https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2457540
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Hovedbygningen (Cirkus) ble ved ombyggingen i 1902 utført med samme stiluttrykk som Økonomibygningen fikk i 1897. Flere har karakterisert stilen som livlig nyrenessanse. 1890-årenes blanding av stilformer er ofte omtalt som historisme. Rundt århundreskiftet gjør jugendstilens formspråk seg gjeldende og elementer av dette finnes også i Ole Sverres arkitektur.Bygningen er oppført i mur på kjeller av bruddstein. Opprinnelig bygning oppført i 1859 med bærende teglmur i to etasjer med loft, saltak av tømmer.Bygningen ble i 1902 utvidet i lengden og høyden til tre etasjer. Hovedkonstuksjonene var fortsatt bærende teglmur med bjelkelag og takkonstruksjon av tømmer.
Fra SKE (fakta):
Merknader:
Opprinnelig var dette hovedbygningen til Norges høiere landbrugsskole fra 1859, og en av første generasjonsbygninger for NLH. Bygningen var oppført som internat for studenter, servicefunksjoner, samt boliger for ansatte.
Bygningen ble påbygget og ombygget 1901-1902 etter tegninger fra arkitekt Ole Sverre. Den ble forlenget 7 meter i hver ende, og fikk samtidig nytt fasadeyttrykk. Den gamle loftsetasjen ble revet og erstattet med ny tredje-etasje pluss en loftsetasje med tak av samme type som i fløybygningene (Tivoli og Økonomibygningen). Bygningen ble oppført av byggmesterne Lowzow & Köln.
Kilde: Aas, Erik, 1996: Bygninger ved Norges landbruksskole tegnet av arkitekt Ole Sverre.
Kommentar:
Reguleringsbestemmelse R-105, regulert til spesialområde for anlegg av historisk, antikvarisk og kulturell verdi, ikraftredelsesdato 29.4.1992.
Fra SKE (bygningsbeskrivelse:
Materialbruk:
Dører: Eik
Vinduer: Malt tre
Fra SKE (historikk):
Sammendrag historie:
Oppført som skolens hovedbygning i 1859 med bærende teglmur, etter tegninger av arkitekt Peter Høyer Holtermann med kjeller, to etasjer og loft med midtrisalitter på begge langsider. Inneholdt leiligheter, elevrom og servicefunksjoner samt forsamlingssal i annen etasje.
Utvidet i lengden og høyden etter tegninger av arkitekt Ole Sverre 1901-1902. Funksjonene forble de samme. Takform og fasadeuttrykk ble endret.
Elevrommene gradvis fraflyttet 1964 og 1967, bygningen rommet etterhvert lokaler for skolens administrasjon. Idag inneholder bygningen kun kontorer og møterom.
Planløsningen har fortsatt en romstruktur som viser oppdeling i mange mindre boligrom. I hovedetasjene er det førstog fremst korridorene med alle dørene som viser dette. På loftet og i kjelleren er interiører i to boenheter bevart. Rommene er helpanelte, komplett med skap og utslagsvask, og overflater med aldersverdi.
Bitrappene bidrar også til bygningens boligpreg, som historiske interiørelementer.
Kilder:
St.meld. nr. 10 1903-1904, s. 76.
Aas, Erik, 1996: Bygninger ved Norges landbruksskole tegnet av arkitekt Ole Sverre.
Verneplan for UMB. Bygninger og park i det sentrale universitetsanlegget. UMB 2006.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1859 Ferdigstilt etter Peter H. Holtermanns tegninger som hovedbygning for Aas høiere Landbrugsskole. Bygningen i bærende teglmur, var 53 meter lang, og hadde en kjelleretasje med kjøkken, spiskammer, spiserom for tjenere, fem pikerom, samt kjellerrom. I første etasje var en fireværelses leilighet for økonomen, spisesal for elevene, 11 elevrom og et samlingsrom for elevene. I annen etasje hadde direktøren en åtteværelses leilighet (foruten kjøkken og spiskammer), og dessuten var det ti elevrom og to rom til bibliotek. I loftsetasjen var det tre kvistrom for elever, fire alkover og seks avdelte kott for klær o.l.
1886 Loftet utbygget med ni rom for elever. Takarker ble etablert i takflaten.
1893 Brann. Takkonstruksjonen måtte gjenoppbygges.
1901 1902 Bygningen ble påbygget og sterkt ombygget etter arkitekt Ole Sverres tegninger. Den ble forlenget syv meter i hver ende og påbygget en tredje etasje. Bygningen ble 67 meter lang og ca. 12,5 meter bred. Midtpartiet ble innvendig forandret med nytt hovedtrapperom. Fasadene fikk pussdekor som de øvrige bygningene fra samme periode og rundt tunet. Vindusrammene fra den gamle bygningen ble i stor grad beholdt. I kjelleren var boliger for to vaskekoner; hver med kjøkken og stue, fire soveværelser for skopusseren, bakeren o.s.v. , bryggerhus med rullebod for tre familier, et bryggerhus til skolens vaskekoner, et kjelerom med tilliggende kullkjellere samt endel mindre kjellerrom til poteter. I første etasje: 22 elevværelser, tre leiligheter; hver med to værelser og en med ett stort værelse; disse var bestemt for assistenter og stipendiater. I annen etasje: 23 elevværelser samt en forsamlingssal med to tilliggende leseværelser. I tredje etasje: 14 elevværelser samt to lærerleiligheter med henholdsvis fem og fire værelser foruten kjøkken, spiskammer, anretning og pikeværelse. To av leilighetenes soveværelser lå i loftsetasjen. På loftet et stort rom til gjesteværelse, forøvrig var det kun tørkeloft.
1922 Balkong i gavlen tredje etasje. Innlagt varmtvann (Stortings med. 10 1922, s. 174).
1934 Studentsamfunnet får egen bygning og flytter ut av hovedbygningens midtparti. Forsamlingssalen blir møterom.
1964 1967 Studentboligene fraflyttet da første og annet byggetrinn i Pentagon sto ferdig (Red. Einride Berg: Studentsamskipnadens plass i norsk høyere utdanning. Studentsamskipnaden i Ås 40 år, s. 31). Bygningen innrettet til kontorer.
1991 Vinduer delvis skiftet (UMB dokumentarkiv).
1995 2000 Ny hovedinngangsdør i eik utformet som gammel fyllingstype, men uten forbilde fra stedet.
Fasadeforandring. Ukjent tidspunkt. Fire smale vinduer i annen etasje på vestsidens venstre risalitt omdannet til to brede vinduer.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)