Freda bygninger



Filter
Sorting
  • 2984799

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2984799
    id
    • 2984799
    bredde
    • 2040
    bygningsnummer
    • 185697398
    datafangstdato
    • 2024-01-29T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2024-01-29T15:58:26Z
    informasjon
    • Kirkegata 43, Bratsberggården ble oppført i 1897/98 etter siste bybrann, av kjøpmann B.M. Bratsberg. Bratsberg drev forretning i gården men leide også ut forretningslokaler til bl.a Levanger Tollbod. I andre etasje var det to leiligheter men her har det opp igjennom årene vært ulike virksomheter. Hele bygget er totalt ombygd innvendig, men har en del originale fasadeelementer i andre etasje.
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringEksakt
    • 1897/98
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • sefrak-registrering
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2180
    lokalId
    • 315793-0
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kirkegata 43
    oppdateringsdato
    • 2024-01-29T16:37:56Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 1719-0001-038
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2024-01-29T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 20 (Fredning av kulturmiljø)
    versjonId
    • 20180301
  • 2984868

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2984868
    id
    • 2984868
    bygningsnummer
    • 182242853
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Kjøkkenbygningen stod ferdig 1930. Den erstattet da en mindre økonomibygning på samme sted - rett foran den store inngangen til hovedbygningen. Konstruksjonen er jernbetong i indre vegger og etasjeskillere, og mur (eller en kombinasjon av mur og betong) i de ytre veggene. Etasjehøyden er gradvis lavere oppover i de tre etasjene, noe som speiler seg i vinduene som har 5, 4 og 3 ruter i høyden. Loftet var ikke en bruksetasje. Derimot har kjelleren full takhøyde og var opprinnelig benyttet til grovkjøkkenfunksjoner. Stilen er utpreget nyklassisistisk, og murarbeidet holder svært høy kvalitet. Vinduene sitter helt ute i vegglivet, og har murte sluttsykker over åpningen. Bygningen har et slakt valmtak tekket med skifer. Eksteriøret og deler av interiøret har høy autentisitet. Romplanen er delvis i behold. Vinduene i 3. etasje er skiftet ut, og likeledes i de deler av 1. etasje som støter mot senere tilbygg. Et tilbygg i én etasje mot nord er utført i samme stil som den eldre bygningen, men 1. etasjes gulv ligger ca én meter høyere. Fra SKE-registeret: Kjøkkenbygningen stod ferdig 1930, men fikk et enetasjes tilbygg mot nord i 1954. GAB-nr, er usikkert. "Det ligger også registrert et bygg med status "igangsatt" (dvs ikke ferdig tatt i bruk) med nummer 21076686 som delvis overlapper området.", iflg. Robert Dahl, Tr.heim komm. (EH).
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1930
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10109
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2100
    lokalId
    • 148703-1
    målemetode
    • 24
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • Kjøkkenbygget (Olav Kyrresgt. 17 - bygg 15)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-30T09:16:02Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2012-02-16T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2985673

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2985673
    id
    • 2985673
    bredde
    • 560
    bygningsnummer
    • 158478218
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 1
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Sidebygningen er trolig fra begynnelsen av 1800-tallet, men kjelleren er eldre. Bygningen ble skilt ut som egen eiendom i 1995, og benyttet som butikk, lager og uthus frem til 2003, da den ble omgjort til bolig. Bygningen ble seksjonert i 2005.Enetasjes panelt bygning som måler ca 28 x 5,5 m, reist i bindingsverk på kistemur. Hvelvet kjeller. Bygningen er kledt med profilert tømmermannspanel, hvit mot gata, rød mot tunet. Saltak som er valmet mot Tollbugata, og som er tekket med svart, glassert teglstein. Tre nye empirevinduer med tre ruter mot Gyldenløves plass, store speilglassvinduer mot Tollbugata fra den tid bygningen fungerte som butikk. Veggen mot gården har ulike vinduer og glassdører. Saltak, med valmet avslutning mot Tollbugata. Upusset teglsteinspipe.
    kulturminneDatering
    • 173
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • stilart
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10195
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1200
    lengde
    • 2820
    lokalId
    • 86459-3
    navn
    • Sidebygnigng (østre)
    oppdateringsdato
    • 2024-01-31T09:12:47Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0602-0606-041
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-01-01T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2986449

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2986449
    id
    • 2986449
    bygningsnummer
    • 158462125
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Oppført i pusset teglmur i to etasjer med lavt valmtak. Den lave underetasjen har yttervegger som skråner utover og gir et tydelig preg av soliditet tilpasset etasjens opprinnelige funksjon som pakkhus. Dette understrekes ytterligere av pakkhusportenes jernbeslag og meget kraftige omramninger samtidig som sokkelen er markert med store, hugne granittblokker. Dekke over pakkhusetasjen utført som brannsikre, teglmurte sylinder-segmenthvelv på jerndragere. Meget markant og særpreget bygning med tidstypisk blanding av stilarter. Hovedetasjens dører og vinduer karakteriserer bygningen som typisk for 1800-tallets rundbuestil som kunne blande elementer fra både romansk stil og den florentinske renessansen. Bygningens fire hjørner er markert med hver sin slanke søyle med nyromansk terningkapitel som i likhet med hovedinngang og pakkhusporter er preget av middelalderformer. Gesimsens konsoller gir derimot et stilpreg av renessanse. Denne stilblandingen går også igjen i interiørenes forholdsvis rike detaljering. Bygningen står angivelig i stor grad med opprinnelige farger utvendig og innvendig etter restaurering og oppussing i flere etapper 1981-2007. Materielbruk: Vinduer: Opprinnelige. Nyere stålrammer i overlysvinduet i taket. Dører: Opprinnelige. Hovedinngangsdør reparert med utskifting av enkelte deler ca 1999. Historikk: Oppført som erstatning for den gamle tollboden fra 1750 på samme sted, som brant i 1870. Arkitekt var Paul Due (ikke G.A. Bull). Benyttet til pakkhus i underetasjen og til kontorer i hovedetasjen. Nytt hvelv bygget og tollkasserkontorene ombygget rundt 1930. Tollvesenet flyttet ut av bygningen i 2006 for å samle all sin virksomhet ved distriktstollstedet i det tidligere pakkhuset og veierboden ved siden av. Tollstedets tidligere hovedbygning har siden 2007 vært leid ut til visningslokaler og kontorer for et innredningsfirma. Tidslinje: 1876 -1878 Oppført i mur i en etasje over høy underetasje på bakkeplan. Underetasjen inneholdt tre hvelvede pakkhusrom og tre brenselsrom. I hovedetasjen ti værelser rundt en sentral vestibyle med overlys. (Storthings Prp. No. 20 1884). Arkitekt var Paul Due (ikke G.A. Bull som er en ofte gjengitt gjetning). I følge planene skulle et av rummene i kjelleren være frostfritt lagerrom for vin. Det ble forutsatt at alle kontorer skulle ha direkte utgang for publikum, og løsningen med en sentralt plassert, kvadratisk vestibyle ble valgt som mest hensiktsmessig og plassbesparende. De enkelte kontorer var planlagt slik: To for tollinspektøren og en fullmektig (alternativt en skriver), to for tollkassereren og hans fullmektig, et for overtollbetjentene, et for pakkhusforvalteren, to for undertollbetjentene og 2 for rorskarene. I forbindelse med de mange rom for undertollbetjenter og rorskarer ble det argumentert med at det trengtes tilstrekkelig plass og nok luft der funksjonærene kom inn fra tjeneste, ofte med vått reisetøy. Av undertollbetjenter var det dessuten hele 13 stykker. Oppdeling i to rom for underbetjenter og rorskarer ville dessuten spare fyringsutgifter for nattevaktskiftene når bare et av to rom skulle varmes opp. (Storthings Prp. No. 1 D. 1876, s. 23-29). 1888 -1889 Østre og vestre takflater omtekket (Sth. Prp. No. 48 1892). 1900 - Overlyset omlagt med tykt glass og nytt gulv av keramiske fliser i sentralhallen (St. medd. nr. 10 1903-1904). 1929 -1930 Tollkassererkontorene ominnredet og nytt hvelv oppsatt. Div. utbedringsarbeider, vannklosett m.v. innredet i kjelleren. Bygningens forfatning omtalt som mindre god.(St. med. nr. 10 1932). 1932 -1933 Sentralvarmeanlegg innlagt. (St. med. nr. 10 1936). 1978 - Bygningen sandblåst i forbindelse med utvendig oppussing (rapport Odd Helland 27.7.1978, Riksantikvarens arkiv). Nyere stålrammer i overlysvinduene trolig fra rundt denne tid. 1981 -1983 Oppusset tre kontorer 1981 og noen flere i 1983, prosjektert av int.ark. Bente Nærup Hefte i samarbeid med og på grunnlag av begrensete undersøkelser ved Riksantikvaren 1981. Delvis opprinnelige farger gjenopptatt. (Brev og rapporter 1981 og 1983, Riksantikvarens arkiv). 1994 - Utvendig reparert med kalk/sement og malt med silikatmaling, angivelig i opprinnelige farger etter nye fargeundersøkelser (telefonnotat v/TRS 12.9.1994, Riksantivarens arkiv). 1997 -1998 Alle himlinger pusset opp 1997. Tidl. kledning av papir på strie kledd med gipsplater. Sprinkleranlegg innlagt 1998. (Opplyst av Entras tilsynsmann Braathen 2008). 2000 - Innvendig oppussing og fargerestaurering av entre og sentralhall i samråd med fylkeskonservator G. Helgen (Opplyst av Entras tilsynsmann Braathen 2008). 2006 -2007 Tollvesenet flyttet all virksomhet ut av denne bygningen til det tidligere pakkhuset ved siden av i 2006. Lokalene utleid til kontorer og visningsrom for Kontorcompaniet som har gjennomført oppussing av kontorer og deler av underetasjen etter Entras retningslinjer. (Entras hjemmesider pr. 27.12.2007). Formål: Formålet med fredningen er å bevare hovedbygningen ved Drammen tollbod som et kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig ledd i norsk historie og i Drammens bybilde. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formål med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. Bgrunnelse: Hovedbygningen fra 1878 har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi, og er en markant og særpreget bygning med historismens typiske blanding av stilarter. Denne stilblandingen går også igjen i interiørenes forholdsvis rike detaljering. Arkitekt er Paul Due. Bygningen har videre stor kulturhistorisk og tollhistorisk verdi da den symboliserer tollvesenets betydning i utviklingen av Norge fra 1800-tallet og fremover. Tollbygningene er påkostede bygninger, med arkitektur som er inspirert av renessansearkitekturen og som skal synliggjøre soliditet og trygghet. Sammen med ekspedisjonsbygget utgjør bygningen en verdifull helhet. Kommentar fra SKE: Gruppe 1: Bygninger/anlegg med svært høy kulturhistorisk verdi Kommunedelplan Sentrum 2006: Bevaringsområde - kulturminner Opprinnelig byggherre: Tollvesenet Opprinnelig arkitekt: Paul Due
    kulturminneDatering
    • 182
    kulturminneDateringEksakt
    • 1840
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10160
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 117595-1
    oppdateringsdato
    • 2024-02-01T13:58:23Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0602-0608-059
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2986452

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2986452
    id
    • 2986452
    bygningsnummer
    • 158462133
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Oppført av teglmur i 1 ½ etasje med saltak. Enkel rektangulær bygningskropp. Fasadene er artikulert med lisener og tannsnitt som deler den inn med store rammer. Over vunduene på nordre langside er det murt stikkbuer i relieff. Tidstypisk bruksbygg i historistisk stil. Historikk: Oppført som veierbod 1876-78 inntil et eldre pakkhus fra 1840 som senere er revet (dette har vært forvekslet med eldste del fra 1876-78 i det nåværende bygget). Taket endret i 1902, trolig fra en løsning med oppstikkende gavlvegger over takflatene. Ominnredet 1955-56 til gang, pakkhus og toalett i 1. etasje og på loftet møterom og spisesal med tekjøkken. Nytt pakkhus oppført ved siden av sydøstre langside 1957 etter riving av det gamle. Det nyere pakkhuset tilbygget langs hele elvesiden ca 1983. Pakkhusrommet i den eldste delen fra 1878 omgjort til kontorer senest i 2006. Tidslinje: 1876 -1878 Oppført en veierbod i grunnmur på samme tomt som veierboden som brant i 1870. Bygningen ble planlagt oppført med forbindelse til et pakkhus fra 1840, med samme høyder, men med lavere romhøyde enn i pakkhuset slik at det ville bli et rommeligere loft over. Arealet i dette nybygget var planlagt til 270 kv.alen (den eldre delen var 855 kv.alen) hvorav 1/8 ville medgå til en større vekt og en skrivepult, resten pakkbodareal. (Storthings Prp. No. 1 D. 1876, s. 23-29). Denne veierboden er den bygningen som fremdeles står på tomten mens det eldre pakkhuset (administrativt fredet 1934) ble revet ca 1955 (kilder: se nedenfor under 1955). Veierboden ble frem til ombygging 1955 beskrevet som inneholdende to rom og et loft. 1902 - Nye gulv innlagt i det ene veierbodrommet. To skråtak anlagt over. (St. medd. nr. 10 1903-1904). Opplysningen om takene kan bety nye tak i stedet for en eldre løsning med gavlveggene stikkende opp over takflatene. 1955 -1957 Veierboden fra 1878 ominnredet til entre, pakkhus, WC m.v. Loftet innredet til vaktrom, spisesal med tekjøkken og møterom. (St. meld. nr. 10 1958). Pakkhuset fra 1840 var planlagt delvis bevart og reparert og delvis fornyet, men ble med tilslutning fra Riksantikvaren i sin helhet erstattet av nybygg etter uforutsette bygningstekniske problemer. Prosjektert av Riksarkitekten, fullført mars 1957. (Brev fra Riksarkitekten til Riksantikvaren 15.11. og 9.12.1955, Riksantikvarens arkiv). Det ble også oppført ca 310 kvm i tillegg til det tidligere pakkhusarealet med ekspedisjonsrom, vektrom m.v. (St. meld. nr. 10 1958 og 1962-63). 1983 - Pakkhuset utvidet ca 1983 med tilbygg langs hele langsiden mot elven. (Opplyst av Entras tilsynsmann 2008). 1998 - Vinduene skiftet ut ca 1998 og ny hovedinngangsdør kopiert etter gammelt foto. (Opplyst av Entras tilsynsmann 2008). 2006 - Hele tollstedets virksomhet samlet i det tidligere pakkhuset og veierboden. Formål: Formålet med fredningen er å bevare ekspedisjonsbygget ved Drammen tollsted som en kulturhistorisk, arkitekturhistorisk og tollhistorisk viktig bygning i norsk historie og i Drammens bybilde. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Begrunnelse: Ekspedisjonsbygningen fra 1878 oppført i historisk stil har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi. Paul Due er arkitekt. Bygningen var opprinnelig veierbod (der varene ble veid). I 1957ble det tilbygget et pakkhus. Bygningen er et typisk formålsbygg ved tollstedet. Sammen med hovedbygningen utgjør bygningen en verdifull helhet. Kommentar fra SKE: Kommunedelplan Sentrum 2006: Bevaringsområde - kulturminner Opprinnelig byggherre: Tollvesenet Opprinnelig arkitekt: Paul Due
    kulturminneDatering
    • 184
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10137
    kulturminneHovedMateriale
    • 03
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lokalId
    • 117595-2
    navn
    • Pakkhus / lager
    oppdateringsdato
    • 2024-02-01T14:00:44Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2013-06-25T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2986472

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2986472
    id
    • 2986472
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 158487780
    datafangstdato
    • 1993-06-26T00:00:00Z
    etasjetall
    • 3
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T19:59:39Z
    informasjon
    • Norges Banks bygning ble reist i 1840-1842, i senempirestil. Byggmestere var Christian Hermann Malling og Jens Conrad Seidelin. Rosettene i taket ble støpt av Giacinto eller Pietro Guidotti, og støpejernsarbeidene (jernlemmer, magasinovn etc) var utført på Bærums verk. Ellers ble det benyttet materialer fra hele distriktet, i form av teglstein, kalk, granitt og gråstein. En benyttet også gråstein fra den store magasintomten på Gyldenløves plass. Bygningen var opprinnelig grå og umalt, mens taket hadde blå, glassert takstein. Den ble malt for første gang på 1850-tallet, og fikk da om lag samme farge som i dag. Senere har den også hatt andre farger. På 1880-tallet ble den gamle trappeoppgangen i tre erstattet av en sementrapp. Den gamle hadde gått i ett løp, rundt de tre veggene fra venstre til høyre når en kom inn hoveddøra, mens den nye sementtrappa ble delt i to fra midten. En beholdt imidlertid støpejernsrekkverket fra den opprinnelige tretrappa. Ellers stod bygningen nærmest uforandret frem en større istandsetting av interiøret omkring 1930. Trappa ble nå flyttet lengre inn, og den tidligere bæreveggen mellom trapperommet og ekspedisjonsrommet ble fjernet og erstattet med en rekke av klassisistiske marmorsøyler og pilastrer fra Belgia. Ekspedisjonen ble da flyttet nærmere gata, med skranke mellom søylerekken, noe som ga bedre belysning. Det er også gjort noen endringer i senere år, særlig i forbindelse med istandsettingen i 2003-2004 da Sparebanken Øst tok over. Bygningen benyttes fremdeles som bank.Treetasjes pusset teglsteinsbygning, bygd sammen med sidebygningen av en ny glassvestibyle. Bankbygningen er reist på en grunnmur av rød granitt, som så vidt er synlig over bakkenivå. Over dette består veggene av tykke og kompakte teglsteinsmurer, som er pusset både innvendig og utvendig. Pilastrer og kvaderinndeling på hjørner og sokkel. Fasaden mot Strømsø Torg har en symmetrisk fremtoning, og er delt inn i fem røde felt av fire flate pilastre i tillegg til de hvite kvaderinndelte hjørnene. I hvert av feltene er det et stort vindu med 4 x 8 ruter. Disse vinduene er nye, men ligner de originale. Sokkelen er også kvaderinndelt, men denne er malt i en mørkere grå farge. Her er det to par vindu med fire ruter på hver side av hovedinngangen. Tofløyet hoveddør i kopi av den originale (som er bevart på loftet), men omrammingen med innskriften &"Norges Bank&" er trolig original. Baksiden ligner frontfasaden, men her har det skjedd en del endringer. I tillegg til det nye glassbygget er det tatt ut hull i veggen til dører, heis og minibank. Mot sørvest er det to parvise vindu i sokkelen, hvorav to bare har lufteluker. Mot nordøst er det imidlertid ingen åpninger i murverket. Valmtak, tekket med svart, glassert takstein. Konsollene under gesimsen er utstøpt på tresperrene. To teglsteinspiper. Enkelte av takrennene har eldre deler, men det meste er skiftet.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1840-1842
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10106
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86463-1
    navn
    • Norges Banks bygning / Bankbygning
    oppdateringsdato
    • 2024-02-01T14:18:31Z
    opphav
    • Buskerud fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0602-0604-063
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1967-05-13T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2986904

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2986904
    id
    • 2986904
    bredde
    • 700
    bygningsnummer
    • 140079170
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    informasjon
    • Telthuset er oppført i laftet tømmer og senere panelt. Det er bygd før 1827.
    kulturminneDatering
    • 180
    kulturminneDateringEksakt
    • 1827
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10168
    kulturminneHovedMateriale
    • 12
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2600
    lengde
    • 740
    lokalId
    • 86104-2
    navn
    • Telthus
    oppdateringsdato
    • 2025-06-24T11:43:56Z
    opphav
    • Akershus fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0213-0610-002
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1991-05-14T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 15 (Fredning av bygninger, anlegg m.v. fra nyere tid)
    versjonId
    • 20180301
  • 2987032

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2987032
    id
    • 2987032
    bredde
    • 1300
    bygningsnummer
    • 182182257
    datafangstdato
    • 1900-01-01T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2012-01-06T00:00:00Z
    kulturminneDatering
    • 192
    kulturminneDateringEksakt
    • 1945
    kulturminneDateringKvalitet
    • 1
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10176
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1555
    lengde
    • 38500
    lokalId
    • 94394-3
    navn
    • Kjøkken/Messe/møtesal - Oppr.funksj: Messebygg
    oppdateringsdato
    • 2024-02-02T11:20:39Z
    opphav
    • Trøndelag fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    vernetype
    • FOR
    vernedato
    • 2004-05-06T00:00:00Z
    vernelov
    • KML
    verneparagraf
    • 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)
    versjonId
    • 20180301
  • 2988080

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2988080
    id
    • 2988080
    bredde
    • 0
    bygningsnummer
    • 166121051
    datafangstdato
    • 1993-06-17T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2004-02-06T20:00:36Z
    informasjon
    • Beskrivelse fra lokalitet: Kleivi ligger på en sørvest-vendt flate i Åmotsdal, omgitt av bratte fjellskrenter i øst og vest. Loftet ligger utpå en bratt skrent vest i tunet, som ellers består av eldre låve, eldhus, fjøs og sauefjøs, samt et våningshus fra 1991. Beskrivelse fra Enkeltminne: Mer informasjon fins i Askeladdens merknadsfelt
    kulturminneDatering
    • 170
    kulturminneDateringKvalitet
    • 3
    kulturminneDateringMetode
    • ukjent
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10155
    kulturminneHovedMateriale
    • 02
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 2500
    lengde
    • 0
    lokalId
    • 86686-1
    navn
    • Kleivi / loft
    oppdateringsdato
    • 2024-02-05T12:59:28Z
    opphav
    • Telemark fylkeskommune
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0828-0201-501
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1923-06-06T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301
  • 2988689

    https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/2988689
    id
    • 2988689
    bygningsnummer
    • 80469306
    datafangstdato
    • 1993-05-21T00:00:00Z
    etasjetall
    • 2.5
    førsteDigitaliseringsdato
    • 2017-12-11T16:57:41Z
    informasjon
    • Bygården er i to fulle etasjer med innredet kjeller og loft. Fasadene er av bærende rød tegl som er pusset og malt, svalgangsveggen mot gårdsrommet er av utmurt bindingsverk, også pusset og malt, men med synlig bindingsverk. Det er brukt en varm rød hollandsk teglstein, ikke den vanlige andreklasses gule og røde. Bygningen har fasader av pusset mur og et karakteristisk Christiania-karnapp langt ut i fortauet mot Rådhusgata. Vindustypen i hovedetasjene mot gata stammer fra ombyggingen i 1912, i lett jugendstil. Mot gårdsrom er det bevart eldre krysspostvinduer, dels med smårutet sprosseverk mot svalgang. Nåværende mansardtak med vinduer i nedre plan er fra en ombygging i 1912. Mansardtaket har vertikalstilte vinduer mot gatene og skrå, nyere takvinduer mot gårdsrom. Mot gatene er taket tekket med sort, flat taktegl, mens det mot gårdsrom er tekket med lappskifer. Tross senere ombygging framstår hovedbygningen med en karakter som 1600-talls bygård. Eiendommen har et åpent gårdsrom, avgrenset av en fireetasjes, vinkelformet bakbygning i mur fra 1912.
    kulturminneDatering
    • 160
    kulturminneDateringEksakt
    • 1640-åra
    kulturminneDateringKvalitet
    • 2
    kulturminneDateringMetode
    • skriftligKilde
    KulturminneEnkeltminneArt
    • 10112
    kulturminneHovedMateriale
    • 04
    kulturminneKategori
    • E-BYG
    kulturminneOpprinneligFunksjon
    • 1900
    lokalId
    • 86167-1
    målemetode
    • 18
    nøyaktighet
    • 20
    navn
    • STATTHOLDERGÅRDEN - Rådhusgata 11
    oppdateringsdato
    • 2024-02-06T09:46:53Z
    opphav
    • Byantikvaren i Oslo
    opprinneligSosialtMiljo
    sefrakId
    • 0301-0105-040
    vernetype
    • VED
    vernedato
    • 1927-04-23T00:00:00Z
    vernelov
    • BFL
    verneparagraf
    • 1 (Utgått paragraf)
    versjonId
    • 20180301