https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2550367
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Radiohuset er tegnet av arkitekt Nils Holter. Kringkastingshusets fløyer med fasader mot syd, øst og vest og med Store Studio som en satellitt mot øst er bygningens eldste deler fra perioden 1938-1950. Bygningen har høy arkitektonisk verdi der både eksteriør og mange opprinnelige interiører har høy standard og kvalitet for sin tid, både med hensyn til formgivning og materialbruk.
FRA SKE
FAKTA:
Byggeår: 1938
BYGNINGSBESKRIVELSE:
Avgrensingen av fredet utomhusområde følger i syd den buete tomtegrensen som avviker noe fra linjer i landskapet slik de dannes av kjørearealer og grøntområder.
Parkanlegget i fronten mellom A- og B-fløyene har gangareal med skiferheller og et asymmetrisk basseng i øst, forøvrig plen og rabatter med blomster og busker.
Plassen på platået har asfaltert kjøre- og parkeringsareal mens fortauet rundt og plassen foran hovedinngangen i A-fløyen har betongheller.
Skråningene mot syd og øst har plen med asymmetriske grupper av trær, busker og blomsterrabatter. En rekke av busker og trær i midtaksen mot syd markerer en tidligere eiendomsgrense. Gangstier er asfalterte.
På nordsiden av Store Studio er det innkjøring for rekvisitatransport. Vest for denne innkjøringen er parkanlegget bygget opp med forstøtningsmur og rampe for rullestolsadkomst.
Vest for B-fløyen ligger et større underjordisk parkerings- og verkstedanlegg med kjøreadkomst i en brønn med innkjøring fra syd. Vest for dette parkeringanlegget ligger det langs tomtegrensen i vest en rekke med provisoriske brakker.
Monumenter:
Bjørnsonmonumentet: Skulptur i rustfritt stål av Agnes Houg 1968 (nonfigurativ bearbeiding av det figurative vinnerutkastet «Lengsel, men ingen vinge» fra 1960).
Monument over tre programskapere: Sylinderformet stein med innskrift: «Vi takker tre av våre store programskapere»
Alf Prøysen, «Steinrøysa neri bakken», en røys av stein innsendt fra mange kommuner, avduket 1971.
Erik Bye, portrettbyste utført av Nils Aas, avduket 1992.
Otto Nielsen, en grønnmalt benk (standard industriproduksjon), anskaffet før 2002.
HISTORIKK:
Sammendrag:
Det ble tidlig anlagt hage langs Kringkastingshusets øst- og sydfasade. Området ble delvis dannet av utgravde masser fra byggegrunnen og består av et platå på sydsiden med oppkjøring fra vest til hovedinngangen i øst. Flyfoto fra 1951 viser at anleggets utforming med grøntanlegg, kjøre- og gangveier i hovedsak allerede tilsvarte utformingen i 2012. Den største endringen har vært en mindre beskjæring av plenareal for kjørevei til Fjernsynshuset, inn forbi Store Studio.
Tidslinje:
Fra År Til År Beskrivelse
1935 Arkitektkonkurranse vunnet av Nils Holter som fikk oppdraget med utførelsen.
1936 Detaljplanlegging med den mer erfarne arkitekt Ole Øvergaard som arkitektens mentor. Studiereise med byggekomiteen til radiohus i København, Berlin, Hilversum og London.
1937 Arkitektene foretok studiereise til det nye radiohuset i Wien. Deretter ble byggeplanene sterkt endret mht. lydisolering av studios kort tid før byggestart.
1938 Stortinget godkjente byggeplanene 22. juni 1938, inkl. bevilgning til bygging og kjøp av ny tomt lengre vest som ville gi bedre fremtidige utvidelsesmuligheter og en mer monumental plassering av bygningen på et høydedrag. Stortinget bestemte også at bygget skulle kles med norsk naturstein, først og fremst av hensyn til sysselsettingen i denne næringen. Offisiell byggestart 6. sept. 1938.
1940 1945 Bygningen var under tak i februar-mars 1940 og ble så ferdig at den ble delvis innflyttet i 1941, trolig i februar. Byggekomiteen fortsatte til tross for krigssituasjonen i hovedsak med de samme medlemmene. Innredningsarbeider ble videreført gjennom mesteparten krigsperioden. Radioen hadde stor betydning i propagandaen under krigen, men virksomheten for det norske publikum ble begrenset etter at radioene måtte innleveres 1941 for å hindre mottak av frie norske sendinger fra London. NS-medlemmer fikk fortsatt sine radiosendinger fra Marienlyst og man sendte dessuten til de 3-400 000 tyske soldater som var i landet.
1941 Det ble vedtatt å utvide bygget med B-fløyen og en forlengelse av Frontfløyen (=M-fløyen) til nåværende lengde, samt en mindre forlengelse av A-fløyen mot syd. Det var tidligere bestemt at NRK også skulle ha ansvar for sendeteknikk og -drift og selv kreve inn lisensavgift, noe som krevde betydelige arealer. B-fløyen betegnes i kildene ofte som teknisk fløy. I tillegg til alt dette skulle det også bygges garasjeanlegg i og ved den nye fløyen på vestsiden.
1942 1943 Tyske myndigheter vedtok i juli 1942 at deler av A-fløyen med bl.a. en del studios ikke skulle ferdigstilles og i oktober at deler av B-fløyen (i det minste 2. etasje, men omfanget uklart) skulle brukes som tysk militærhospital. Sykehusinnredningen ble fullført våren 1943.
1945 1948 Det tidligere tyske militærsykehuset ble i ca. to år norsk garnisonssykehus. I B-fløyen var det en tid også lokaler for Helsedirektoratet og Arbeidstilsynet.
1947 1950 Bygningen ble fullført med innredning og nødvendig ombygging etter midlertidig bruk til andre formål og utskifting av mange av krigstidens krisematerialer. Et oppbygg på taket av B-fløyen ble oppført for prøving med FM-sendinger og høyfrekvensarbeid for laboratoriet. Messen flyttet fra 3. etg. i Frontfløyen til 4. etg. i B-fløyen. I brev fra Kirke- og undervisningsdepartementet 7. august overleveres bygget formelt til Norsk Rikskringkasting med virkning fra 1. september.
1961 2012 Forskjellige deler av bygningen har gjennomgått betydelige endringer med ombygginger og oppussinger for skiftende formål. Jan Bauck Arkitektkontor nevner 300 mindre ombyggings- og oppussingsarbeider i perioden 1961-2000 og spesifiserer følgende større arbeider: Ombygging Store Studio 1995, ombygging hovedkontroll radio 1996, ombygging radiodirektørens kontor/møterom 1997, innredning oppholdsrom studio 2 1997, restaurering/ombygging kortbølgestudio 1998 – 1999, nytt ventilasjonsaggregat 2000, ombygging B-fløyen 2000. Bevissthet om verdiene i opprinnelig formgiving har etter hvert gjort seg gjeldende i en del arbeider, blant annet i kopiering av veggpanelene i møterom i A-fløyens 2 etasje i 1997 der fineren hadde meget store skader. Mange opprinnelige møbler i særpreget design med runde former er pusset opp, og det er vevd opp igjen passende tekstiler til dem i tre forskjellige farger.
1962 1963 C-fløyen oppført inne i det opprinnelige hesteskoformete anlegget som nå fikk en E-formet plan. Planer om en slik fløy hadde foreligget allerede fra 1948.
1974 T-fløyen sto ferdig og lukket det opprinnelige anlegget mot nord med sin langfasade mot Fjernsynshuset.
FORMÅL:
Formålet med fredningen er å bevare NRK Marienlyst som et arkitektonisk og kulturhistorisk viktig eksempel på et radiohus oppført i perioden 1938-1950, som senere er utvidet, og som et formålsbygget radiohus som har vært og er sentralt i norsk kringkastingshistorie. Videre er formålet å ivareta de mange originale detaljer i alt fra arkitektur til interiører i enkelte rom og møbler.
Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske utrykket og detaljering som fasadeløsning, opprinnelig og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.
Formålet med fredningen av interiøret er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelig og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Formålet med fredningen av løst inventar er å sikre inventarstykkene som er listet opp på vedlagt inventarliste, at de blir ivaretatt og at de ikke fjernes fra bygningen.
BEGRUNNELSE:
Bygningen har høy arkitektonisk verdi der både eksteriør og mange opprinnelige interiører har høy standard og kvalitet for sin tid, både med hensyn til formgivning og materialbruk. Radiohuset er tegnet av arkitekt Nils Holter. Kringkastingshusets fløyer med fasader mot syd, øst og vest og med Store Studio som en satellitt mot øst er bygningens eldste deler fra perioden 1938-1950. Av vesentlig verdi er også studioene for produksjon av radioprogrammer der det ble benyttet datidens nyeste og beste bygningsteknologi for formålet, spesielt med hensyn til akustikk.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)