Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2887126

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887126
    id
    • 2887126
    bygningsnummer
    • 161689076
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-01T14:26:15Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0088 Sökadettinstituttet var det siste store bygg som ble reist i den hektiske byggeperioden mellom 1840 og 1860. Oppbygging og overflytting av utdanningen fra Stavern til Horten, fikk stor betydning for utviklingen av marinestasjonen. Bygningen har vært i intensiv bruk og er ombygd og påbygd en rekke ganger, dog med den opprinnelige hovedbygningen i behold og med relativt intakte hovedfasader. Påbyggene er i likhet med hovedbygningen oppført i teglstein og i oppsluttende stil. Det er noe vanskelig å få en fullstendig oversikt over de mange tilbyggene ved skolen ut fra inventarbeskrivelsene. Tidligere oppsynsmannsbolig samt kjemisk laboratorium ute i gården oppgis et sted å være revet. Tidligere «Regnskapsførerbolig» oppgis imidlertid å være bygd 1864, samme år som oppsynsmannsboligen. Disse bygningene antas derfor å være identiske (huset er senere påbygd en etasje). En eldre, frittstående bygning som tidligere sto i gårdsrommet og som senere ble påbygd i høyden og forbundet med hovedbygningen (tidl. skolens gårdsrom) stemmer likeledes overens i mål / beliggenhet med deler av nåværende fløy mot vest, forbundet med hovedbygget med et mellombygg (også synlig i form av ulik mursten). Skolebygningen med sine mange påbygninger og endringer er et vitnemål om store endringer utviklingen innen befalsutdanningen i Sjøforsvaret. Dette avspeiler også den militærhistoriske utviklingen i Norge. Anlegget som helhet har derfor stor fortellerverdi. Vernet omfatter eksteriøret som helhet. I interiøret er det idag svært få eldre arkitektoniske detaljer som er synlig pga. høy bruksutnyttelse og senere endringer. Bygningen kan imidlertid inneholde eldre bygningsdeler som idag er skjult av senere ombygging Hovedkonstruksjon: Bærende teglsteinskonstruksjon med granittsokkel. Yttervegger av 2-stensmur, innervegger av 1½ stensmur.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1862
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10152
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-39
    navn
    • Skolebygning BSS (Vp nr 0088)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887272

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887272
    id
    • 2887272
    bygningsnummer
    • 161693553
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-01T14:44:03Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0124 Hovedkonstruksjon: Bærende teglsteinskonstruksjon. Bygningen er oppført i empirestil med buede vinduer mm. Laboratorium Historikk: 1839: Oppført som en-etasjers bygning av Grundmur, tækket med teglhengt, horisontalt bordtag (inventarbeskrivelse 1882). Hel kjeller under bygningen, delvis overvelvet. Her var det fem rom med jordgulv. Bygning og sokkel var pusset med kalk. Huset hadde i alt 11 rom gruppert rundt en midtkorridor i hovedetasjen. Et av disse var smie. I kjelleren var det fem rom. På loftet nevnes ingen rominnredning. Værelsene hadde kalkpussede loft (himlinger) og oljemalte vegger (ant. på puss) 1875–1876: Sikret mot eksplosjonsfare mot verftssiden med jernlemmer foran vinduene samt med mur (tilsv. verftsmuren) på øst og nordsiden. Skur til fabrikasjon av fyrverkeri og raketter bygget i gårdsrommet mot nordvest. Dobbel jernport i mur mot nord 1892–1893: Et lite Satshus (antagelig tennsats-) av tre 3,6×3 m oppført i gårdsrommet mot søndre mur, i 1893 et satsblandingshus 5,6×4 m. Laboratoriet samt uthusene utstyrt med lynavledere 1897–1898: Lite syrehus og privet oppført i gårdsrommet. Værelse innredet i kjelleren i laboratoriet. Innlegging av vann 1946–1948: To takarker med pulttak oppført i forbindelse med innredning av loftsrom. Underjordisk hvelv i armert betong bygd i gavlen mot syd med adkomst fra kjeller. 1981–1988: Omfattende oppussing bl.a. med utskifting av vinduer og omlegging av tak. Innvendig rehabilitering bl.a med platekledning av vegger. Jernlemmer, deler av mur samt flere skur i gårdsrommet fjernet. 1998: Utflytting av administrasjon ØSD til nytt administrasjonsbygg i tidligere flyhangar på Møringa
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1839
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-41
    navn
    • Det hvite hus (VP nr 0124)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887278

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887278
    id
    • 2887278
    bygningsnummer
    • 161693502
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-01T14:48:39Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0125 Halvtaksskur, oppført 1850–1860. Benyttet til toaletter og sykkelskur. Historikk: 1850: Verftsmuren oppført med inntilliggende skur, dels i stenderverk / bindingsverk, dels i teglsteinsmur. Rommene langs denne del av muren beskrevet med forvegg, sidevegger / mellomvegger og bakvegg (verftsmuren) i 1 ½ stens mur tekket med teglsten, lagt på lekter og understrøket med Cement (antagelig hydraulisk kalk) 1874: En del av skurene ved verftsmuren ble reparert ombygd etter en brann på verftet, spesielt de som lå nærmest verftet på vestsiden av sykehusmuren. 1882: Halvtakskurene langs denne del av verftsmuren beskrevet som to rom med kampestensgulv og med to doble, jernplatekledte porter brukt til oppbevaring av tjære og bek. Neste rom vestfra var tekket med takpapp og hadde tre doble treporter og gulv av gamle sviller og bord. Her ble oppbevart drev og tauverk 1945: Denne delen av halvtaksskurene ble antagelig reparert etter bombetreff ved krigsslutt i 1945. Etter krigen ble 65 m av øvrige halvtakskur i området sør for Verftsporten revet 1989–1990: Utskifting av taktekking. Innredning av toaletter for Marinemuseet
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850, ca
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10164
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-42
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Halvtaksskur (VP nr 0125)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887285

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887285
    id
    • 2887285
    bygningsnummer
    • 161693499
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-01T14:53:21Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0113 Halvtaksskur, oppført 1850-60. Hovedkonstruksjon: Dels stenderverk, dels bærende teglsteinskonstruksjon (bakvegg og mellomvegger) Ekstreriørfredning Historikk: 1850–1860: Oppført som halvtaksskur langs den nye innhegningsmuren rundt verftsområdet. Oppført dels av stenderverk med murte branngavler og dels med murte fasader med porter mot verftet 1874: Brann på verftet førte til at en del av skurene langs verftsmuren måtte repareres og ble ombygd 1940–1945: Av den sammenhengende rekken med halvtaksskur ble 65 m revet og 45 m skadd ved bombing i 1945
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850-60
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10164
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-43
    navn
    • Halvtaksskur (VP nr 0113)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887295

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887295
    id
    • 2887295
    bygningsnummer
    • 161693456
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-01T15:03:08Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0120 Hovedkonstruksjon: Stenderverk (bindingsverk) med brannvegger (begge gavler samt en innvendig vegg) i teglkonstruksjon Kommentar: Det gamle redsskapsskuret for Ingeniør-Detachementet fra 1876 er i dag den eneste av de eldre, frittstående skurbygningene på Verftsområdet som fortsatt er bevart i tillegg til noen av halvtaksskurene langs verftsmuren. Denne bygningsmassen besto av en rekke lagre- eller magasiner for tømmer, redskaper og utstyr i tillegg til verksteder. De fleste var oppført i enkelt bindingsverk (stenderverk), eventuelt med branngavler og skillevegger i mur. Flere ble ombygd eller fikk endret lagerfunksjon, spesielt etter at verftet gikk over fra å bygge trebåter med seilføring til motordrevne båter med jernskrog. Bygningen bærer preg av intensiv bruk og er noe utvendig ombygd bl.a. med forhøyet tak (pultark), men er forøvrig intakt. Innvendig er det lite igjen av redsskapsskurets eldre innredning og utstyr. Vernet omfatter eksteriøret som helhet. Historikk: 1875–1876: Oppført av Stænderværk paa Graastensmur med branngavler i 1½-stensmur i endene. Skuret var tekket av i Cement nedlagt og understrøgen teglsten på lekter uten bordtak. Langveggene kledt med ru, pløyde bord malt med komposisjonsmling. Skuret var avdelt med to vegger i stenderverk til to større og et mindre rom. På langveggen fire doble og en enkel dør, en dobbelt dør i søndre gavl samt syv takvinduer av jern. Små vinduer over fem av dørene på langveggen samt på østre langvegg. Skuret var opprinnelig 21,5×9,5 m langt Ca. 1900: Skuret forlenget med 6 meter mot nord. Denne delen innredet i to rom. Denne delen innredet som bøkkerverksted for ingeniørvesenet og som vaskeri for takkelmesteren. 1984–1987: Takparti løftet med lav pultark for å få plass til lastebil. Reparasjon av kledning. Utvendig malt.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1876
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-45
    navn
    • Garasje, redskapsskur (VP nr 0120)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887323

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887323
    id
    • 2887323
    bygningsnummer
    • 161693235
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-01T12:31:49Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0061
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1839-42
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10116
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-23
    navn
    • Bryggerhus S. paviljong (VP nr 61)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887431

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887431
    id
    • 2887431
    bygningsnummer
    • 8492980
    datafangstdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2013-06-05T00:00:00Z
    informasjon
    • Munk og Klem består av en hovedbygning med u-formet planløsning og en separat garasje som sammen danner et gårdsrom. Eiendommen ligger i et etablert villastrøk, men grenser mot et område for lettere industri på den ene siden. Tomten er opparbeidet som ordinær hage med plen, beplantning og enkelte store trær. På grunn av endring av kommunegrensen ligger Munk og Klem ikke lenger i Porsgrunn, men i Skien. EIENDOMSHISTORIKK 1902: Komité for barnehjem nedsettes. Elise Klem, enke etter Dr Klem, er initiativtaker. 1905: Dr Gustav Klems børnehjem for Porsgrund og omegn etableres i Porsgrunn på Vestre Tørrmo. Bygningen finansieres gjennom innsamlede midler. Driftes av bl.a givere og syforeninger. 1913: Navnebytte til dr Gustav Klems og Søren Munks barnehjem. 1916: Hvite bånd, kristen avholdsforening for kvinner, overtar driften da kommunen har takket nei. 1964: Den nåværende institusjonsbygning tas i bruk. Bygd for 12 barn med 3-4 ansatte. 1965: Barnas dag overtar da Hvite bånd ikke klarer å opprettholde driften. (Årstall usikkert, 1965 eller 1967) 1968: Opphold i driften 1969: Barnas Dag gjenopptar driften. Små- og spedbarnsavdeling igangsatt. 1972: Navnebytte til barnehjemmet Munk og Klems små- og spedbarnshjem. 1982: Fylkesbarnevernet i Telemark overtar driften. 1999: Barnehjemmet legges ned 2000: Skien ungdoms- og familiesenter opprettes og dermed tas bygningen i bruk som kontorbygning. 2004: Staten overtar FORMÅL Formålet med fredningen av barnehjemmet Munk & Klem, opprinnelig Munk & Klem barnehjem, er å sikre et eksempel på et formålsbygd barnehjem oppført i samsvar med ideer og retningslinjer gitt av Sosialdepartementet på slutten av 1950-tallet. Bygningen er et godt eksempel på barnevernsfaglige føringer som er forent med et småskala modernistisk uttrykk med arkitektoniske kvaliteter. Bygningen har kulturhistoriske og arkitekturhistoriske verdier. BEGRUNNELSE Munk & Klem er tegnet av arkitekt Arnt Reppesgård og oppført i 1964. I Sosialdepartementets småskrift nr. 5, 1958, beskrives hvilke funksjoner nye barnehjem må dekke og hvilke typer rom og arealer som kreves. Institusjonene skulle etableres i boligområder for at barnehjemsbarna skulle få anledning til å ha et naturlig samvær med barn i nabolaget. Munk & Klem er bygd med personalbolig, oppholdsrom og lekerom, egen soveromsavdeling, og det er lokalisert i et boligområde. Barnehjemshistorien til Munk & Klem går tilbake til 1902. Nåværende bygning ble oppført av den veldedige organisasjonen Hvite Bånd og finansiert gjennom arrangementet Barnas Dag i Porsgrunn, som fortsatt arrangeres årlig. Barnehjemmet er dermed også et viktig eksempel på en veldedig, ikke-religiøs organisasjons virksomhet og dets samspill med offentlig barnevern. BESKRIVELSE ENKELTMINNE HOVEDBYGNING Murbygning med u-formet grunnplan. Midtfløyen har kjeller. Bygningen har tidstypiske 60-talls trekk både i utforming og materialbruk. I den opprinnelige situasjonen hadde bygningen L-formet grunnplan. Planløsningen var sonedelt med soverom i enden av hver fløy. Nordfløyen har midtkorridor, mens østfløyen har sidekorridor. Midtpartiet med hovedinngangen hadde fellesrom, kontor og hybel for bestyrerinne. Knappe ressurser og nøkternhet vises i at korridoren i østfløyen er angitt som lekerom/arbeidsrom på plantegningen, og bestyrerinnens boenhet består av ett rom med en liten sovenisje, uten bad og kjøkken. HISTORIKK Barnevern i Telemark gjennom 150 år av Ellinor Young (2004) gir en oversikt over historien til Munk og Klem. VERNEVURDERING Kommentar: Foreløpig vernevurdering 12.11.2007. Endelig vernevurdert i k-møte LVP for BLD 11.11.08. FAKTA Merknader: Byggeår 1964, tilbygg i 1969 og 1973. FORMÅL ENKELTMINNE HOVEDBYGNING Formålet med fredningen er å bevare Munk & Klem som formålsbygd barnehjem fra 1960-tallet. Fredningen skal sikre det uttrykket bygningen fikk ved oppføring i 1964, med senere endringer og tilbygg som er utført på en helhetlig måte. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. BEGRUNNSELSE ENKELTMINNE HOVEDBYGNING Munk & Klem er tegnet av arkitekt Arnt Reppesgård og oppført i 1964. Bygningen har et typisk 1960-talls uttrykk med flatt tak, markerte gesimser, vindusbånd og tegloverflater ute og inne. Bygningen framstår som en småskala-institusjon, med et volum som ikke skiller seg ut i boligområdet det ligger i. Dette er i tråd med Sosialdepartementets føringer for barnehjemsutforming fra 1958. Institusjonen hadde opprinnelig rom tilpasset stell av spedbarn, og i 1975 var Munk & Klem ett av tre spedbarnshjem i Norge. Bygningen har et godt bevart og tilnærmet opprinnelig eksteriør. Interiøret er dels preget av robuste materialer som sammen med viktige deler av opprinnelig planløsning er godt bevart.
    kulturminneDatering
    • 193
    kulturminneDateringEksakt
    • 1964
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10201
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 170131-1
    målemetode
    • 99
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Munk & Klem - Skien / Munk & Klem, hovedbygning
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-19T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887469

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887469
    id
    • 2887469
    bygningsnummer
    • 161693448
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-04T10:00:00Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0112 Bygningsbeskrivelse: Hovedkonstruksjon: Bærende teglsteinskonstruksjon (fasade og gavler søndre del, bakvegg begge bygningene). Branngavl mellom søndre og nordre del samt deler av nordre bygning kan også være oppført i tegl. For øvrig betongkonstruksjon i nordre del. Antall etasjer: 1 Fundament / kjeller: Støpt grunnmur, ingen kjeller. Vegger: Betongvegger pusset og malt utvendig mot verftet. Midtparti i utfuget teglsteinsmur. Bakvegg (verftsmur) dels i upusset tegl, dels pusset og malt (pillastre). Etasjeskiller: Ingen Ytterdører: Doble og tredoble labankporter inn mot verftet. Vinduer: Et torams vindu med tre glass i rammen mot verftet. Smale liggende vinduer avdelt med sprosser i tidl. Verftsmur ut mot Nedre vei. Tak: Saltak avsluttet med valm mot nord. Tekket med glasert, krum takstein Pipe: Ingen Kommentar i verneplanen: Bygningene innbefatter rester av den opprinnelige verftsstrukturen med enkle verksteder og skur inntil verftsmuren fra 1850-årene. Nordre del av nåværende bygning er oppført av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Bøkkerverkstedet som sto her før, kan utgjøre deler av denne bygningen. Søndre del har fasade i upusset tegl og er et tidligere verksted / halvtaksskur som har blitt ombygd til garasje, antagelig under 2. verdenskrig. Størstedelen av disse bruksbygningene er i dag revet. Begge bygningene føyer seg inn i og er en videreføring av den opprinnelige bygningsstrukturen i området. Vernet omfatter eksteriøret som helhet for begge deler av bygningen, men det er verneklasse 1 på søndre del av bygningen og verneklasse 2 på nordre del av bygningen. Vernet gjeldet også verftsmuren (Vp nr 0954) som utgjør bakre del av bygningen (verneklasse 1).
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1850, ca, 1890-91, 1940-45
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10166
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-46
    målemetode
    • 63
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Garasje, søndre del (VP nr 112)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887527

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887527
    id
    • 2887527
    bygningsnummer
    • 161693421
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-04T10:47:07Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0129 Oppført / arkitekt: Fullført antagelig i årene 1861–1864 av Thrane. P.L. Thrane var da sjef for Ingeniør-Detachementet og byggearbeidene. De eldste tegningene kan imidlertid stamme fra Garbens planer fra 1844, eventuelt fra Aubert1. Aubert tegnet det første magasinet (0130), oppført 1839, og laget utkast til flere bygninger i 1840-årene. Historisk navn: Magasin No. 1. Historikk: 1861–1864: Magasin A / Magasin No. 1 ble oppført i mursten i samme lengde som Magasin B, 156,871 m. Magasin A ble imidlertid bygd i fire etasjer i stedet for tre og uten kvaderpuss på sokkeletasjen som det eldre magasinet. Magasin A er i helhet oppført i murstein, glatt avfuget, men har i likhet med det andre, hjørner og gesimsdetaljer i granitt. Som Magasin B ble det delt i tre deler med gjennomgående trapperom. Magasin A har imidlertid indre bærevegger og bæresøyler i mur i stedet for tresøyler. De to nordre delene av magasinet er overdekket av ca. 1 m tykke hvelv, mens søndre del hadde brannvelv i 1 ½ stens mur. Hvelvene var dekket av asfaltpapp og drypprør. Valmet tak, opprinnelig tekket med glaseret blaa taksten. Hver av de tre hoveddelene av magasinet har vært avdelt med en gang og med trapper mellom etasjene. En trappeoppgang i nordenden av bygget fører helt opp til taket. Nordre ende av magasinet ble innredet som kornsiloer med trekantede lufteluker i murverket. Noen av silorommene ble kledt innvendig med bordkledning. Her er også innrettet en heisanordning for kornsekker som kunne trekkes av hester. I 4 etasje har det vært heisanordninger ut mot kanalen over lagerdørene inn til hver etasje. Til sammen 9 overvelvede, bombesikre kasematter ble innredet i nordre og midtre delen av magasinet. Innvendige yttervegger oppgis å ha vært rappet mens selve hvelvene oppgis å være fuget. I første etasje var det brolegning på flere gulv, mens øvrige gulv oppgis å ha vært pløyet (plank; dvs. tregulv) 1874–1876: Brann ved verftet. Etter brannen ble takhvelvingen utvidet slik også trappegangen til taket på nordsiden av bygget også ble overhvelvet. I tillegg ble det innsatt 214 fag med innvendige jernlemmer på vinduene der slike manglet fra før. 1885: Tekket med engelsk skifer på lekter. 1904–1908: To av de vestre kornsilorommene innredet i to etasjer til lagerrom for intendanturen. Gulvet i første etasje påstøpt betong. I 1907–08 ble vestre gang 2. etasje innredet for magasinering av bøker. I 1. etasje ble det innredet et eget hvelv for hemmelige bøker. 1940–1945: Tysk okkupasjon. Bygningen skadet av alliert bombing i 1945. 1945: Reparert etter krigsslutt og tatt i bruk igjen. 1970–1979: Montering av brannherdige plater i himling på museet. Takarbeider. Gjenoppmuring av fire piper over tak. 1980–1989: Div. bygningsarbeider bl.a. med utskifting av enkeltvinduer. 1998–2000: Bygningsarbeider i forbindelse med innredning av nytt nasjonalt fotomuseum i øverste etasje. 2002: Innredning av vestibyle og besøkssenter for Marinemuseet i 1. etasje mot sjøen. Kommentar fra verneplanen: De to magasinbygningene med mellomliggende kanal utgjør sammen med brakkestokk-kvartalene de antikvarisk mest verdifulle delene av den tidligere marinestasjonen. Magasin A ble oppført i noenlunde samme utforming i 1860-årene som Magasin B, fullført i 1839, men er preget av den nye arkitektoniske stilen på marinestasjonen etter 1850. I Magasin A ble hele vegglivet oppført i upusset mur mens Magasin B hadde sokkeletasje med kvaderpuss. Det yngre magasinet ble også oppført med innvendige skillevegger i mur og en rekke overhvelvede rom som kunne fungere som kasematter. Magasin A der det indre, overhvelvede taket kunne omgjøres til et takbatteri i tilfelle krig, fikk dermed en fortifikatorisk utforminget som til en viss grad skulle kompensere for de da reduserte planene for befestningen rundt marinestasjonen. Magasinbygningene ble oppgitt å ha vært av de største murbygningene i Europa da de sto ferdig. Vernet omfatter eksteriøret som helhet samt innvendig hovedstruktur, trapperom, trapper, vinduer og øvrige eldre arkitektoniske detaljer. Byggteknisk beskrivelse: Hovedkonstruksjon: Bærende teglsteinskonstruksjon med sokkel, gesims og hjørnekvadere i granitt. Øverste etasje er overvelvet. Antall etasjer: 4 Fundament / kjeller: Bruddsteinfundament, mens den søndre delen står på peler Vegger: Mursteinsvegger utvendig fuget. Innvendige for en stor del pusset / rappet, dels sener platet, Gjennomgående indre brannvegger som deler bygningen i to (opprinnelig tre) Etasjeskiller: Hovedsaklig trebjelkelag, men over første etasje er det 1 ½ stens velv. Øverste etasje er overvelvet Ytterdører: Doble fløydører av jernplater Vinduer: Toramsvinduer med buet avslutning og ti glass i rammen Tak: Valmet tak tekket med sementtakstein (opprinnelig glasert, blå takstein). Pipe: Fire teglsteinspiper over tak
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1861-64
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-49
    navn
    • Magasin A (VP nr 0129)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2887552

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2887552
    id
    • 2887552
    bygningsnummer
    • 161693413
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-04T10:27:05Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0130. Magasin B, oppført 1839 av P.H. Aubert. Opprinnelig funksjon: Magasin for utrusting av flåten, fartøyenes materialinventarium, slik som tauverk, artilleri, magasingods m.v. Et av rommene ble brukt til gymnastikkrom (antakelig inntil 0090 ekserserhuset ble bygget). En del av magasinet ble etter hvert også brukt som oljelager. Historikk: 1839: Magasin No. 2 ble oppført i 3 ½ etasje i murstein og var opprinnelig ca. 157 m langt. Hele 1. etasje ble pusset med kvaderpuss i tillegg til hjørner, risalitter, bånd og gesimser. Øvrige ytre veggflater ble fuget uten puss. Alle vinduene ble utstyrt med jernsprosser. Alle innvendig murvegger ble rappet (enkel slemmepuss). Etasjeskiller av treverk holdt oppe av innvendige stolperekker. Magasinet ble oppført med valmet tak opprinnelig tekket med blå taksten nedlagt i cementmørtel (ant. hydraulisk forsterket kalk) og var utstyrt med lynavledere. Bygningen ble delt i tre avdelinger ved hjelp av to gjennomgående trapperom som gikk over alle etasjene. Bygningen hadde også to hele skillevegger i mur som gikk gjennom alle etasjene. Disse brannveggene dannet sørvegg i hvert trapperom. De ulike avdelingene var avdelt ved langsgående ganger. En rekke rom var inndelt ved hjelp av hyllerader, dels også av mellomgulv eller »messanin-etasjer» langs ytterveggene for å tilfredsstille lagringsbehovet. De fleste rommene i første etasje hadde mursteinsgulv. I etasjene over var det pløyde plankegulv, noen av dem med åpne mellomrom for at luften skulle sirkulere. I loftsetasjen var det installert spillverk over lagerdørene mot kanalen til å heise tunge gjenstander opp fra båtene i magasinkanalen. 1840: Kai og kanalanlegg mellom magasin B og planlagt magasin A ferdigstilt 1869: VP 0129 Magasin A ferdig og anlegget fullført. 1874–1876: Brann ved verftet i 1874. I 1876 ble de to innvendige brannveggene forhøyet over tak pga. brannsikkerheten. Vinduene mot magasinkanalen og på gavl mot nordøst sikret med innvendige jernlemmer der det ikke var slike fra før. 1898–1899: Innredning og avdeling av to nye rom. Bygningen forsterket med to nye påler fra grunnen samt en påle i 3. etasje 1905–1906: Et temperert dusjbad innredet for innkomne mannskaper i bekledningsmagasinet. Oljelagerets rom pusset med rabbitz (mellomste gang, nordre rom). Søndre gang, nordre rom fikk gulv av betong og ble innredet for oppbevaring av salt kjøtt og flesk, likeledes på sydsiden der det ble oppbevart reserveproviant. I deler av bygget, spesielt i søndre del, ble det lagt nye, tette gulv, enkelte med stubbloft. Disse rommene ble oppvarmet og brukt bl.a. til proviantmagasin, seilloft og formannskontor. Her ble det også lagt vannledning. Sommeren 1905 ble loftsetasjen frem til søndre branngavl skadet av brann. Her ble det lagt midlertidig bølgeblikk over. 1945: Magasinet sterkt skadet av alliert bombing den 23. februar 1945. Nordre del av magasinet fullstendig ødelagt. 1946: Magasinet reparert og delvis gjenoppbygget etter ødeleggelsene i 1945. Nordligste del som ble imidlertid revet helt ned og i 1961 erstattet av 0132 bygg i betong. Etasjeskiller i tidligere midtre del gjenoppbygd i betong. 1973–1977: Ominnredning av nordre del med kontorer i første etasje og spisesal / taletter i 2. etasje. Innredning av garderobe til båtvakt. 1981–1989: Innreding av nye rom, isolering og utbedring av VVS-anlegg. Baldakiner over innganger. Utskifting av vinduer. 1991: Omtekking av tak. «Tilbakeføring» til sort glasert takstein (anbefalt av Fylkeskonservator) Tradisjonelt navn: Magasin No. 2
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1839
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-48
    målemetode
    • 82
    nøyaktighet
    • 500
    navn
    • Magasin B (VP nr 0130)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301