Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2455115

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455115
    id
    • 2455115
    bygningsnummer
    • 182717304
    datafangstdato
    • 2017-12-12T16:31:15Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-12T15:59:58Z
    informasjon
    • Den runde tårnbygningen er oppført i naturstein. Under 2. verdenskrig ble et betongdekke støpt på toppen av tårnet. Et eldre kjegletak med fyrlykt var da fjernet. I 1982 ble det bygget et nytt tak (tårnhjelm) oppå betongdekket. Inni tårnet er det en hvelvet sirkulær kjeller og over kjelleren er det to hvelvede rom hvor det ene var kruttkammer. I den øverste etasjen var det opprinnelig fengselsceller. En del av cellene forsvant med en ombygging på første halvdel av 1800-talllet. Pga. innsig av grunnvann og dårlig egnethet for oppbevaring av krutt ble kruttkammeret tatt i bruk som fangehull for de farligste fangene. I forbindelse med ombygginger på midten av 1800-tallet ble et nytt kruttkammer bygget, og cellene i 2. etasje ble fjernet. Gulvet i (det gamle eller nye?) kruttkammeret ble hevet av tyskerne mellom 1940-45, og de opprinnelige hellene er kun synlige på enkelte steder. Loftet preges av betonginstallasjoner fra 2. verdenskrig og takkonstruksjoner fra 1982. Kilder: Stortingsmelding nr. 10 1913 Fortidsminneforeningens årbok 1934 Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers Bevarings brev av 03.08.65 (RAs arkiv) Historikk: 1675: Indre tårn oppført. Datering usikker. 1680: Det innredes oppholdsrom i tårnet i forbindelse med at Munkholmen skulle fungere som statsfengsel. 1825 - 1850: Sentraltårnet moderniseres. Det bygges nytt kruttkammer med en dristig hvelvkonstruksjon. Fangerommene forsvinner, og halvparten av ringmuren rives. 1940 - 1945: Tyskerne river taket og bruker tårnet som alarmsentral. Gulv og vegger armeres og støpes. 1982: Tårnet får nytt tak etter å ha stått uten siden okkupasjonen. I 1671 startet en ny byggeperiode på Munkholmen og det store sentraltårnet ble påbegynt. Indre tårn sto på det nærmeste ferdig da arbeidene stanset opp i 1674 etter 3 års intens bygge-virksomhet. Arbeidene fortsatte i 1680-årenes første del, bl.a. under ledelse av generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Allerede i 1680 var det blitt innredet oppholdsrom i tårnet i forbindelse med at Munkholmen skulle fungere som statsfengsel. Munkholmen var statsfengsel i nærmere 170 år, frem til 1850. I dag fungerer tårnbygninen som en turistattraksjon, og Munkholmens venner arrangerer omvisninger gjennom sommerhalvåret. Teaterlaget i BUL Nidaros leier lokalet til sine sommeroppsetninger. Opprinnelig byggherre og arkitekt er ukjent. Benevnt som LNF-område i kommuneplanens arealdel av 27.09.07 (ref Trondheim kommune 18.04.12). Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934 Merknad fra SKE: I dag fungerer tårnbygninen som en turistattraksjon, og Munkholmens venner arrangerer omvisninger gjennom sommerhalvåret. Teaterlaget i BUL Nidaros leier lokalet til sine sommeroppsetninger.
    kulturminneDatering
    • 164
    kulturminneDateringEksakt
    • ca. 1675
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10162
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 235845-3
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Tårnbygningen
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T13:19:09Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-09-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455135

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455135
    id
    • 2455135
    bygningsnummer
    • 182282170
    datafangstdato
    • 2014-01-28T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2021-06-09T15:20:57Z
    informasjon
    • Formål og begrunnelse: Formålet med fredningen er å sikre stabburet som en del av Lerchendal gård. Formålet er å sikre bygningens kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Buret antas å være oppført av bergskriver Gert Busch i 1790-årene. Lerchendal ble opprinnelig etablert som lystgård til sommerbruk i 1775 og Busch overtok allerede i 1777. Buret er uvanlig stort i tre etasjer med forseggjort dørparti i Louis-seize-stil. Nordfasaden har smårutete vinduer. Buret ble sattt i stand i 1960, men er ikke vedlikeholdt innvendig. Utvendig er stabburet kledt med stående panel og saltaket er tekket med teglstein. NTH (i dag NTNU) overtok Lerchendal gård i 1959. I dag brukes stabburet som lager.
    kulturminneDatering
    • 174
    kulturminneDateringEksakt
    • 1790
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lokalId
    • 87590-42
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Stabbur, Lerchendal gård
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T13:21:03Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455142

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455142
    id
    • 2455142
    bygningsnummer
    • 182717312
    datafangstdato
    • 2017-12-12T16:31:15Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-12T15:59:58Z
    informasjon
    • Ytre festningsmur i polygonal form ble bygget i perioden 1825-1850 og erstattet den opprinnelige stjerneformete festningsmuren. Tre grupper av kasematter, bombesikre rom etter datidens standard, er bygget inn i festningsmuren. Hver av disse har egne bygningsoppslag i SKE-basen. Hovedadkomsten til anlegget er en port i fesningsmurens sørside. Fra kasemattene i nord skal det også være en port gjennom muren. Muren er av naturstein, med enkelte partier i tegl. Innsiden av muren er noen steder kalket. Munkholmens ytre befestning var opprinnelig stjerneformet. i 1824 ble det vedtatt å rette ut festningens sider og gi den et grunnriss med stumpe vinkler etter en plan av Johan Christopher Ræder, oberst i ingeniørvåpenet. Arbeidet begynte i 1825 og pågikk frem til 1845. Byggeår: 1825 - 1850 Opprinnelig byggherre: Ukjent Opprinnelig arkitekt: Trolig oppført etter oberst Johan Christopher Ræders plan Merknad SKE: GAB-nummer kan være forvekslet med ringmur. Administrativt fredet - registrert i Fortidsminneforeningens årbøker 1933 og 1934.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10224
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 235845-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Ytre festningsmur
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T13:21:31Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2018-09-21T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455152

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455152
    id
    • 2455152
    bredde
    • 2500
    bygningsnummer
    • 165843606
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Lokomotivstallen på Rjukan består av to sammenbygde hoveddeler på til sammen 25x87 meter: et tidligere jernlager i øst 25x54 meter og lokomotivstallen i vest 25x3 meter. Lokomotivstalldelen består av en eldre del på 10x33 m fra 1926 i syd og en utvidelse på 14x33 m fra 1962 i nord. Både lokomotivstall og jernlager har slak saltaksvinkel og står på betongfundament. Lokomotivstallen har vegger i betong, mens jernlageret er i tegl, betong, og plater. Det er flere dører og jernporter og ulike typer vinduer.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1926-1928
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10183
    kulturminneHovedMateriale
    • 06
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 8700
    lokalId
    • 145243-3
    navn
    • Lokomotivstall Rjukan
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455158

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455158
    id
    • 2455158
    bygningsnummer
    • 182282162
    datafangstdato
    • 2014-01-28T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2021-06-09T15:20:20Z
    informasjon
    • Formål og begrunnelse: Formålet med fredningen er å sikre bygningen som en del av Lerchendal gård. Formålet er å sikre bygningens kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Sidebygningen antas å være oppført av Kontreadmiral Lerche på 1770-tallet som "bårstu" til bruk for tjenerskap og arbeidsfolk. Lerchendal ble opprinnelig etablert som lystgård til sommerbruk. Boligdelen av bygningen er i laftet tømmer. Mot tunet er det en innebygget svalgang av reisverk i hele bygningens lengde. (Det er ikke kjent om den var helt innelukket da bygningen ble oppført.) Utvendig er bygningen kledt med stående panel og saltaket er tekket med teglstein.
    kulturminneDatering
    • 173
    kulturminneDateringEksakt
    • 1770
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10116
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lokalId
    • 87590-41
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Sidebygning, Lerchendal gård
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T13:24:40Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-06-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455193

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455193
    id
    • 2455193
    bygningsnummer
    • 182161608
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2021-06-01T08:44:07Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Opprinnelig 1. etasjes tømret bygning oppført ca 1835 på Kalvskinnet i Trondheim, som utsalgssted for matvarer og lignende til soldater i felt eller garnison, et marketenteri, samt gevalterbolig for slaverianlegget. Opprinnelig syv rom og to kjøkken gruppert om en gjennomgående midtgang. Senere bygget på til 2. etasjer. Frigangshjem som hybelhus fra 1970-tallet. Totalareal er på 544m2, foruten en garasje på 28m2 bygget i 1998. Hovedbygningen er administrativ fredet. Historikk: Oppført i 1. etasje i 1835 vendt mot Kongens gate som en del av et større prosjekt for nytt slaverianlegg tegnet av arkitekt O.P.R.Høegh i 1831. Inneholdt marketenter- og gevaldigerbolig. Opprinnelig var syv rom og to kjøkken gruppert om en gjennomgående midtgang. Senere påbygget med en etasje. Rundt 1860 ble marketenteriet nedlagt og bygningen ble benyttet som lager for slaveriets produkter. Senere har bygningen blitt brukt til administrasjonslokale for Kriminalasylet, og fra 1970-årene som frigangshjem innenfor kriminalomsorgen. Bygningen er totalt ombygget innvending, men kjeller og loft er lite berørt.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1835
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 174916-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Trondheim fengsel, Kongensgate avdeling
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T13:51:26Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1601-1208-013
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455203

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455203
    id
    • 2455203
    bredde
    • 500
    bygningsnummer
    • 165873580
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Godshuset på Mæl, skiltmerket RJBs bygg nr. 10, er 15x5 meter. Det har støpt betongfundament på hver side og pilarer under midten. Jernbaneskinner fra 1908 er benyttet som dragere. Det har liggende kledning, saltak tekt med papp og et stort takutstikk båret av skråstilte trepilarer. Vestre gavl har to trerams sprossede vinduer med tre ruter. Østre gavl har et ettfags liggende, sprosset vindu med 2x6 ruter og en fyllingsdør med glassfelt over. Sørfasade har en tofløyet panelt port, tilsvarende nordfasaden. Nordfasaden har videre to fyllingsdører og en utbygd trerampe med luker under. Godshuset var i sin opprinnelige utførelse av samme type som på Rjukan, Tinnoset og Notodden, tegnet av Thorvald Astrup i 1908. Det sto opprinnelig sammen med stasjonsmesterboligen, men ble i 1943 flyttet, bygd om og utvidet til dagens plassering og utforming. Midtre delen er trolig den opprinnelige. Godsrommet med porter på hver side i byggets midtre del er bevart.
    kulturminneDatering
    • 190
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10125
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 1450
    lokalId
    • 145243-32
    navn
    • Godshus Mæl
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2014-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455207

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455207
    id
    • 2455207
    bygningsnummer
    • 182424684
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2019-08-06T13:28:05Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Hovedbygningen i tegl fra 1934 er i to etasjer og underetasje, sammenlagt på 1119m2. Opprinnelig ble bygningen oppført med undervisningsrom og internat for 24 elever, husvære for styrer og personale (kilde: St.meld nr 10 1958 s. 41). I granskningsrapporten - Omsorg og overgrep utarbeidet av granskningsutvalg nedsatt av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i 2007 (s. 156), omtales hovedbygningen "som en stor, vakker bygning av rød teglstein, fornemt tilbaketrukket fra veien, og med en vakker fasade. En har store, rommlige, lyse værelser. Om bygningen ellers er praktisk innredet er et stort spørsmål." I 2.etg var det opprinnelig dobbeltrom for jentene. I tidligere skolehjem av denne typen, var det vanlig at beboerne bodde på store sovesaler. Spisesal, undervisningsrom mm var opprinnelig i 1.etg. I dag inneholder bygningen kontorer, kjøkken, felles spiseplass for ansatte og innsatte, oppholdsrom, TV-stue. De innsatte har enerom med vask. Den gamle gymsalen har blitt omgjort og er i dag trimrom for innsatte. Kilde: St.meld nr 10 1958 s. 41. Historikk: Bygningen ble oppført som ny hovedbygning på Leira skolehjem i perioden 1933-34 som erstatning for den tidligere hovedbygningen som brant ned i 1932. Bygningen har blitt modernisert etter oppføring. Planløsningen fremstår i hovedsak opprinnelig.
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1934
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 174919-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Trondheim fengsel, Leira avdeling - hovedbygning
    oppdateringsdato
    • 2021-10-06T13:53:42Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455219

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455219
    id
    • 2455219
    bygningsnummer
    • 161766488
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    etasjetall
    • 4
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Bygget er oppført med en bærende teglkonstruksjon i to etasjer med saltak, etasjeskiller i trebjelkelag. Kjelleren er bygd i bruddstein. Pipe i murt teglstein. Veggene er i pusset hvit mur med dekor i rød tegl. Vinduene er nye. Bygningen var oppført som administrasjonsbygg, med felles kjøkken og spisesal. Bygningen hadde sentraloppvarming og innlagt elektrisk lys. Etter hvert ble spisesalen mest brukt som forsamlingslokale og til festlige anledninger. Opprinnelig 2. etasje: tre pikerom, tre rom og kjøkken for vaktmester, ett rom for husholdersken, to sykerom, tre rom for "inspektionen" og besøkende samt to WC. Loftet: Ett pikerom, flere kott, en vannbeholder, to jerntrapper og to innganger. Solid kjeller med mange gode rom. I dag benyttes noen av disse til butikk for de innsatte. Sammen med kirken er dette den mest karakterisktiske bygningen og er med på å markere Bastøy sin profil mot fastlandet. Historikk: 1900: Oppført etter tegninger av arkitekt Christian Fürst. Sammen med de andre hovedbygningene i historistisk blandingsstil danner administrasjonsbygningen det sentrale midtpunkt i skolehjemsanlegget med fem omkringliggende internatbygninger. Anlegget ble bygd etter mønster fra lignende institusjoner i Tyskland og Frankrike. 1995: Fullstendig rehabilitert innvendig og utvendig. Eksteriøret ble i stor grad tilbakeført til det originale. Kommentar fra SKE: Rehabilitert samtidig med kirken. Bastøya landskapsvernområde, opprettet ved Kongelig resolusjon 1985, omfatter hele Bastøya med unntak av området Buvika/Rødskjær som er naturreservat ved Kongelig resolusjon 1981. Kilde: Ferdigmelding nr.585/1999 Bastøy landsfengsel Rehabililtering.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 174925-3
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Administrasjonsbygget
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2455241

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2455241
    id
    • 2455241
    bygningsnummer
    • 161766577
    datafangstdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2014-01-24T00:00:00Z
    informasjon
    • Bygningsbeskrivelse: Bygningen er oppført med bærende teglsteinskontruksjon, med to etasjer, kjeller og loft. Et hus i murt sveitserstil er uvanlig i norsk sammenheng. Det er også elementer av jugendstil i vinduene i 1. etasje. Grunnmur i bruddstein, yttervegger i tegl med pussete detaljer. Etasjeskille i trebjelkelag. Saltak belagt med nyere sandastein. Murt teglpipe. Vinduene er skiftet. Opprinnelig sentralvarmeanlegg, bad og dusjer i kjeller. 1. etasje: Dagligstue, leseværelse, fem rom, kjøkken og spiskammer for lærerfamilien, to innganger. 2. etasje: En sovesal for 30 gutter, to vaktrom, ett rom for lærere. Loftet: to arrester og en vannbeholder. I dag er "avtrykk" av sovesalen å finne på loftet der taket fra sovesalen med malt panel og takstoler fremdeles er intakt. Konstruksjonen er spesiell for å gi rom til den store sovesalen. Utedoer og lekeskur er i dag borte. Historikk: 1900: Oppført som et av fem internater for skolehjemmet etter tegninger av arkitekt Christian Fürst. Danner sammen med de andre hovedbygningene i historistisk blandingsstil det opprinnelige skolehjemsanlegget. Anlegget ble bygd etter mønster fra lignende institusjoner i Tyskland og Frankrike. Ca. 1950: Ombygd til personalboliger for ansatte ved skolehjemmet. Fasaden er endret flere ganger, mest omfattende i forbindelse med ombyggingen til personalboliger. En dør er flyttet på østveggen. Den gamle døråpningen er murt igjen og inngangspartiet ble bygd om til bad. To store vinduer fra 2. etasje til loftet i nordveggen har blitt murt igjen for å redusere vindusflaten. Et stort vindu i 1. etasje samt teglsteinsborden rundt vinduet har blitt murt igjen. 1980-tallet: Utvendige rehabiliteringsarbeider, bl.a. ble nytt tak lagt med antikkfarget sandastein. Nye vinduer i 1. etasje. Innvendige overflater er malt strie. Kommentar fra SKE: En av de eldre forlegningsbygningene. Bastøya landskapsvernområde, opprettet ved Kongelig resolusjon 1985, omfatter hele Bastøya med unntak av området Buvika/Rødskjær som er naturreservat ved Kongelig resolusjon 1981.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1900
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10127
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 9900
    lokalId
    • 174925-5
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 200
    navn
    • Avdeling breidablikk
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2014-11-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301