theodor Olsen og og landskapsark. Hanni Heyerdahl i 1962-68. Anlegget er gjennomarbeidet og vakkert formet. Tidstypiske bygninger med fine arkitektoniske kvaliteter. De har 1-2 etg. og enkle, klare hovedformer med saltak. Høy materialkvalitet med med bruk av betong, tegl, teak, furu og skifer. I tillegg til materialbruken, er bruken av betongpilastre mellom vinduene og asymetriske gavlmotiv tidstypiske trekk. Formings- og musikkavdelingen ligger for seg selv litt unna resten av 1960-tallsanlegget. Ansvarlig byggmessige arbeider var W. Engelsens Eftf., Stord Byggeår fra 1966 - 1968
    kulturminneDatering
    • 194
    kulturminneDateringEksakt
    • 1968
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175085-9
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Musikkpaviljongen
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T09:54:11Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452490

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452490
    id
    • 2452490
    bygningsnummer
    • 140604836
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • I reguleringsplanen er bygningen oppført i kategori 2 med slik bestemmelse: "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast. Det kan gjevast løyve til mindre endringar og påbygg som ikkje endrar hovudform og arkitektur på bygningane." (Utdrag). Osahaugen var opprinnelig en tomannsbolig, men er idag kontorisert. Interiøret er noe endret for dagens bruk. Flere originale elementer er imidlertid tatt vare på og det bør i den videre forvaltning fortsatt tas hensyn til disse. For eksempel er stuene med ovnsnisjer historiefortellende elementer i interiøret. Historikk: 1918 - 1919: I 1918 gav Kirke- og undervisningsdepartementet 30 000 kr til ”Lærarheimar ved Stord lærarskule”. Arkitektfirmaet Schak Bull og søn tegnet to lærerboliger som skulle bygges på Osahaugen. Kirke- og undervisningsdepartementet endret bygge planene til en tomannsbolig for å spare penger. Rektor protesterte sterkt på dette. I følge han egna ikkje terrenget her seg for store bygninger, dessuten kan det bli ”leidt og utrivelig” å bu så tett. Departementet stod på sitt og i november 1919 sto tomannsboligen ferdig. Hver av boenhetene inneholdt 5 rom, kjøkken og et kammers for tjenestejente. 1949 - 1950: Avslag på søknad om å få lagt inn 2 bad. Når boligen ble modernisert er ukjent. 1992 - 1993: Bygd om til kontorer og innvendig plan noe endret, blant annet ble det åpnet forbindelse mellom de to boenhetene. 2000: Etter år 2000 er tak og vinduer skiftet. Rullestolrampe er føyet til. Kilder: St.meld. nr. 10 1932 og 1958. Lærarutdanning i 150 år. Kommentar fra SKE-registeret: Schak Bull & Søn var arkitektkontorets navn i perioden 1914 - 1929. Tegningene er signert Jens Bull.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1919
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200, 2800
    lokalId
    • 175085-4
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Osahaugen
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T09:55:54Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452510

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452510
    id
    • 2452510
    bygningsnummer
    • 13381712
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • I reguleringsplanen er bygningen oppført i kategori 2 med slik bestemmelse: "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast. Det kan gjevast løyve til mindre endringar og påbygg som ikkje endrar hovudform og arkitektur på bygningane."(Utdrag). Reguleringsbestemmelsene angir at også "det opprinnelige grøntanlegget" inngår i vernet. Opprinnelige funksjoner:Naturfagavdeling i 1.etasje. Bibliotek og lesesal, auditorium og grupperom i 2. etasje. Kjelleretasje med vaskeri, vaktmesterverksted, bokmagasin og tre grupperom. Utomhusanlegg: Beskrivelsen her gjelder anlegget fra 1960-åra. Disse inngår i arealet som er skravert blått (vk 1) i kompleksrapporten. Mellom velferds- og spesialrombygningen (mot sør-øst) ligger et klart avgrenset grøntareal med skiferdekker og basseng med skulptur. Arealet ble opparbeidet i 1965 ved ferdigstillelsen av spesialrombygget. Hagearkitekt var Hanni Heyerdahl. I 1967 ga Norsk kulturråd 18.000 til innkjøp av bronseskulpturen "Gutt med ørn" av Emil Lie. Skulpturen ble plassert ved bassenget med fontene. Foto datert 1965 viser grøntarealet ferdigstilt slik det ser ut i dag (2009), men uten bassenget. Dette tyder på at bassenget ble etablert sammen med plasseringen av skulpturen. Det er dermed uvisst om Hanni Heyerdahl stod for utforming av selve bassenget. Heyerdahl utformet også utomhusanlegget omkring musikk- og formingsavdelingen og arealene nord og vest for aula og velferdsbygg . Dette ble utført som del av byggetrinn III. Kilder: Ferdigmelding 17/1965, byggetrinn II. Lærarutdanning i 150 år, s 141.Tegninger i Statsbyggs arkiv datert 1966.Ferdigmelding 75/1968, anbudsinnbydelse mai 1966 mm. Historikk: 1963 - 1965: Andre byggetrinn av tre større byggetrinn i utbygging av skolen (spesialundervisningsbygg, aula og velferdsbygg, musikk og formingsavdeling, svømmehall). I 1961 sendte skolen utkast til spesialundervisningsbygget (på ca 800 kvm) til KUD. Plan godkjent etter at gulvarealet ble noe redusert (ca 750 kvm). I juli 1963 var det oppstart byggearbeid. I januar 1965 stod bygget ferdig. 1994 - 1995: 2. etasje med biblioteket bygd om. Større og åpnere løsning. Korridorvegger åpnet maksimalt - bare bærende søylepunkter. Skranken plassert mer sentralt og interiør omstrukturert. Bundet sammen med aula- og velferdsbygg og nybygg gjennom et 1.etasjes mellombygg i glass – et vrimleareal. 2004 - 2005: 1. og deler av 2. etasje ble bygget om, og det meste av spesialrombygget ble disponert til bibliotek. Mellombygget i glass, oppført 1993-94, binder sammen velferdsbygg, spesialrombygg og nybygget (byggnr 10732), se Statsbyggs ferdigmelding nr 459/1994. En gang i perioden 1993-2005 er også trappen mot sør-øst fjernet og tett etasjedekke etablert mellom 1. og 2. etasje. Kilder: SBED Ferdigmelding nr. 17/1965. SBED Ferdigmelding nr. 459/1994. Lærarutdanning i 150 år. Bjørnøy, Gullberg og Lohndal. Kommentar fra SKE: Oppført 1963-65. Innvendig er korridoren utenfor naturfagsrommene i 1. etg. verdt å merke seg. I reguleringsplanen er spesialromsbygget m/opprinnelig grøntanlegg oppført i kategori 2 "Bygningar og anlegg skal i hovudsak bevarast". Spesialromsbygget er del av det helhetlige anlegget som ble utarbeidet av MNAL Fr. Theodor Olsen og landskapsark. Hanni Heyerdahl i 1962-68. Anlegget er gjennomarbeidet og vakkert formet. Tidstypiske bygninger med fine arkitektoniske kvaliteter. De har 1-2 etg. og enkle, klare hovedformer med saltak. Høy materialkvalitet med med bruk av betong, tegl, teak, furu og skifer. I tillegg til materialbruken, er bruken av betongpilastre mellom vinduene og asymetriske gavlmotiv tidstypiske trekk. Spesialromsbygget, velferdsbygget og aulaen ble knyttet sammen vha. en glassgård i 1994. Dette har forringet anlegget noe, men eksteriøret er i hovedsak intakt.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1965
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175085-6
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Spesial / undervisningsbygg
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T09:57:15Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452566

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452566
    id
    • 2452566
    bygningsnummer
    • 140604771
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • I reguleringsplanen er bygningen (opprinnelig del) oppført i kategori 1 med slik bestemmelse: "Bygningar og anlegg skal utvendig ikkje endrast. Originale bygningsdelar som t. d. vindauge, kledning og taktekking skal ikkje skiftast ut anna enn ved uoppretteleg skade." (Utdrag). Bygningen er laftet. Det er bevart enkelte elementer i interiøret som har kulturhistorisk verdi: To gruer i kjelleren, kjellernedgang (inne i atriet), konstruksjoner. I eldste delen hviler grunnmur på tømmerflåte. Tilbygg fundamenter på peler til fjell (7-11 meter). Historikk: 1864 - 1866: Arbeidet med hovedbygningen startet opp 1. april 1864. Hovedbygningen ble høytidelig innvidd 6. september 1866. Bygningen er tegnet av Hr. Binneballe under arkitekt Schietz sitt oppsyn. I starten inneholdt bygningen flere leiligheter for lærere og pedellen, etter hvert omgjort til undervisningsrom. 3 lærer-”huslyder” hadde plass i 1.etg. Gymnastikk på loftet i hovedbygningen. 1871: Opparbeiding av hagen foran hovedbygningen. Elevene ga hagen form med planering, planting og jordforbedring. 1879: 1. etasje ble ombygd til for å skaffe en romsligere bestyrerbolig med kontor. En av lærerne som bodde i 1. etasje bygslet ei tomt nær seminaret noe som gjorde det mulig å gjennomføre ombyggingsplanene. 1881: Ominnredning av nordfløy i 1. etasje for å gi plass til pedellen som tidligere holdt til i kjelleren på hovedbygningen. 1917 - 1919: I løpet av disse årene ble en større ombygging foretatt for å få flere klasserom. 1958: Bygging av tilbygg med 4 vannklosett i vestfløyen. 1960 - 1968: Modernisering. (Inneholdt ved oppstart av arbeid 4 klasserom, 2 seminar rom, lærerrom med arbeidsrom og tekjøkken og administrasjonsavdeling på 6 rom). I 1. etasje ble det innredning av nytt klasserom etter at vaktmesteren sin leilighet sto ledig etter høsten 1959. I 2. etasje ble et klasserom innredet til lærerrom og det som før var lærerrom ble konferanserom. I kjelleretasjen ble det innredet keramikkverksted og et rom som ble vigslet som skolekapell i 1968. 1990: Ca. 1990 ble hagen restaurert. 1994 - 1995: Tilbygg og full rehabilitering, innflytting i mai 1995. Hovedbygningen med nøkterne sveitser/empirestil utgjør høgskolen sitt identitetssymbol. Når tilbygget ble bygd var målet et helhetlig og klart bygningsmiljø. Eiendomsmassen var spredd og uoversiktlig, og man ville skape et kompakt og rasjonelt kontorbygg med den som et naturlig tyngdepunkt. Nybygg: Fra begynnelsen var adkomsten til skolen rettet mot sjøen og parken, men senere utvikling har endret dette. ”Baksiden” av huset vender mot det sentrale plassrommet og adkomsten. Nybygget fikk hovedinngangsfunksjon, og det utgjør to fløyer på to etasjer som en fortsettelse av sidefløyene mellom de gamle sidefløyene. Det har glasstak og gårdsrom som møtepunkt. I opprinnelig bygning ble råloftet ombygget til kontorer. 1. etasje og 2.etasje ble ombygd til kontorer. Heis mellom etasjene. Kommentar fra SKE: Ett av de eldste, eksisterende "Seminarbygg" i landet. Oppført etter tegninger av byggmester Binneballe, Oslo. Trebygning i enkel sveitserstil. Består av midtblokk og to sidefløyer. 2-3 etg. Tilbygg i forlengelsen av sidefløyene mot nord-vest + glassgård i 1994. Ark. var Svein Halleraker AS. Interiørene er mye endret. I reguleringsplanen er den opprinnelige delen av bygningen oppført i kategori 1 "Bygningar og anlegg skal utvendig ikkje endrast". Bygningen ble tegnet av byggmester Binneballe under arkitekt Schietz sitt oppsyn. Stordøens seminarium skipet ved kongelig resolusjon i 1838. Skole på Tyse prestegard på Stord 1839. Lite egnede lokaler, ble kjøpt 2 gårdsbruk på Rommetveit vel 1 km fra prestegården. Reiste der i 1866 Hovedbygingen.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1866
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175085-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Stord lærarhøgskule hovedbygg
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T10:09:51Z
    opphav
    • Vestland fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452614

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452614
    id
    • 2452614
    bygningsnummer
    • 7360991
    datafangstdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-29T00:00:00Z
    informasjon
    • Fakta: Reguleringsår: 1992 Byggherre: Elverum lærerskole Arkitekt: Bjerke og Eliassen Merknader: H er en liten fløy t v for hovedinngangen i A, oppr vaktmesterfløy. denne fløyen ble bygget samtidig med, og er en del av det opprinnelige anlegget fra 1922-1924. Kommentar: Reguleringsplan med bestemmelser for Elverum Lærerhøgskole ble godkjent 30. november 1992 av Elverum kommune i forbindelse med nytt tilbygg i syd. I reguleringsplanen er Bygg A, B og H regulert til bevaring. Bygningsbeskrivelse: Dette er hovedbygning - skolebygningen med gymfløy (248 blokk B, mot nord) og vaktmesterfløy (Blokk H, mot sør) som ikke har egen oppføring i SKE, men er del av 247 Blokk A. Blokk H er fløy direkte sammenbundet med Blokk A i søndre del av denne. Taket i 2.etg. i blokk H er originalt med dekor. I reguleringsplanen er Bygg A, B og H regulert til bevaring. Betongmur er støpt til terrengnivå. Interiørvern: omfang. Hva med trapp og trapperom i fløy H? Historikk: 1924: Nybygget som lærerskole. 1977: Kantine pusses opp. 1980: Deler av bygget ominnredes for administrasjon, og vinduer skiftes. 1992 - 1994: Innredes for sentraladministrasjonen til Høgskolen i Hedmark. 247 Blokk A er den opprinnelige skolebygningen til lærerskolen og ble bygd sammen med blokk H i syd og blokk B (248) i nord. Alle tre bygningene er oppført i 1924. Blokk H hadde opprinnelig vaktmesterleilighet i 1.etg til midten av 1970-tallet. 2. etg. var studentrom. Rommet har senere vært som personalrom. Kommentar fra SKE: H er en liten fløy t v for hovedinngangen i A, oppr vaktmesterfløy. denne fløyen ble bygget samtidig med, og er en del av det opprinnelige anlegget fra 1922-1924. Vernevurdering: Del av Høgskolen i Hedmark, Elverum. Innvendig modernisert, men uunværlig del av det opprinnelige skoleanlegget."
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1922-1924
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2800
    lokalId
    • 175098-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Blokk A
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T10:36:52Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452698

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452698
    id
    • 2452698
    bygningsnummer
    • 140207780
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Byggeår: 1800 - 1930 BYGNINGSBESKRIVELSE: Fjøs/Vognskjul. Bygningen består av tre deler som er sammenbygget. Mål (l x b x h raft) er Fjøs: 27,40 x 9,00 x 3,50 m. Vognskjul 14,00 X 6,90 X 2,50 m og utedo (se eget oppslag). Nedre del av fjøset er en laftet, malt tømmerbygning fra første del av 1800-tallet og hører til de eldste delene av anlegget. Fjøset ble i 1935 flyttet til nåværende plassering fra området nedenfor adkomstgrinda. Dette er et kufjøs med kjørebru over; - 92m2 låvedel. Under fjøset er det en kjeller på 123m2 med 50cm tykk betongmur. Vognskjulet og øvre del av fjøset er bygget i bindingsverk med stående, malt bordkledning i 1935-45. Bunnsvillen ligger på nedsunken gråstein i bakken uten drenering. Tregulv og sviller har delvis råte og veggkledningen er delvis defekt. Hele bygningen har tak av bølgeblikk. Tømmerbygningen er i relativt god stand mens kledningen på de andre bygningsdelene er relativt dårlig. Bindingsverket er i god stand, men må rettes opp. Bygningen brukes i dag som vognskjul og lager. HISTORIKK: Fjøset ble i 1935 flyttet til nåværende plassering fra området nedenfor adkomstgrinda, og ble da utvidet med låve/vognskjul.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1800-1930
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10119
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lokalId
    • 161008-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Låve
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T12:48:45Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0516-0001-196
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2452712

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2452712
    id
    • 2452712
    bygningsnummer
    • 300200722
    datafangstdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-01-08T00:00:00Z
    informasjon
    • Byggeår: 1880 - 1900 Til anlegget hører tre naust. To naust ligger ved "Øvre vatn" ca. 3km vest for anlegget. Det eldste fra 1800-tallet. Dette er laftet og tekket med bølgeeternit. Det andre naustet er fra ca. 1950. Det tredje ligger ved "Nedre vatn" og er fra tiden 1955-60. Alle er i middels god stand. I tillegg er det ei fiskerbu fra 1982 ved "Skåltjernet", 3km nordover fra anlegget. Naustet ligger delvis på nyere Leca-blokker.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1880-1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10143
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lokalId
    • 161008-5
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Naust (Øvre vann)
    oppdateringsdato
    • 2021-10-04T12:55:57Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-02-15T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301