Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2888237

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888237
    id
    • 2888237
    bredde
    • 430
    bygningsnummer
    • 186680626
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra Enkeltminne: FRA NORGES BEBYGGELSE, NORD-TRØNDELAG, NORDRE DEL: Oppført ca 1915 av tømmer i 1 etg. FRA REGISTRERING AV HUS I FORBINDELSE MED KULTURMILJØFREDNING: Eksempel på enkel rorbu med skjå i Sør-Gjæslingan. Autentisk i hovedkonstruksjon. Bygningen er nylig modernisert utvendig og har fått byttet ut funkisvinduer med rokokkovinduer. Som andre bygninger i fiskeværet, er denne rorbua delvis oppført av gjenbruksmaterialer. Eksempel på privateid rorbu som har endret funksjon flere ganger. Bygningen har fungert som rorbu, bolig og i en periode har det vært drevet kafevirksomhet i bygningen. Verdifull bygning i et sammensatt og godt bevart fiskevær.Bua har meget sentral plassering, og er en av få igjenværende rorbuer i været. Slitasje og alderspreg (patina): I liten grad fordi bua er nylig modernisert. Brukspreg og bruksverdi: Ja, som rorbu. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Ja, i noen grad i konstruksjoner. Nøkternt vedlikehold: Ja, i noen grad, men utvendige materialer og detaljer er nylig skiftet ut. Beskrivelse fra Bygg: FRA NORGES BEBYGGELSE, NORD-TRØNDELAG, NORDRE DEL: Oppført ca 1915 av tømmer i 1 etg FRA REGISTRERING AV HUS I FORBINDELSE MED KULTURMILJØFREDNING, VURDERING AV VERNEVERDI: DOKUMENTASJON/ KILDE TIL KUNNSKAP: Arkitektur- og håndverkshistorisk og bygningsteknisk verdi: Eksempel på enkel rorbu med skjå i Sør-Gjæslingan. Autentisk i hovedkonstruksjon. Bygningen er nylig modernisert utvendig og har fått byttet ut funkisvinduer med rokokkovinduer. Som andre bygninger i fiskeværet, er denne rorbua delvis oppført av gjenbruksmaterialer. Samfunns- og sosialhistorisk verdi: Eksempel på privateid rorbu som har endret funksjon flere ganger. Bygningen har fungert som rorbu, bolig og i en periode har det vært drevet kafevirksomhet i bygningen. OPPLEVELSESVERDI: Miljøverdi: Verdifull bygning i et sammensatt og godt bevart fiskevær.Bua har meget sentral plassering, og er en av få igjenværende rorbuer i været. Slitasje og alderspreg (patina): I liten grad fordi bua er nylig modernisert. Brukspreg og bruksverdi: Ja, som rorbu. SPESIELLE SÆRTREKK FOR SØR-GJÆSLINGAN: Gjenbruk: Ja, i noen grad i konstruksjoner. Nøkternt vedlikehold: Ja, i noen grad, men utvendige materialer og detaljer er nylig skiftet ut. Tilstandsvurdering er gjort i 2001.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1906 iflg sefrak
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10147
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1400
    lengde
    • 850
    lokalId
    • 96763-2
    navn
    • Fossestua - Velfjordnakken
    oppdateringsdato
    • 2023-09-06T14:48:52Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1750-0009-021
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2010-10-01T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888248

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888248
    id
    • 2888248
    bredde
    • 430
    bygningsnummer
    • 140544612
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Loft i 2 etasjer med inngang fra nord. Lafteverket viser reint findalslaft noe som daterer loftet til før 1350. Det er utbuka beitskier i begge etasjene med relativt korte segmenter. Opprinnelig har loftet hatt svalgang rundt hele loftsetasjen. Nåværende svalganger er nyere, antagelig fra slutten av 1700-tallet. Svalgangene dekker hele svalsfronten og sidesvaler oppe, mens svalgangen på bakre gavl er fjernet. Svalgangene har dreide hjørnestolper oppe, ellers flate stolper med utskjærte akantusmotiv. Tilene er såkalt vekselpanel der overliggernes nedre kant har dryppnese mot bunnsvillene. Svalgangen har vært malt med flere farger. Loftet står på underbunad med grime, firkanta stabber og 3 museflak. Taket er tekt med stikker. Steintrappa er fra 1990-tallet.
    kulturminneDatering
    • 050
    kulturminneDateringEksakt
    • før 1350
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 640
    lokalId
    • 86852-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Loft (storburet)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:39:35Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0833-0015-041
    vernetype
    • AUT
    vernedato
    • 1988-12-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 4 (Automatisk fredning)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888281

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888281
    id
    • 2888281
    bredde
    • 510
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Toetasjes laftet uthusbygning med saltak tekket med torv. Den vestre delens 1. etasje er dels i bindingsverk, dels i laft. Det samme er den vestre delens 2. etasje. Tilgangen til høyloftet skjer fra en fornyet kjørebru, med gamle steinfundamenter. Vestveggen har fornyet, stående tømmermannskledning, men bindingsverksdelen har gammelt panel, både stående og liggende.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • typologisk
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10164
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 970
    lokalId
    • 87461-12
    navn
    • Romundstadsetra, uthus
    oppdateringsdato
    • 2023-09-07T08:31:32Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1967-09-14T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888334

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888334
    id
    • 2888334
    bygningsnummer
    • 161688835
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-07T10:27:14Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0246. Inventaropplysninger: Inventarnavn: Fortet Norske Løve Inventarnummer: 0246 Byggeår: 1852–1859 av kaptein Theodor Broch1 Opprinnelig bruk: Fort Nåværende bruk: Kaserne og møte / representasjonslokaler Ant. etg.: To etasjer med loft og kjeller i kasernebygg Bæresystem: Bærende teglsteinskonstruksjon på granittsokkel med kordonbånd, kanonporter og sideretningsbuer av huggen granitt. Enveloppen har spekket gråsteinsmur på utsiden, øvrige konstruksjoner hovedsakelig fuget murstein. Hvelvede kasematter. Trebjelkelag. Vegger: Teglsteinsvegger utvendig fuget, innvendig delvis pusset. Vinduer: Torams og ettrams vinduer med seks glass i rammen. Enkelte firerams vinduer med åtte og fire glass i rammen. I tårnet enkelte etrams vinduer med buet overvindu. Et fåtall eldre vinduer er bevart i enveloppen. Dører: Dobbel labankport i enveloppen, for øvrig hovedsakelig enfløyede panelte dører og fyllingsdører Tak: Saltak tekket med tegl over kasernen i midten. Flatt, papptekket tak over enveloppen Piper: En teglsteinspipe Annet: Bruddsteinsgrunnmur med granittsokkel VERN Verneklasse: 1 Vernet omfatter: Eksteriør og interiør Kommentar fra verneplanen: Et planlagt fort på Vealøs er avmerket på et kart allerede i 1832. Utarbeidelsen av befestningsplaner for marinestasjonen pågikk over lang tid og var gjenstand for gjentatte revideringer. Baltazar Garben fremla flere utkast som til slutt endte opp med hovedfortene Citadellet på Kyllinghodet (Verftet), ferdig i 1852, og deretter Norske Løve, ferdig i 1859. Øvrige befestningsplaner ble i hovedsak skrinlagt med unntak av fullføring av enkelte mindre batterier. 5–10 år etter at fortet var fullført var omleggingen fra seil- til dampdrevne marinefartøyer et faktum. De nye, mer hurtiggående båtene endret fortets strategiske betydning. Fiendens båter hadde nå muligheten til å passere hurtig over den relativt vide sjøområdet utenfor marinestasjonen. Tyngdepunktet for den strategiske befestningen av Oslofjorden ble i stedet konsentrert rundt Oscarsborg, lengre inne og på et smaler punkt. Samtidig ble det utviklet et mer effektivt riflet skyts. I 1870-årene ble fortene på Karljohansvern supplert av batteriene på Møringa, Tivoli og på Hortenstangen. Norske Løve var i bruk, men forfalt en hel del inntil det ble istandsatt og påbygd av den tyske okkupasjonsmakten i 1940–45. Etter at Citadellet ble revet i 1970 er Norske Løve den eneste gjenværende av de to hovedfortene på Karljohansvern. Sammen med Oscarsborg er det de eneste i sitt slag i Norge Den tyske påbygningen av kasernen endret fortets karakter, men er utført på en slik måte at det er blitt en integrert del av den opprinnelige bygningsmassen. Toalettpåbygget som er bygd over en av de opprinnelige kaponnierene i vollgraven er imidlertid utskilt som en mindre verneverdig del av helheten. Fortet Norske Løve har betydelig militærhistorisk og antikvarisk verdi. Etter at Citadellet ble revet i 1970 er fortet det eneste i sitt slag ved siden av Oscarsborg. Fortets militære skjebne, den tyske ombyggingen og bygningsmessige "redningen" samt bruken av anlegget etter 2. verdenskrig gir det i tilleg stor fortellerverdi. Vernet omfatter bygget og vollanlegget rundt som helhet i tillegg til arkitektoniske detaljer i interiøret og fortets indre deler. Dette innkluderer også innvendig overflatebehandling som opprinnelig kalkpuss samt lysekroner, dører, knaggrekker med videre som den tyske okkupasjonsmakten tilførte.
    kulturminneDatering
    • 183
    kulturminneDateringEksakt
    • 1852-59
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-61
    navn
    • Fortet Norske Løve (VP nr 0246)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888394

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888394
    id
    • 2888394
    bygningsnummer
    • 161688622
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-07T12:13:33Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0299. Inventaropplysninger: Inventarnavn: Magasin for Minevesenet Inventarnummer: 0299 Byggeår: 1877 Opprinnelig bruk: Magasin for Torpedovesenet Nåværende bruk: Lager Ant. etg.: 1 Bygningsteknisk beskrivelse: Bæresystem: Bærende teglsteinskonstruksjon, 1½-stensmur på gråsteins grunnmur. Vegger: Teglsteinsvegger utvendig pusset (nyere sementpuss), innvendig tynnpuss. Vinduer: Gjenmurte vindusåpninger. De to mindre vinduene i den opprinnelige nordgavlen er fortsatt synlige inne i huset. Dører: Doble fløydører belagt med plater, utvendig malt. Det bør undersøkes om dette er de opprinnelige kobberbelagte tredørene som ble flyttet ut på ny yttervegg etter påbyggingen i 1877. Tak: Saltak tekket med skifer. Annet: Naturstein VERN: Verneklasse: 1 Vernet omfatter: Eksteriør Kommentar fra verneplanen: Torpedomagasinet kan være den eldste bygningen av sin type som fortsatt eksisterer etter at et magasin på Bergholmen (Oscarsborg) fra samme tidsperiode brant ned. Lignende sprengstoff-magasiner med oppstikkende, «borgpregede» gavler, bygd inn mot bakken til dels med fjellknauser som naturlige beskyttelse / skjelter, ble oppført av Forsvaret over en lang tidsperiode. Eksempler på det er magasinene i Wallemsviken ved Bergen som ble oppført i 1902–1905 (Kvarven). Opprettelsen av Torpedovæsenet i 1870 med hovedsete på Bromsjordet fikk militærhistorisk stor betydnng, en enhet som bl.a. hadde ansvaret for utbygging av torpedobatteriene på Oscarsborg og på Kvarven (1898–1900). Magasinet har vært påbygd og er preget av aktivt bruk, men er militærhistorisk interessant og har stor fortellerverdi. Vernet gjelder eksteriøret som helhet. Historikk: 1877: Marinens Torpedovesen (etter 1896 Minevesenet) ble etablert i 1870 med hovedbase på Bromsjordet ved Karljohansvern (sør for Kanalen). Sprengstoff og behandlingshus ble plassert på Østøya. Magasinet er oppført i en etasje i 1½-stensmur med forhøyede, delvis utkragende gavlender i romantisk borginnfluert stil. Det er plassert på østsiden av Mastedammen, bak- og delvis sprengt inn mot en fjellknaus som skiller det fra sjøen og det indre havneområdet ved Verftet. Bygningen har vært utvendig og innvendig pusset med kalk. Opprinnelig var taket tekket med pløyet bordtak og Stentakpap oversmurt med Asfaltkomposisjon i tillegg til at det hadde to lynavledere. Magasinet var bygd med et større vindu i sydgavlen og to mindre mot nord. Det hadde granittrapp foran den doble inngangsdøren i tre som var kledd med kobberplater. 1898 - 1899: Torpedomagasinet påbygd en fløy i vinkel mot nordøst foran den opprinnelige hovedinngangen. Døren flyttet ut til ny yttervegg. På hjørnet fikk taket nå en valmet utforming, mens gavlenden mot øst fikk forhøyet, trappeformet «borggavl» som sørenden på det opprinnelige magasinet. I samme forbindelse ble bryggen på nedsiden forlenget for torpedobåter i tillegg til at det nordøst for magasinet ble oppført et nytt lite murt ammunisjonsmagasin "til opplagning af krigsskibenes tændladninger". Skifertekkingen på magasinet kan skrive seg fra denne ombyggingen. 1900 - 1905: Skinnegang anlagt mellom bryggen og magasinet. 1999: I 1999 var skinnegangen fjernet.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1877
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-63
    målemetode
    • 63
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Magasin for Torpedovesenet (VP nr 0299)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888399

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888399
    id
    • 2888399
    bygningsnummer
    • 161688509
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-07T12:21:02Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0294. Minemagasin. Inventaropplysninger: Inventarnavn: Minemagasin II Inventarnummer: 0294 Byggeår: 1920 Opprinnelig bruk: Minemagasin Nåværende bruk: Lager Ant. etg.: To etasjer med loft Bygningsteknisk beskrivelse: Bæresystem: Bindingsverkskonstruksjon. Trebjelkelag mot loft Vegger: Bindingsverk ut- og innvendig panelt. Utvendig kledt med bølgeblikk Vinduer: Etrams og torams vinduer med ni og tolv glass i rammen Dører: Doble porter mot øst Tak: Saltak tekket med bølgeblikk Annet: Ifølge inventarbeskrivelse støpt grunnmur (mulig forblending) VERN: Verneklasse: 1 Vernet omfatter: Eksteriør og interiør Kommentar fra verneplanen: Minemagasin I og II på Østøya er både bygningsteknisk og militærhistorisk interessante. De er oppført i bindingsverk av kraftige dimensjoner og med innvendige stolperekker med skråstivere, en byggemåte med forbilder bl.a. i eldre norske sjøhus. Begge bygningene er svært autentisk bevart med opprinnelig ut- og innvendig panelt bindingsverk som ble kledt utvendig med bølgeblikk for at de skulle være mest mulig tette, vinduer med jernsprosser, beslag m.v. Minemagasinene på hver side av Mastedammen er knyttet til den omfattende sjømilitære oppbyggingen rundt 1. verdenskrig. Mine- og torpedovirksomheten på Østøya som ble innledet i 1877 med oppføring av Magasin for Torpedovesenet på Østøya (inv.0299) har vært av nasjonal betyding. Sist i 1930-årene ble den igjen utvidet med oppføring av (0313) minemagasin III, og videre igjen under 2. verdenskrig. Østøya utgjorde en separat enhet i forhold til ammunisjonsvirksomheten på Mellomøya og aktiviteten på de to øyene var stor inntil tyngdepunktet i Marinen ble overflyttet til Vestlandet midt på 1950-tallet. Vernet omfatter eksteriøret og interiøret med arkitektoniske detaljer som helhet. HISTORIKK: 1920: Oppført av ut- og innvendig panelt bindingsverk, utvendig kledd med bølgeblikk. 1986: Betongimpregnering av nytt gulv. Montering av nye porter.
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1920
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-64
    navn
    • Minemagasin II Østøya (VP nr 0294)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888432

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888432
    id
    • 2888432
    bygningsnummer
    • 161688576
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-07T13:06:10Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0318. Minemagasin Inventaropplysninger: Inventarnavn: Minemagasin I Inventarnummer: 0318 Byggeår: 1920 Opprinnelig bruk: Minemagasin Nåværende bruk: Lager Ant. etg.: To etasjer med loft Bygningsteknisk beskrivelse: Bæresystem: Bindingsverkskonstruksjon. Trebjelkelag mot loft. Vegger: Bindingsverk ut- og innvendig panelt. Utvendig kledt med bølgeblikk. Vinduer: Etrams og torams vinduer med ni og tolv glass i rammen. Dører: Doble porter mot øst. Tak: Saltak tekket med bølgeblikk. Annet: Ifølge inventarbeskrivelse støpt grunnmur (mulig forblending). VERN: Verneklasse: 1 Vernet omfatter: Eksteriør og interiør Kommentar fra verneplanen: Minemagasin I og II på Østøya er både bygningsteknisk og militærhistorisk interessante. De er oppført i bindingsverk av kraftige dimensjoner og med innvendige stolperekker med skråstivere, en byggemåte med forbilder bl.a. i eldre norske sjøhus. Begge bygningene er svært autentisk bevart med opprinnelig ut- og innvendig panelt bindingsverk som ble kledt utvendig med bølgeblikk for at de skulle være mest mulig tette, vinduer med jernsprosser, beslag m.v. Minemagasinene på hver side av Mastedammen er knyttet til den omfattende sjømilitære oppbyggingen rundt 1. verdenskrig. Mine- og torpedovirksomheten på Østøya som ble innledet i 1877 med oppføring av Magasin for Torpedovesenet på Østøya (inv. 0299), har vært av nasjonal betyding. Sist i 1930-årene ble den igjen utvidet med oppføring av (0313) minemagasin III, videre under 2. verdenskrig. Østøya utgjorde en separat enhet i forhold til ammunisjonsvirksomheten på Mellomøya og aktiviteten på de to øyene var stor inntil tyngdepunktet i Marinen ble overflyttet til Vestlandet midt på 1950-tallet. Vernet gjelder eksteriøret som helhet, indre hovedstruktur og eldre arkitektoniske detaljer. HISTORIKK: 1920: Oppført av ut- og innvendig panelt bindingsverk, utvendig kledd med bølgeblikk 1988: Utskiftning av port
    kulturminneDatering
    • 191
    kulturminneDateringEksakt
    • 1920
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-66
    målemetode
    • 63
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Minemagasin I Østøya (VP nr 0318)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888482

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888482
    id
    • 2888482
    bygningsnummer
    • 161688444
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-07T14:14:42Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0281. Inventaropplysninger: Inventarnavn: Oppsynsmannsbolig Inventarnummer: 0281 Byggeår: 1840 Opprinnelig bruk: Oppsynsmannsbolig Nåværende bruk: Uten funksjon / øvingshus Ant. etg.: 1½ etasje Bygningsteknisk beskrivelse: Bæresystem: Eldste del av huset oppgis oppført i utmurt bindingsverk. Øst-vest gående fløy mot nord er yngre, antagelig oppført rundt 1. verdenskrig (eldre tegninger mangler; slutning ut fra byggemåte / omriss på eldre kart). Denne har yttervegger av bærende teglkonstruksjon. Mindre tilbygg i bindingsverk mot øst. Trebjelkelag. Vegger: Utvendige vegger pusset. På østvestgående fløy er store deler av pussen skadet og falt ned. Innvendige vegger dels kledt med plater, panelt eller trukket. Mindre tilbygg mot øst kledt med eternittplater. Vinduer: Hovedsakelig krysspostvinduer samt enkelte mindre en- og torams vinduer. Flere av vinduene mangler eller er knust. Dører: Inngangsdør i tre (p.t. ødelagt ) Tak: Halvvalmet tak tekket med teglpanner. Pulttak på tilbygg mot øst. Piper: To teglsteinspiper Annet: Bruddsteinsmur fundamentert på fjell. Betongmur i tilbygg. VERN: Verneklasse: 1 Vernet omfatter: Eksteriør Kommentar fra verneplanen: Oppsynsmannsboligen er sjelden og har høy alder i tillegg til at den er svært interessant i en militærhistorisk sammenheng. Oppsynsmannen hadde ansvaret for krutthusene på Mellomøya og på Østøya (oppført senere i 1870-årene) bl.a. med åpning av luker i ytterveggene i tørt vær slik at bygningene ble luftet og kruttet kunne holdes tørt. Begge bygningene ble oppført i god avstand fra boligen på grunn av eksplosjonsfaren. Oppsynsmannen drev eget gårdsbruk og var antagelig også involvert i den øvrige, eldre virksomheten i sundet med kjølhaling og vaskeridrift (bryggerhus). Etter 2. verdenskrig var oppsynsmannen sivilt tilsatt med militær politimyndighet (opplysninger før 1940 mangler). Til tross for at bygningen er tidligere administrativt fredet er den sterkt preget av ødeleggende bruk og forfall. Innvendig er bygningen sterkt ramponert. Vernet omfatter eksteriøret som helhet. HISTORIKK: 1819: Østøya og Mellomøya ervervet av Forsvaret sammen med gården Horten, Brom og Apenes 1840Oppsynsmannsboligen på Østøya oppført samtidig med (0423) Fredskrutthus på Mellomøya som oppsynsmannen skulle overvåke. Boligen besto av en en-etasjes bygning av stenderverk, utmurt og avrappet, kledt på østre side med høvlede bord, på de tre øvrige sidene med utfuget mursteinsmur. Huset målte ca. 10×6 m og inneholdt gang, kjøkken med bakerovn samt stue og kammers. Over bakerovnen var det stige til loftet. Veggene i Værelsene var panelt med høvlede oljemalte bord. Takhimlingene var kalkpusset og gulvene oljemalte. Kjøkkenet hadde benk med skap. Det var seks fag vinduer, to gavlvinduer og fem dører i huset som hadde rommelig kjeller med nedgang via en lem i stuen. Til oppsynsmannsboligen hørte også en lade (låve) oppført i stenderverk (bindingsverk). Dette uthuset som lå nær sjøen nord for boligen, inneholdt også privet samt fjøs med vegger av utmurt bindingsverk som var innvendig rappet. 1841: Kjølhalingskai oppført i sundet nedenfor oppsynsmannsboligen. Anlegget hadde forbindelse med skipsbyggingsvirksomheten på Verftet Et høyt berg på motsatt side av sundet (Mellomøya) ble tatt i bruk som masteberg. I tillegg ble det anlagt en mastedam ved oppdemming av et vann på østsiden på Østøya. 1870 - 1880: Marinens Torpedovesen etablert med hovedbase på Bromsjordet, Karljohansvern. Lagere og hus for behandling av diverse ammunisjon og sprengstoff oppført på Østøya. I 1878 ble det i tillegg oppført et nytt krutthus på Østøya, beliggende øst for oppsynsmannsboligen (revet). 1887 - 1892: Bryggerhus i utmurt bindingsverk oppført ved oppsynsmanns-boligen. Bryggerhuset som hadde skorsten og bryggerpanne og var bordkledt utvendig ble brukt til vasking av verftets køyer og tepper m.v. I 1888/89 ble det innredet et mindre, oppvarmet kammers på loftet i hovedbygningens søndre gavl. I 1892 ble låven forlenget mot nord med et tilbygg. 1895 - 1905: Smalsporet jernbane, ytterligere bygninger samt broer og kraner for behandling av ammunisjon, torpedoer og miner oppført på Mellomøya. 1905 - 1918: Marinen og kystartilleriet forsterket. En rekke nye bygninger for produksjon av miner og torpedoer oppført på Østøya og Mellomøya. I denne perioden ble oppsynsmannsboligen antagelig påbygd med en øst-vestgående fløy i 1½ etasje. 1940 - 1945: Den tyske okkupasjonsmakten besatte øyene og økte aktiviteten med bygging av flere hus. Østøya ble hovedlager for tyske torpedoer på Østøya. 1970: Boligen fraflyttet etter 1974.
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1840
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-69
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Oppsynsmanns-bolig (VP nr 0281)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888540

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888540
    id
    • 2888540
    bygningsnummer
    • 161688401
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-07T15:27:12Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0823. Kruttlager. Inventaropplysninger: Inventarnavn: Kruttårnet Inventarnummer: 0423 Byggeår: 1840 under kaptein Frantz Henrik Aubert. Tegningene til krutthuset kan imidlertid ha vært av eldre dato jfr. eldre tegninger. Opprinnelig bruk: Lagring av krutt i fredstid. Nåværende bruk: Lager Ant. etg.: 1 Bygningsteknisk beskrivelse: Bæresystem: Bærende teglsteinskonsstruksjon i dobbelt murverk. Ytre vegg av 2-stens mursteinsmur på grunnmur av gråsten, indre vegg (magasin) i 1 stens mur på gråsteins grunnmur. Vegger: Teglsteinvegger, opprinnelig utvendig pusset på tre av sidene. I dag er det rester av puss (antagelig nyere) på vestre gavlvegg. Langveggene, spesielt den søndre samt østre gavlvegg har rester av kamuflasjemaling / slemming, men størstedelen av muren fremstår som upusset. Innvendige vegger er fortsatt rappet (tynnpuss). Vinduer: To enrams vinduer i hver gavl med ca. 10 glass i rammen. Vinduene er ikke nevnt i eldre inv. beskrivelser og kan være sekundære. Dekket med skodder. Over døråpningen til magasinrommene er det også satt inn vindusrammer i to høyder for å øke lysflaten. Dører: Doble labankdører utvendig belagt med kobberplater. Tak: Saltak tekket med bølgeblikk (opprinnelig tegl). Dobbel takkonstruksjon med indre saltak over magasinrommet. Piper: Ingen Annet: Gråsteinsmur VERN: Verneklasse: 1 Vernet omfatter: Eksteriør og interiør Kommentar fra verneplanen: Krutthuset er tidligere administrativt fredet. Oppføring av solid bygde krutthus har vært svært viktig i militærhistorisk sammenheng. I dag er det få bygninger igjen av denne typen. Krutthuset på Mellomøya er svært godt bevart både utvendig og innvendig og med en rekke autentiske bygningsdetaljer. Dette gjelder bl.a. de kobberbelagte ytterdørene, jernlukene i ytterveggene samt sinkbelagte skodder til de store gavlvinduene som kan åpnes med kraftige, buede jernstenger fra innsiden. En vektanordning for krutt finnes fortsatt, samt trapper og trestillaser i mellomgangene. Disse har blitt brukt som atkomst til lukene i veggen. Ifølge en folkelig oppfatning har slike luker vært tiltenkt en tilleggsfunksjon som skyteskår, men dette er lite trolig. På østsiden av huset er den ene av de to utvendige lynavlederne bevart på utsiden, et jernbånd trukket fra bakken og over mønet på huset. Vernet omfatter eksteriøret som helhet med samtlige arkitektoniske detaljer inkludert eldre lynavleder og spor etter steinsatt brønn (antatt) og vannrenne nedenfor krutthuset på sørøstre hjørnet. Innvendig omfatter vernet interiøret som helhet inkludert tekniske detaljer og utstyr som vitner om den opprinnelige funksjonen som krutthus. Vernet omfatter også eldre overflater og materialbruk. HISTORIKK: 1840: Oppført som høy en-etasjers bygning av 2-steinsmur på grunnmur av gråsten. Pusset på tre sider og utfuget på østre side. Taket tekket med tegl og utstyrt med to lynavledere. 1897 - 1898: 0,5 m bred skinnegang anlagt mellom fredskrutthuset og bryggen i Strømsundet (inv.nr. 0824) og med en sidearm til kruttfyllingshuset. Lengde til sammen: 226 m 1940 - 1945: Tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten 1999: Disponeres av HV
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1840
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10162
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-70
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kruttårnet (VP nr 0823)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2888618

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2888618
    id
    • 2888618
    bygningsnummer
    • 21811734
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2023-09-08T10:22:18Z
    informasjon
    • Nummer i verneplanen: 0409. Magasin/lager Inventaropplysninger: Inventarnavn: Magasin Inventarnummer: 0409 Byggeår: 1884 Opprinnelig bruk: Lager for patroner og fyrverkerisager for artilleriet Nåværende bruk: Lager Ant. etg.: 1 Bygningsteknisk beskrivelse: Bæresystem: Bærende teglsteinskonstruksjon (i nåv. inv.beskrivelse er konstruksjonen feilaktig angitt som betong). 1 Vegger: Utvendig pusset, innvendig kledt med stående panel Vinduer: Etrams vinduer med tre liggende glass, i dag utvendig forblendet Dører: Ståldør i hver av gavlene Tak: Saltak tekket med bølgeblikk Piper: Ingen Annet: Bruddsteinsmur VERN: Verneklasse: 1 Vernet omfatter: Eksteriør og interiør Kommentar fra verneplanen: Huset er det første «brannfrie» huset i mur på Mellomøya etter Krutthuset (0423) fra 1840. Oppføringen av Lager for patroner og fyrverkerisager for artilleriet betydde en opptrapping av virksomheten på øya. På 1890-tallet ble det oppført to nye ammunisjonsmagasiner og skinnegang ned til bryggen mot Indre Havn. I tillegg ble det oppført et spiseskur for arbeidere i området (ant. 0406 Raketthus som ble revet i 1998). Frem mot 1. verdenskrig ble det oppført en rekke ammunisjonsmagasiner og arbeidshus for behandling av ammunisjon, oppsynsmannsbolig m.v. lenger vest og nord på øya. Ammunisjonsmagasin nr. 0409 har bevart innvendig stolperekke og innvendig paneling som inngår i interiørvernet. Vernet gjelder i tillegg eksteriøret som helhet. HISTORIKK: 1884: Oppført som brandfrit hus paa Mellemøen, en 1 etages grundmuret murstensbygning med brygge. 1894: Vedlikeholdshistorie ikke angitt. Bygningen er pusset med sterk sementpuss i senere år og har skader i murverket. Vinduene er forblendet med plater.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1884
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1500
    lokalId
    • 300555-71
    målemetode
    • 63
    nøyaktighet
    • 100
    navn
    • Magasin (VP nr 0409)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-06T13:42:03Z
    opphav
    • Vestfold fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2006-05-31T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301