https://api.ra.no/KulturminnerFredaBygninger/collections/fredabygninger/items/3026108
førsteDigitaliseringsdato
informasjon
- Dagens badehus er trolig oppført i 1847. I branntakst fra dette året står det at bygningen "staar under arbeid". Bygningen har to etasjer i tillegg til kjeller og loft, og er på 218 kvm. Den er oppført i upusset tegl. Grunnplanet er kvadratis og det valmede taket gir bygningen et kubisk uttrykk.
Bygningen har firerams krysspostvinduer med seks glass i hver ramme. På nordsiden er det i dag to vinduer i første etasje og fire i annen etasje. Tre åpninger, hvorav én muligens har vært dør, er murt igjen. Vinduene er ikke symmetrisk plassert. Østfasaden har tre vinduer i annen etasje og to i første etasje med inngangsdør på midten. Under hvert av vinduene i første etasje, er det en kjellerlem. Sørsiden har tilsvarende vinduer og inngangsparti, men her er plasseringen mer vilkårlig. Vestsiden har ingen åpninger.
En bratt, murt trapp på østsiden fører ned i et hvelvet kjellerrom med delvis pussede teglsteinsvegger. Inngangen under kjellerlemmen er en buet portal med en tynn tredør.
Det er få originale bygningsdetaljer i første og annen etasje, da bygningen trolig har gjennomgått flere ombygginger, senest før NTNU flyttet inn i 2005. I dag (2012) er første og annen etasje innredet som kontorer og laboratorium for Vitenskapsmuseet ved NTNU.
To trappeløp leder opp til annen etasje. Den ene er en buet trapp i tre med panelte vegger, den andre trappen har nyere overflater. Kontorene har malte vegger, nedsenket himling og gulv med vinylbelegg. Enkelte dører og gerikter kan være originale; alle er av eldre dato. Pipeløpene har trolig originale luker.
På loftet ser man tydelig bygningskonstruksjonen. Loftet er delt inn i boder med skillevegger i panel.
Historikk:
Dagens badehus ble trolig oppført i 1847. Det er sprikende informasjon omkring badehusets opprinnelse i forskjellige kilder.
En situasjonsplan fra 1831 viser et badehus på tomten. Tegningen er av arkitekt O. P. R. Høegh, som står bak det militæret sykehuset, og viser en liten rektangulær bygning delt inn i bryggerhus, dampbad og restitusjonsværelse. Antakelig er dette en tegning over et enetasjes hus som branntaksten i 1837 omtaler som "Bastuhuset" og som sies å inneholde "1 Værelse, 1 Kakkelovn, Skorsten med Badeinretning" (kilde: ?Et byggmiljø - Trondheim 1800-1850?, Kerstin Gjesdahl Noach, 1975). Andre kilder forteller at Thomas Angells Stiftelser fikk oppført et dampbad i 1837 for pasientene i det kommunale sykehuset. Badehuset skal ha blitt utvidet med en annen etasje, fordi badehuset også skulle brukes som karantenehus for smittsomme sykdommer når det ble nødvendig. ("St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennom hundre år", Svein Carstens og Rolf Grankvist, Tapir 2002). En tredje kilde forteller at sykehusets opprinnelige badebygning, oppført i laftet tømmer, ble revet på 1840-tallet før dagens badehus ble oppført i tegl.
I 1797 foreslo Adresseavisas redaktør, Matthias Conrad Peterson, at byens innbyggere burde slå seg sammen for å få opprettet en badeanstalt, noe som ble støttet av stadsfysikus og stadskirurg. Det ble planlagt et sjøbad ved Ladehammeren. I tillegg til sjøvannet, skulle det være varmt vann og mulighet for bevertning. Først 34 år senere, i 1831, ble planen satt ut i live, da det ble anskaffet en badepram eller flåte. Trondheim var likevel tidligere ute med å opprette badeanstalter enn Christiania, som fikk sin første badeanstalt i 1832.
I medisinalberetninger for 1830 ble badeinnretninger etterspurt, og i 1836 forteller stadsfysikus Keyser at det er etablert et innendørsbad med damp- og karbad finansiert av private midler gjennom en innsamlingsaksjon. Badet, som lå i Harmoniens hage, hadde dampbad, kaldt saltvannsbad, varmt ferskvannsbad, fire restitusjonsværelser, kjøkken samt "restaurationsværelse" hvor man kunne innta mat og drikke.
Det lille dampbadet ved Trondhjems borgerlige Sygehus var av en enklere sort. I 1839 ble det avertert at badet var åpent for alle: "Dhrr. Abonnementer og Andre". Tilbudet var på den tiden bare for menn; damene brukte fremdeles badestampen hjemme.
Først i 1842 fikk kvinnene tilgang til badene. Damer og menn badet på ulike tidspunkt, og det var både lukkede bad med enerom og åpent bad med felles påkledningsrom.
Under en koleraepidemi i 1871 ble badehuset på Kalvskinnet brukt som isolat.
Statsbygg ervervet bygningen sammen med Trondhjems borgerlige Sygehus og Det militære sykehus i 1995.
NTNU har leid bygningen siden 1. januar 2005. De leier fortsatt i 2015, men har kun en korttids leieavtale. Bygningen er blant annet er innredet til laboratorium og kontorer og har huset Institutt for arkeologi.
Kilder:
"Legeliv i Trondheim ? Trondheim stadsfysikats første 238 år, 1661-1899", Oddlaug Marstein, Helped, Molde 1999.
"Lokal sykehusutvikling i en vitenskapelig brytningstid - Trondhjems Borgerlige Sygehus, senere Trondhjems Communale Sygehus 1805-1902", Svein Carstens, Doktoravhandling ved NTNU 2006:114.
"St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennomm hundre år", Svein Carstens og Rolf Grankvist, Tapir Akademisk forlag, 2002
Svein Carstens, e-post mars 2012.
"Fra 'Stadens og Amtets Sygehuus' til Kalvskinnets sykehus", trolig Adresseavisa 1957, NTNU UB Bilderegistrering v/ Inger Johanne G. Røkke, e-post februar 2012.
"Et byggmiljø" Trondheim 1800-1850?, Kerstin Gjesdahl Noach, 1975
Byggeår: 1847
Reguleringsår: 2008
Opprinnelig byggherre: Muligens The Angells stiftelser
Opprinnelig arkitekt: Ukjent
Kommentar: Eiendommen er regulert til spesialområde bevaring i Reguleringsplan for Kalvskinnet vedtatt av Trondheim bystyre 24.04.2008.
Kilde: St. Olavs Hospital - Sykehuset på Øya gjennom hundre år.
Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven § 25.6
kulturminneDateringEksakt
kulturminneDateringKvalitet
kulturminneDateringMetode
KulturminneEnkeltminneArt
kulturminneHovedMateriale
kulturminneOpprinneligFunksjon
verneparagraf
- 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie)