https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2535132
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Hovedbygningen er en to-etasjes gotiskinspirert pusset teglsteinsbygning med granittsokkel, oppført 1884 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer. Middelalderdelen av vestfløyen er av naturstein og teglstein. Bygningen har saltak tekket med skifer og en kraftig gesims som blir brutt ved at gavlene krages opp over takflaten. Gavlene er dekorert med forsenkede veggfelt (strebebuer). Bygningen har bevart de opprinnelige vinduene med unntak av to vinduer som er byttet i biskopens kontor. Ytterdørene er også originale. Tårnet foran inngangen på sørsiden er kvadratisk med pyramideformet tak.
Oslo bispegård er typisk for den romantiske stilperioden på slutten av 1800-tallet. Både utvendig og innvendig er forbildene hentet fra gotikken, men er blitt omformet etter tidens egen smak og mote. Til tross for nyere endringer har huset bevart sin egenart og stilpreg, og det er gode muligheter for å finne eldre lag under dagens overflater.
Hovedbygningen har en tilnærmet t-formet grunnplan. Deler av fløyen mot vest ble bygget i middelalderen. De tre hvelvede rommene fra middelalderen eksisterer fortsatt, og det søndre rommet ble innredet til kapell i 1970. I etasjen over er det representasjonsrom med to stuer mot sør, bispesal og spisesal i midten og glassveranda mot nord. Bispesalen og spisesalen er gjennomgående. Fløyen vinkelrett på vestfløyen inneholder hall med resepsjon og kontorer. Hovedtrappen leder opp til representasjonsrommene i 2. etasje, som fram til 1986 var biskopens bolig. Planløsningen er i hovedsak bevart fra 1884, selv om to av dagens kontorer har blitt avdelt med lettvegger og hallen kan være ombygd.
Vesentlige deler av bygningens interiør er godt bevart. Dette gjelder først og fremst for representasjonsdelen av bygningen. Opprinnelige fyllingsdører med gerikter og annen belistning er i stor grad bevart.
Hallen i første etasje kan ha kommet på begynnelsen av 1900-tallet og har bevart en eldre, imitert gyldenlærstapet og to dreide søyler med gullstaffering som sannsynligvis er fra denne perioden. I spisesalen er det høy, original brystning med fyllingsfelt. Spisesalen og bispesalen har bevart mye av rommenes opprinnelige utsmykning med takrosetter, doble fyllingsdører med dekorerte sidestolper og kraftige overstykker samt kraftig profilerte tak- og fotlister.
Bygningen ble rehabilitert av Statsbygg i 2000. Interiøret ble stilmessig ført tilbake til det opprinnelige, og fasaden fikk sin opprinnelige farge.
Kilde:
Hentet fra "Vedtak om fredning med hjemmel i kulturminnelovens § 15", datert 5. januar 1994
Bygningen er fredet utvendig og innvendig etter paragraf 15 i kulturminneloven.
Hovedbygningens vestfløy er bygget på middelalderdelen. De tre hvelvede rommene eksisterer fortsatt og det søndre hvelvet ble innredet til kapell i 1970. Disse kjellerrommene er automatisk fredet, registrert med kulturminne-id 22323.
Historikk:
1623: Bispegården blir oppført på ruinene av Olavsklosteret.
1860: Arkeologiske utgravinger i området avdekker grunnmurene til Olavsklosteret, Olavskirken og St. Hallvardskatedralen
1882: På grunn av forfall ble det ved stortingsvedtak besluttet å rive bispegården. Middelalderdelen ble bevart.
1883- 1884: Bygget reises etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer.
1932: Minneparken åpner.
1968: I forbindelse med bispeskifet gjennomføres en omfattende oppussing.
1985: Biskopens bolig flyttes ut av bygget.
1986: Hele bygget tas i bruk som kontorer for den kirkelige administrasjonen knyttet til biskopen og Oslo bispedømmeråd.
1994: Bygningen fredes.
1997: Det blir bestemt å rehabilitere bygget. I forbindelse med søknaden om dispensasjon fra kulturminneloven ble det laget en dokumentasjon av bygget og forandringer som gjøres.
2000: Totalrehabiliteres av Statsbygg etter tegninger av arkitektene Riseng og Kiehl A/S. Interiøret blir stilmessig ført tilbake til det opprinnelige. Ny garderobe og WC etableres. For å bedre adkomsten for bevegelseshemmede personer, anlegges heis og rampe. Heisen er det eneste dyptgripende inngrepet i den bærende konstruksjonen og medfører hulltaking i gulv i første og annen etasje. Nytt ventilasjonssystem, radiatorer og elektrisk anlegg samt nytt garderobeanlegg etableres. Innvendig tilbakeføres dører, gulv, vegger og tak i originalfarger. Glasstaket over trappen tilbakeføres også. Fasaden males i en okergul farge.
2004: Det graves grøft på sørsiden av bygget for å hindre fukt og råte.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
navn
- Bispegårdens hovedbygning - St. Halvards plass 3
verneparagraf
- 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)