https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2573420
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Beskrivelse fra lokalitet:
Veslehjemmets nye bygning er tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide og sto ferdig i 1929 eller 1930. Bygningen er i to etasjer med en litt høy sokkeletasje, orientert i østvestlig retning og med den vestre kortsiden vinkelrett på Geitmyrsveien. I dag er bygningen sammenbygd med et større betongbygg i den østre delen, parallelt med Lovisenberg gate. Bygningen er forblendet med naturstein i sokkelen , men er ellers i håndbanket tegl av et slag som ble nokså vanlig i Oslo på 1930-tallet. En lignende fasadebehandling finner vi for eksempel i Aker sparebank fra 1932, tegnet av samme arkitekter. Stilmessig kan bygningen beskrives som en type klassisisme, men med trekk som også nokså tydlig peker mot funksjonalismen, blant annet tendensen til vindusbånd i førsteetasjen. Taket er valmet, har relativt relativt krafig takutspring, men er ellers nokså flatt. Det er tekket med allminnelige røde enkeltkrum teglpanner, og har to piper/deflektorer plassert symmetrisk. De to langsidene skiller seg nokså mye fra hverandre, noe som skyldes at sidekorridoren mot nord kun har fått mindre (lavere) vinduer, mens sydfasaden med bolig- og fellesrommene har fått større vinduer. Et spesielt trekk ved vinduene er den stramme innkledningen med smekre halvrunde lister. På denne siden er det også et balkongparti og en uteterrasse. Bygningens eksteriør kan i sin helhet beskrives som autentisk, mens interiøret er kraftig preget av endringer.
Lokaliteten er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste. Referanse-id til Gul liste: 5989
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Veslehjemmets nye bygning er tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide og sto ferdig i 1929 eller 1930. Bygningen er i to etasjer med en litt høy sokkeletasje, orientert i østvestlig retning og med den vestre kortsiden vinkelrett på Geitmyrsveien. I dag er bygningen sammenbygd med et større betongbygg i den østre delen, parallelt med Lovisenberg gate. Bygningen er forblendet med naturstein i sokkelen , men er ellers i håndbanket tegl av et slag som ble nokså vanlig i Oslo på 1930-tallet. En lignende fasadebehandling finner vi for eksempel i Aker sparebank fra 1932, tegnet av samme arkitekter. Stilmessig kan bygningen beskrives som en type klassisisme, men med trekk som også nokså tydlig peker mot funksjonalismen, blant annet tendensen til vindusbånd i førsteetasjen. Taket er valmet, har relativt relativt krafig takutspring, men er ellers nokså flatt. Det er tekket med allminnelige røde enkeltkrum teglpanner, og har to piper/deflektorer plassert symmetrisk. De to langsidene skiller seg nokså mye fra hverandre, noe som skyldes at sidekorridoren mot nord kun har fått mindre (lavere) vinduer, mens sydfasaden med bolig- og fellesrommene har fått større vinduer. Et spesielt trekk ved vinduene er den stramme innkledningen med smekre halvrunde lister. På denne siden er det også et balkongparti og en uteterrasse. Bygningens eksteriør kan i sin helhet beskrives som autentisk, mens interiøret er kraftig preget av endringer.
Bygningen er også kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos Gule liste. Tekst fra Gul liste: Opprinnelig Welanderhjeminstitution. Løkkeberg barnehjem i perioden 1936-1971.
Historikk:
Løkkeberg har i lang tid vært brukt til ulike former for barneinstitusjoner og 2. juli 1912 etablerte Odd Fellow-ordenen (Loge Norvegia og Rebekkaloge Sct.a. Sunniva) Veslehjemmet: et pleiehjem for "arvelig syfilitisk belastede nyfødte barn"(resp. barn smittet med syfilis i den første levealder), et område den offentlige sykepleie da i høy grad hadde neglisjert. Den spesialiserte sykehusbehandlingen ble utført i nært samarbeid med Ullevål sykehus, hvor barna av og til ble innlagt. Veslehjemmet var et såkalt "welanderhjem", oppkalt etter den svenske legen E.V. Welander (1846-1917) som i år 1900 hadde tatt initiativet til opprettelsen av hjem for syfilitiske barn i Stockholm. Dette ble noe av en internasjonal bevegelse og hjem ble opprettet i mange europeiske storbyer, i Skandinavia blant annet i København, Oslo og Bergen (1919).
Veslehjemmet holdt i den første perioden til i et toetasjes løkkehus fra 1756 (i dag fredet) som fortsatt står på samme tomt, men flyttet noen meter og restaurert i 1969. Anlegget ble snart oppfattet som for lite og umoderne og en pengeinnsamling for å reise en moderne bygning ble iverksatt på forskjellig vis: "ved aftenunderholdninger, ved utlodninger, ved bazarer og ved direkte gaver."
I 1929 ble planene realisert og en bygning tegnet av arkitektene Morgenstierne & Eide ble oppført på den samme tomten. Driftstiden kom imidlertid til å ble relativt kort da medisinske fremskritt gjorde at det ikke lenger var behov for hjemmet til det opprinnelige formål. I 1936 ble eindommen overtatt av Oslo kommune og Løkkeberg barnehjem for såkalte særskolegutter ble etablert. Barnehjemmet var et landets aller største og var planlagt nedlagt allerede på 1950-tallet, men var i drift frem til 1971. Det granskingsutvalg som ble opprettet av kommunen i 2005 rettet en sterk kritikk mot flere av forholdene ved den tidligere institusjonen. Bygningen brukes i dag som psykiatrisk institusjon.
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)