https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2454855
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- FRA ENKELTMINNE I SKE:
Bygningsbeskrivelse:
NTNUs byggnr 125. Bygningen ligger på to grunneiendommer 403/43 og 403/44 og har to GAB-nr 182162892 og 182162884.
11423 Gunnerushuset (Vitenskapsmuseet) er sammenbygd med 11425 Bibliotek (Gunnerusbiblioteket, GAB 182162892) fra 1975.
Bygningen (med unntak av bibliotekstilbygg fra 1939) ble regulert til spesialområde bevaring i 2004.
Det opprinnelige bibliotekrommet i 1866-bygningens 2. etasje hadde stor etasjehøyde og åpen planløsning, med galleri langs ytterveggene og bro fra den ene gallerisiden til den andre. Romhøyden og gallerietasjen vises i gatefasadens vindusinndeling. Senere er galleriene omgjort til helt etasjedekke.
Riksantikvaren medvirker i vurdering/saksbehandling av tiltak på bygningen: Vedrørende prosjekt for utvidelse av magasiner og lokaler for Vitenskapsmuseet, se Riksantikvarens saksnr 10/00522 (brev fra RA 10.03.2010).
Historikk:
Bygnings- og brukshistorien er ikke fullt ut klarlagt. Ombyggingshistorien for de enkelte byggetrinnene er ikke kjent. I hvilken grad opprinnelige/eldre materialer og overflater er bevart eller tildekket er ikke kartlagt.
Bygningshistorie:
1864-66 Bibliotekets første del. Grunnstein nedlagt 6.8.1864 (Til opplysning, s 74). Bygningen tas i bruk i 1866 (ib. s 75). Arkitekt er Christian Christie (ib. s 73).
1876-78 Museets første del. Arkitekt er Christie.
1898-1901/1904 Museets andre del; Østfløy (ark Hofflund i følge byleksikon og ark Christie i følge DKNVS veggplakett) og sørfløy. Disse to fløyene kan være ferdigstilt suksessivt som del av en samlet utbyggingsplan, men kildene er tvetydige om sørfløyen er fra 1901 (byleksikon) eller 1904 (Åse Vanvik v/Vitenskapsmuseet). Byleksikon angir Karl Norum som arkitekt for sørfløyen.
1903-04 Utvidelse av biblioteket mot øst med et mellombygg mellom biblioteket og museumsbygningen (Til opplysning s 76). Det er allikevel uklart om mellombyggets første etasje ble oppført tidligere og 2. og 3. etasje i 1903-04, eller om hele ble bygd samtidig, eller deler av det noe senere.
ca 1920 Liten utvidelse av bibliotekets bakfløy mot sør (ib. s 77).
1930 Ny museumsbygning i fire etasjer inntil sørfløyen (ib s 77). (1929 i flg Vanvik). Arkitekt ukjent.
1937-39 Biblioteket får tilbygg mot sør i to etasjer med lesesal og arbeidsrom og på gårdssiden av dette tilbygget et magasin (boktårn) på 8 magasinetasjer. (ib. s 77). Arkitekt er C Hjelte (ib. s 77).
Et lagerskur i gårdsrommet er oppført senere. Tilbygget i en etasje har trekledning og pulttak med plater.
2002: Nytt inngangsparti mot øst tatt i bruk.
Kilder:
Ferdigmelding nr 160/1975 Biblioteket. Her skisseres noe historie for hele anlegget.
Arkitektur i 1000 år. Arkitekturguide for Trondheim. 1999. Side 184.
Trondheim byleksikon.
NOU 2006: 8. Kunnskap for fellesskapet. Universitetsmuseenes utfordringer. (NOU har en kort historikk om institusjonen og lokalene).
Til opplysning. Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768 - 1993. Skrifter 1 - 1993. DKNVS.
Den lange linjen. Historien om Videnskabsselskabet i Trondheim. 2010.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)