Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 230918

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/230918
    id
    • 230918
    bygningsnummer
    • 158351307
    datafangstdato
    • 1995-10-04T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Ei midtromskyrkje med fire kraftige hjørnestavar som ber midtrommet. Mellom stavane er det spent kraftige bogar der mellomstavane er forankra. Både skip og kor har heva midtrom og på taket av skipet er eit nytt tårn frå 1857. I skipet er grunnstokkar, hjørnestavar, stavlegjer og sperrer for omgangstaket opphavleg, medan i midtrommet er hjørnestavane, mellomstavane, plankeveggane, stavlegjene og sperreverk i taket bevara. Gjennom årringsprøver er kyrkja datert til 1179, i tillegg er ei runeskrift i kyrkja knytt til Erling jarl, som fell ved slaget på Kalvskinnet i 1179. Kyrkja vart utvida i nyare tid. (1822-23) Langveggane til skipet er flytta ut og skipet er forlenga mot vest. Kyrkja har to store vangeportalar, i tillegg til den innvendige skurden. Den gamle takryttaren står som kyrkjegardsport, i likskap med Borgund stavkyrkje har den fire gjennomskorne medaljongar med dragar eller løver som strekk hals og bit seg fast i naboen. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart støpulen sett i stand og tørrmuren under kyrkja utbetra, samt at taktekkinga og kyrkjekunsten vart restaurert.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • 1178
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • dendrokronologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 84696-1
    navn
    • Høre stavkyrkje
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0545-0008-069
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-20T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 231044

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231044
    id
    • 231044
    bygningsnummer
    • 174633207
    datafangstdato
    • 1995-07-17T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Einskipa stavkyrkje frå 1200-talet. Kyrkja er opphavleg bygd som ei einskipa hallkyrkje med same breidde på kor og skip. Mesteparten av konstruksjonen i skipet og koret er bevart, det same gjeld takkonstruksjonen over skip og kor. Delar av sydportalen er og opphavleg. Kyrkja er ganske annleis i konstruksjonen enn dei andre stavkyrkjene, og det har vore diskutert om dette er ei stavkyrkje eller om den faktisk er ei av dei langt eldre stolpekyrkjene. Den vart tidleg utvida til ei langkyrkje med eit smalare, rett avslutta kor. Rundt kyrkja har det vore ein svalgang. Ein gang på 1600-talet fikk skipet himling og kyrkja fekk nytt inventar. Under ombygginga i 1844 vart skipet utvida mot vest og gjort høgare med ei ny himling. Veggane vart samstundes kledd med bord både ute og inne. I tidsrommet 1915-1918 gjekk kyrkja gjennom ei omfattande ombygging og restaurering. Bordkledningen frå 1800-talet vart fjerna og renessanseinteriøret vart restaurert. Det vart og bygd ein ny svalgang rundt kyrkja for å beskytte veggborda.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • Prøver lot seg ikke datere
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85335-1
    navn
    • Røldal stavkyrkje
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1228-0104-064
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 231190

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231190
    id
    • 231190
    bygningsnummer
    • 194958943
    datafangstdato
    • 1995-07-06T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Reinli stavkyrkje er ei einskipa langkyrkje i stavverk. Det enkle rektangulære skipet er utan frittståande stavar og har eit kortare kor avslutta med apsis i full breidde, omslutta av ein svalgang. Kyrkja har i alt seks portalar dekorert med halvsøyler og pilastrar. Årringsprøver viser at tømmer til kyrkja er hogd i åra 1323–1326. Kyrkja er vel bevart, utan ombyggingar og påbygg frå tida etter reformasjonen. Kyrkja var truleg tekka med spon, men fekk skifertak på 1800-talet. I 1880-åra fekk kyrkja mønekammar og utskorne vindskier, kopiert frå austgavlen til Hopperstad stavkyrkje, samstundes som det vart sett inn vindauge i veggane over svalgangen. Innvendig i kyrkja har det derimot vore større endringar, da berre altertavla og døypefonten er att av mellomalderen sitt inventar. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart det gjort utbetringar av taket, samt at kyrkjegardsmuren og støpulen vart sett i stand og kyrkjekunsten restaurert.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85281-1
    navn
    • Reinli stavkirke 1
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0540-0002-092
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-20T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 231372

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231372
    id
    • 231372
    bredde
    • 800
    bygningsnummer
    • 140502510
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Tollbodgata 7 er en relativt autentisk bygning, men noe panel og enkelte vinduer og gerikter er fornyet. Bygningen brukes som lager av Sjøfartsmuseet
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1860 ca.
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lengde
    • 1290
    lokalId
    • 86805-11
    navn
    • MUSEUMSANLEGG - våningshus
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0805-0010-106
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1997-07-10T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 231382

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231382
    id
    • 231382
    bredde
    • 830
    bygningsnummer
    • 194485816
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra Enkeltminne: Stasjonsbygningen på Steinvik stasjon er en laftet tømmerbygning og består av en lav, én-etasjes stue med saltak, sammenstilt med en toetasjes tverrfløy med saltak. Bygningen har forholdsvis store, to- og trefagsvinduer med to eller tre ruter i ramme. Utvendig dekor i form av utskårne, profilerte sperreender, mønepryd og utskjæringer på vindskiene. Beskrivelse fra Bygg: Bygning med sinklaftet tømmerkjerne i toogenhalv etasje, fundamentert med steinmurt kjeller og tekket med fasettskifer. Utvendig er huset kledd med enkeltfaset panel. De innvendige rommene er hovedsakelig panelkledd. Stasjonsbygningen rommer leilighet for stasjonsmester, lite venterom og ekspedisjons-rom for stasjonsbetjeningen. Bortsett fra ulike typer av mindre vedlikeholdspåvirkning, er bygningen lite endret siden den ble bygd i 1862. Boligdelen er i dag utleid. På linjesiden er det bygd bred perrong i impregnerte plank. Perrongen har nytt rekkverk med Andreaskors utført i sin opprinnelige form. I motsetning til andre stasjonsområder er det ikke godshus eller privet (revet?) på Sander. På den vestre gavlveggen er det påbygd mindre tilbygg som rommer vindfang og releerom med balkong på taket (ant. tilbygg fra 1950-tallet).
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1873
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10156
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2000
    lengde
    • 2100
    lokalId
    • 87667-1
    navn
    • STEINVIK STASJON stasjonsbygning
    oppdateringsdato
    • 2020-01-27T20:13:20Z
    opphav
    • Innlandet fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0430-0001-055
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 2002-11-26T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 231488

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231488
    id
    • 231488
    bredde
    • 500
    bygningsnummer
    • 161492329
    datafangstdato
    • 1996-09-20T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:00:04Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: I tillegg til loftet fra middelalderen inneholder tunet på nedre Loftsgård nyere bygninger. Nytt våningshus i sør, nytt redskapshus i øst og et litt eldre ombygd våningshus vest for bygdeveien gjennom tunet. Før deling av gården i 1857 sto det ved siden av loftet også et veslebur bygd i 1584 som nå står på Øvre Loftsgård. Beskrivelse fra Enkeltminne: Stabbur i 2 etasjer med inngangssval i vest og sidesvaler på begge sidene av loftsetasjen. Trappa til loftet er i svalgangen og bygningen kan derfor betegnes som LOFT. Det er et tømret bursrom og et tømret loftsrom i tillegg til svalgangene. Lafteverket i begge etasjene er såkalt findalslaft der laftehalsen ligg i nederste del av stokkenes tverrsnitt. Dette daterer tømmeret til før svartedauen. Opprinnelig sto loftet på grunnmur og uten sval foran bursdøra. Etter reformasjonen er loftet satt opp på stabber og svalgangene er fornyet med innkledd burssval. Det finnes likevel stolper fra eldre, kanskje middelalderske svalganger og overstykke for en femdelt glugge i sidesvalene. Beitskiene til bursdøra er utbuket på middelaldervis, men senere endel forhugget. Deler av sørveggen i loftsrommet er skåret vekk. Stabburet står på underbunad med sviller, 8 runde stabber og 2 museflak og det er i 2014 nytekket med eldre teglpanner. Beskrivelse fra Bygg: Loft, findalslaft
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • før 1350
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 600
    lokalId
    • 86548-1
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Loftsgård nedre (Loftsgard)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:05Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0633-0003-119
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1989-01-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 231494

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231494
    id
    • 231494
    bredde
    • 500
    bygningsnummer
    • 194665849
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Loft i 2 etasjer med svalgang på hele inngangsgavlen og langs begge langsidene i 2. etasje. Trappa til loftet går opp i svalgangen slik at bygningen fyller kriteriet for å betegnes som loft. I underbua har lafteverket sekskantede og spissede novhoder som vanligvis er fra slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet. I svalgangen er årstallet 1751 innrisset. Det er derfor sannsynlig at tømmeret i buret og svalgangene er bygd i 1751. I loftet har de aller fleste omfarene findalslaft og det daterer dette lafteverket til før svartedauen. I tillegg har loftsdøra svært rikt dekorerte beitskier. Loftet står på en underbunad med bunnsviller, runde stabber og 2 museflak. Taket er tekket med teglpanner
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • 1300-tallet (før 1350) 2. etasje
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 670
    lokalId
    • 86569-1
    navn
    • Storbua
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:37:05Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0632-0106-010
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1988-12-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 231623

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231623
    id
    • 231623
    bygningsnummer
    • 156616176
    datafangstdato
    • 1995-10-04T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Ei treskipa langkyrkje med eit heva midtrom bore av 18 stavar. Ringebu stavkyrkje er den einaste stavkyrkja i Gudbrandsdalen som står på sin opphavlege plass. Kyrkja høyrer til Borgundgruppa, og er ei av dei få store stavkyrkjene vi har att. Kyrkja har vore i bruk samanhengande frå byrjinga av 1200-talet. Ringebu stavkyrkje vart bygd omkring 1220, i ein periode som både økonomisk og kyrkjeleg var ei stordomstid i vår historie og i 1631 vart kyrkja utvida. Då vart det bygd nytt tverrskip på eigne svillar, med vingar i nord og sør samt eit nytt kor med sakristi og våpenhus. Samstundes vart det reist eit tårn. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart mellom av omfattande arbeid utført på kyrkja sitt tak, samt restaurering av kyrkjekunsten.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • andre
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85295-1
    navn
    • Ringebu stavkirke
    oppdateringsdato
    • 2020-10-14T15:03:40Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0520-0005-240
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-20T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 231628

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231628
    id
    • 231628
    bygningsnummer
    • 180831282
    datafangstdato
    • 2000-03-02T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Einskipa stavkyrkje av «Møretypen», kjenneteikna ved at kyrkja har mellomstavar i ytterveggane og tverrgåande bjelkar som bind stavlegjene saman. Det noverande koret erstatta eit eldre kor om lag rundt 1600. Skipet har portalar mot nord, sør og vest og i koret mot sør. Nordportalen har detaljar som daterast til 1100-talet, medan sørportalen er fra om lag 1300. Dei utvendige skordene er truleg sett opp etter at svalgangane vart fjerna noko før 1600. Gjennom Riksantikvaren sitt stavkyrkjeprogram vart takryttaren på kyrkja sett i stand. Eldste omtale av kirken er i 1547 (Reuen kyrke, DN XXI:915).
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10157
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-KRK
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2700
    lokalId
    • 85333-1
    navn
    • Rødven stavkirke 1
    oppdateringsdato
    • 2017-05-29T11:33:49Z
    opphav
    • Riksantikvaren, Hovedkontor
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1539-0024-140
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 2000-11-27T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 231692

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/231692
    id
    • 231692
    bredde
    • 460
    bygningsnummer
    • 140533297
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Mellomalderloft i 2 høgder. Tømmerprofil på novender og bjelke daterar loftet høgst sannsynleg til mellomalderen. I 1785 skal loftet har vore sett på underbunad med sviller, stabbar og museflak. Samstundes vart svalgangene skifta ut med nye. Svalgangsfronten har rik treskurd som seinare er framheva med maling. Taker er bordtekt.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 630
    lokalId
    • 86739-2
    navn
    • Loft (storbur)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0833-0006-073
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1989-01-18T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301