Svenskhuset er bygd i to faser. Det første huset ble satt opp av Nordenskiöld i 1872 for hans bergverksselskap ”AB Isfjorden” med tanke på industriell utnyttelse av det fosforholdige mineralet koprolitt. Det var prefabrikkert i Göteborg. Det ble også satt opp en enkel plankebu ved siden av hovedhuset. Sommeren 1882 ble huset ombygd og vesentlig utvidet, i forbindelse med den svenske overvintringen under Det internasjonale polarår 1882–83. Ingeniør S.A. Andrée, som selv deltok på overvintringen, sto for planleggingen av ombyggingen. Huset fikk et forrom/arbeidsrom og et vindfang/trapperom i fronten, og det ble bygd nye lagerskur, kullbu, badstue, smie og observatoriehytter i nærheten. I dag er Svenskhuset eneste stående bygning nedenfor fjellet. Oppe på fjellet bak huset sto også en observatoriehytte (denne sto i 2000) (Arlov og Reymert 2000; Barr 1984).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med vitenskapelig ekspedisjon og fangst - Omfatter: Stående bygning, tufter, graver, rester av observatorier, skinnegang. Område 7 Isfjorden
Fredheim var hovedstasjon gjennom mange år for den legendariske fangstmannen Hilmar Nøis (1891- 1974) og hans to koner. Først Ellen Dorthea Nøis (født Johansen), deretter Helfrid Johanna (født Nilssen, 1899-1996). Hilmar Nøis hadde i alt 38 overvintringer på Svalbard, første gang i 1909 og siste gang i 1963 (Johannesen 1997). Nøis bygde/benyttet i tillegg en rekke bistasjoner. Av disse er blant annet bistasjonen Gipshukodden bevart, det samme gjelder den svenske utmålshytta i Bjonahamna som ble kjøpt og brukt av Nøis. Fredheim er en av de mest kjente norske fangststasjonene på Svalbard med to generasjoner fangsthytter. Den eldste er ”Gammelhytta”, ofte kalt ”Danielbu”, med russenever og jordvoller. Hytta er trolig oppført en gang mellom 1909 og 1911. Den nyeste hytta, "Villa Fredheim", ble påbegynt rundt 1924. Omtrent på samme tid ble det bygd et uthus som i dag fungerer som ulåst nødhytte. Huset er stort og komfortabelt med godt bevart interiør, men de fleste møblene er skiftet ut. Med til anlegget hører også tuftene etter det som må ha vært et uthus/lager, trolig bygd av Nøis og vraket av hans to båter. Tidligere lå det også en russetuft på brinken øst for hytta, men denne raste ut en gang på 1980-tallet. Fortsatt ligger det noen røde mursteiner ute på brinken som kan være fra ildstedet i hytta.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med norsk fangst - Omfatter: Stående hytte ”Villa Fredheim”, ”Gammelhytta”/”Danielbu” og nødhytta, flaggstang, tufter. Område 7 Isfjorden
Kullgruvedrifta på nordsida av Adventfjorden startet i Advent City i 1905. Kullet hadde dårlig kvalitet og drifta ble snart innstilt. I 1917 flyttet Fredrik Hiorth, De Norske Kulfelter Spitsbergen, deler av anlegget lengre inn i fjorden til det som ble Hiorthhamn.19 Anlegget består av to deler: "Byen" nede ved fjorden og anlegget i forbindelse med gruveinnslaget oppe i fjellsida, ”Sneheim”. Taubanens endepunkt på lastekaia er godt bevart og reparert på 1990-tallet. Dette er det eneste av denne typen lasteanlegg med tilhørende taubane som er bevart på Svalbard. Etter Ny-Ålesund er det Hiorthhamn som har den største ansamlingen av fredede stående bygninger på Svalbard. Hiorthhamn er traktateiendom og eies i dag av familien Horn v. Johan Horn, Bergen. Noen av de fredete bygningene er solgt videre til nyere eiere som fritidshus, mens andre leies ut/har festekontrakter. Mange av bygningene i Hiorthhamn brukes som fritidshus av Longyearbyens befolkning. Dette har medført en del endringer i eksteriøret på enkelte hus. Noen av bygningene er i sterkt forfalt. Anlegget inngår i Plan for teknisk-industrielle kulturminner i Longyearbyen med omegn. I 1999 ble det laget forprosjekt til en verne- og vedlikeholdsplan som ble iverksatt i 2000. I 1997 ble det utgitt et informasjonshefte om Hiorthhamn og Advent City (Johannesen 1997).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med to gruvebyer Advent City og Hiorthhamn - Omfatter: Stående bygninger, ruiner, tufter, taubane, gruver, skinnegang. Område 7 Isfjorden
Miljøet består av tre ulike tyske flyvrak som harstyrtet i nærheten av Adventfjorden. Ett erflyvraket skal ligge på bunnen av Adventfjorden (erikke gjenfunnet og har ikke id-nr i Askeladden).Vraket sank uskadet og antas å være i god stand,men det kan etter hvert ha kommet ned ibunnslammet. Vraket har stor historisk kildeverdi,men bør lokaliseres og måles inn for at det ikkeskal bli borte for godt. Norsk maritimt museumsøkte med dykkere etter flyvraket sommeren 2012,men det ligger trolig på svært grunt vann vedutløpet av elva i Adventdalen og er trolig tildekt avsedimenter.Det er også rester av tyske fly ved den gamleflystripa i Adventdalen og i Hiorthhamn. Vraket vedflyplassen er minst skadet.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø krigsminner - Omfatter: Tre tyske flyvrak fra 2. verdenskrig. Område 7 Isfjorden
Brucebyen, opprinnelig Bruce Camp, har navn etterWilliam Speirs Bruce (1861-1921), skotskoseanograf og polarforsker. Han kom til Svalbardførste gang i 1898 som forsker om bord på fyrstAlbert av Monacos ”Princesse Alice”. Han var igjenpå Svalbard i 1899. Neste gang var i 1906 da hanfikk støtte til utforskning av Prins Karls forland. Hanfikk bygd ei hytte der, Brucehytta. Skottehytta iPetuniabukta ble trolig bygd på samme tid eller i 1909. I 1909 ble The Scottish Spitsbergen SyndicateLtd. (SSS) dannet.Før første verdenskrig okkuperte syndikatet storeområder på Svalbard. Under krigen hadde de ingenaktivitet her, men i 1919 ble The ScottishSpitsbergen Syndicate Ltd. reorganisert oggjenopptok aktiviteten, særlig i området mellomBillefjorden og Tempelforden - Bünsow land - menogså på Forlandet og på østkysten av Spitsbergen. Det året ble Brucebyen, som besto av fire brakker,ett uthus og mye utstyr, bygd.To av hyttene har i mange år vært benyttet avhenholdsvis Longyearbyen Røde Kors og TrustArtikugol (brakke en).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med bygninger og gruveminner - Omfatter: Tre stående bygninger, branntomt, skinnegang, togvogner, boretårn, røyser. Område 7 Isfjorden
Skottehytta i Petuniabukta ble trolig satt opp avThe Scottish Spitsbergen Syndicate Ltd. ca 1909. På1950 og -60 tallet ble hytta benyttet av CambridgeGeological Expeditions og har siden 1980-talletvært base for blant andre polske forskere. Hyttadisponeres og vedlikeholdes i dag av Longyearbyenjeger- og fiskerforening.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Skottehytta”. Område 7 Isfjorden
Forsøksdrift for utvinning av gips ble etablert herav Jacob Kjøde i 1930-årene. I dag står to bygningerpå stedet, en betongbygning datert 1937 (medinnskrift) og ei trehytte, nå helt ombygd. Det erdessuten skinnegang, rester etter taubane og endel tekniske utstyr. Den eldste hytta disponeres ogvedlikeholdes i dag av Longyearbyen jeger- ogfiskerforening.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hytter og anlegg knyttet til utvinning av gips - Omfatter: Stående bygninger, skinnegang, taubane, utstyr. Område 7 Isfjorden
Hytte oppført i 1920 av AB Spetsbergens SvenskaKolfält i Bjonehamna. I 1923 fikk Hilmar Nøis husetsom takk for transporthjelp. Han brukte det sombistasjon og spekkbu. Den lille bygningen skiller segklart fra fangsthyttene med større takhøyde ogmer gjennomført materialbruk. Hytta disponeresog vedlikeholdes av To-takteren.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 7 Isfjorden
Gipshukodden er en liten bistasjon som er bevartrelativt intakt utvendig og innvendig. Den eroppført i 1927 (1925?) av Hilmar Nøis. En seneretilføyd ”veranda” ble revet i 1999.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående fangsthytte. Område 7 Isfjorden
Hytta på Nordenskiöldtoppen ble oppført avsvenske forskere i 1932 for bruk til meteorologiskeobservasjoner gjennom det andre polaråret 1932-33. Hytta er kledd med sinkplater utvendig oginnvendig.
Kulturhistorisk kontekst
Hytte, forskning - Omfatter: Stående hytte. Område 7 Isfjorden