Her er det en stor slakteplass for hvalross,sannsynligvis den eldste på Svalbard, muligensknyttet til britisk fangst i 1606. Det er ikke så myesynlig, men mer er trolig bevart under mosedekket.
Kulturhistorisk kontekst
Slakteplass for hvalross - Omfatter: Hvalrossbein fra slakteplass. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Etter at Svend Foyn hadde skaffet seg patent pågranatharpunen i 1873 hadde hvalfangsten enoppblomstring i Nord-Norge til det komfangstforbud i 1904. Da flyttet virksomheten tilSvalbard. Både på Spitsbergen og Bjørnøya ble deten kort periode med norsk hvalfangst.Hvalfangststasjonen i Kvalrossbukta var etablert avMorten Andreas Ingebrigtsen og var i virksomhetfra 1905-08. Senere ble anlegget benyttet iforbindelse med fangst og gruvedrift. Lokalitetener en viktig historisk kilde. Det finnes foto avstående bygninger.Tyskerne hadde en værstasjon her, ”Taaget”,under 2. verdenskrig (Selinger 2001). Tuftene etterdenne ligger litt lengre inn i dalen.Tyskeren Theodor Lerner, også kalt Tåkefyrsten,bygde veg og hus, som er delvis bevart i dag, utmot klippene ved Sørhamna.To graver ligger oppe på klippene på nordsida avKvalrossbukta.I området er det også masse spor etterslakteplasser for hvalross, trolig knyttet til fangsten gang på 1600-1700-tallet.Lokaliteten er mye besøkt av cruisebåter.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangst, slakteplass for hvalross og krigsminner - Omfatter: Hvalfangstlokalitet med tufter, kokeri, slakteplass for hvalross, graver, tufter etter en tysk værstasjon ”Taaget”. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Den gamle fangsthytta kalt Sørhytta påKoefoedodden ble bygd av Killengrens ekspedisjonhøsten 190830. Var forfallen allerede i 1924. Blereparert høsten 1934 av Trøhaug og sønn, samtSigurd Storstad som benyttet huset i 1934 (Rossnes1993:158). Kalles i dag "Rudihytta" etter HenryRudi.
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Sørhytta eller ”Rudihytta”. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Thor Iversen (1873-1953) var norsk oseanograf ogfiskerikonsulent. Han er også kjent for sin samlingav foto og video fra ekspedisjoner han var med påå lede.Under ilandstigningene på Hopen i 1924 bygdeThor Iversen og hans menn til sammen fire varder;to på Iversenfjellet, en på Werenskjoldfjellet, samten på Kollerfjell. I minst to av vardene ble det lagten flaske med brev.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø geografisk kartlegging - Omfatter: Fem steinvarder bygd av Thor Iversen. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Thor Iversen (1873-1953) var norsk oseanograf ogfiskerikonsulent. Han er også kjent for sin samlingav foto og video fra ekspedisjoner han var med påå lede.Under ilandstigningene på Hopen i 1924 bygdeThor Iversen og hans menn til sammen fire varder;to på Iversenfjellet, en på Werenskjoldfjellet, samten på Kollerfjell. I minst to av vardene ble det lagten flaske med brev.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø geografisk kartlegging - Omfatter: Fem steinvarder bygd av Thor Iversen. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Thor Iversen (1873-1953) var norsk oseanograf ogfiskerikonsulent. Han er også kjent for sin samlingav foto og video fra ekspedisjoner han var med påå lede.Under ilandstigningene på Hopen i 1924 bygdeThor Iversen og hans menn til sammen fire varder;to på Iversenfjellet, en på Werenskjoldfjellet, samten på Kollerfjell. I minst to av vardene ble det lagten flaske med brev.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø geografisk kartlegging - Omfatter: Fem steinvarder bygd av Thor Iversen. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Nilsebu, oppført i 1908 av Killengrens ekspedisjon iHusdalen (ligger like nord for dagensmeterologiske stasjon). Den ble satt i stand i 1973av besetningen på den meterologiske stasjonen.Her oppbevares blant annet ei side av ”Dekabrists”Livbåt. En av de mest dramatiske hendelsene knyttet tilHopen er forliset av det sovjetiske skipet Dekabrist.Skipet ble torpedert og sank ved Hopen i november1942. Overlevende fra forliset kom seg i land påLivbåtstranda og brukte senere hyttene iHermansenskaret og Husdalen, til de treoverlevende ble hentet sommeren og høsten 1943.Det er i dag få gjenstander å se etter dennehendelsen. Ved stasjonen ble det i 1987 reist enbauta til minne om de som omkom i forliset(Aarvik og Fossum 2006:13).
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Nilsebu”. Område 10 Bjørnøya og Hopen
På østsiden av øya, mot sjøen ligger en fangsthyttefra 1908, kalt Nordhytta eller Russerhytta. Det vardenne hytta som i en periode huset de skipbrudnefra Dekabristforliset i 194232. I dag står den tilnedfalls.Den gamle hytta står få meter fra "Bjørnebo", eihytte bygd i 1971 av personell fra denmeterologiske stasjonen som fritidshytte (Søreideog Børsting 2001:122).
Kulturhistorisk kontekst
Fangsthytte, norsk - Omfatter: Stående hytte ”Russerhytta” eller ”Nordhytta”. Område 10 Bjørnøya og Hopen
Dette kulturmiljøet består av en norsk fangststasjon med tilhørende bistasjoner. Den første fangsthytta i Bjørnhamna ble satt opp av August Olafsson i 1912, mens dagens hytte trolig er oppført av Georg Bjørnnes i 1925. Den ligger usedvanlig fint til i det smale Sørgattet med lun lagune som båthavn, og et nettverk av syv bistasjoner (Hamburgbukta, Magdalenefjordens nordside, Smeerenburgfjorden, Danskøya mot Sørgattet, Kobberfjorden, Kvedfjordbukta og Ræderfjellet). I tillegg skal det ha ligget en hytte i Trinityhavna og i Rekvedbukta som ikke er gjenfunnet (Rossnes 1993:120).
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med norsk fangst (hovedstasjon med bistasjoner) - Omfatter: Syv stående hytter, båter, båtstø, tufter, lemfeller. Område 1 Nordvestspitsbergen
Ytre Norskøya er en av Nordvestøyane og ligger i det området som britene allerede på 1600-tallet døpte Fair Haven. Navnet er betegnende i den forstand at øyene og sundene tilbyr både le og gode seilings- og ankringsforhold – rent bortsett fra at det er en del grunner i farvannene. Dette var et kjerneområde for hvalfangsten på 1600-tallet, og Ytre Norskøya var godt egnet for en landstasjon med sin relativt brede strand på sørsiden. De øvrige øyene er nokså bratte og har langt vanskeligere landingsforhold. Dette er et område som også er blitt hyppig besøkt av ekspedisjoner gjennom årene, og det finnes flere historiske beskrivelser, for eksempel Phipps’ fra 1773 (Reymert og Arlov 2002:12). Kulturmiljøet knyttet til hvalfangsten ligger på sørsiden av øya, ut mot Norskøysundet. Det består av en stor nederlandsk hvalfangststasjon fra 1600- tallet. Her er fire enkeltovner, tre dobbeltovner og en mulig trippelovn. Det er flere tufter både på oversiden og i vest. Inntil stasjonen er det et stort gravfelt med ca. 165 graver. Om lag 60 av gravene ble undersøkt under Smeerenburg-prosjektet i 1981 og viktig informasjon ble skaffet gjennom undersøkelser av beinrestene.
Kulturhistorisk kontekst
Kulturmiljø med hvalfangststasjon og gravfelt - Omfatter: Gravfelt, åtte spekkovner, tufter. Område 1 Nordvestspitsbergen