https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2504039
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Loftsbygningen står høyest i tunet, med møneretning nord-sør, i overkant av den gamle veien gjennom Østerdalen. Bygningen er beskrevet i branntaksten fra 1837. Tidligere eksteriør er dokumentert på foto fra armen halvdel av 1800-tallet. Den er oppført i tømmer og kledt med flere typer panel. Bygningen består av to tømmerkjerner som er satt inntil hverandre og bundet sammen med felles takflate og en lukket svalgang over hele annen- og ca. 2/3 av første etasje. Den søndre delen har mindre grunnflate enn den nordre. Det er til sammen ti rom, fem i hver etasje. Fire antatt opprinnelige gjesterom er panelt og malt, avskrapte partier viser flere lag med maling. Rommene har hatt ildsted med pipeløp fra armen etasje. De seks forrådsrommene er utstyrt med veggfaste hyller og opphengstenger. Alle rom i annen etasje har utgang til svalen. I første etasje har de to nordre rommene dør ut til bakkeplan. Tømmerkjernene er årringsdatert til henholdsvis 1764 (søndre del) og 1778 (nordre del), på den tiden Ole Jensen Hals (1714 - 1796) brukte gården. 1700-tallskarakteren er bevart i innvendig panel, innvendige dører og flere av vinduene, mens eksteriøret har sveitserkarakter etter endringer på slutten av 1880-tallet. Loftet ble bygget midt i den andre langvarige høykonjunkturen i skogbruket. De gode tidene skapte interesse for, og overskudd til å fornye bygningsmassen med en stor, flott bygning, men i motsetning til den tapte stuebygningen, som er beskrevet ovenfor, og som ga inntrykk av å være «moderne» for sin tid, er loftsbygningen en meget stor utgave av de tradisjonelle gjesteloftene. Loft som bygningstype viser stor normfasthet gjennom 16- og 1700-tallet. Det er størrelsen og de mange innredede rommene som signaliserer at velstanden steg på Søndre Aaset i siste halvdel av 1700-tallet.Endringer:Loftet sto opprinnelig lengst øst i tunet. En stor stall var bygget til på sørsiden. Da det skulle bygges ny hovedbygning 1886-87 ble loftet flyttet opp på vestsiden av veien gjennom tunet. Ved flyttingen ble eksteriøret modernisert. Det ble lagt felles sperretak med bredt takutstikk. Endene på sperrene er profilert på sveitserstilmaner. Fasaden mot tunet fikk en lukket bordkledt svalgang som skjuler at bygningen består av to deler som ikke er like store. Svalgangene fikk vinduer av empiretype. Dører, dør- og vindusgerikter har sveitserstilpreg. De øvrige vinduene og innvendig panel i gjesterommene ble i all hovedsak gjenbrukt. Pipeløpene ble grunnmurte og de to nordre gjesterommene ble slått sammen. Kort etter 1945 ble det søndre rommet i første etasje delt i to. Det ytterste rommet fikk en enkelkjøkkeninnredning. Mot nord er det bvgget til en carport. Den inngår ikke i fredningen.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)