Kun ett funnførende prøvestikk i forbindelse med registreringen. Ytterligere en 1 m2 testrute ble åpnet i forbindelse med forundersøkelsen. Det er ikke usannsynlig at funnene er vasket ned fra Lok. 1. Total utstrekning anslått til 10 m2.
Hage i landskapsstil. Ingen planteliste. Verneverdi: -. Tilstand: ca 1960 - 1; ca 1985 -. I 1987 anlegget beskåret av stort veisystem (muntlig oppgave Sverre Steinnes).
Funnene ble gjort i oppkastede masser etter at det hadde vært gravd ned en kloakkledning her. Et prøvestikk ble tatt like ved, men hverken noe funnførende lag eller kullag ble påvist. Jordlaget her er ganske tykt med grus og sand i bunnen, og store deler av det er oppløyd. Det er meget mulig at deler av lokaliteten er pløyet vekk og omrotet. Deler av den er dessuten ødelagt av kloakkledningen. Lokalitetens størrelse er estimert til å være 75 m2.
Steinkyrkja er frå rundt midten av 1100-tallet, og har eit rektangulært skip med smalare, rektangulært kor. Skipet har portalar mot nord og vest, koret mot sør. Veggåpningane har kvader i lokal marmor. Kyrkka er orientert aust-vest, med innsyn og utsikt både til Nordvågen og Sørvågen
Eldste omtale av kyrkja er i 1308-09. Det er rimelig å oppfatte den stående steinkirken som St. Peters kirke, og ingen av die øvrige kyrkjene på øya er nemnt etter 1350. Samtlege soknereferansar til ei kyrkje på Veøya etter dette er til Pædhers kirkio sokn.
Kraftig steingard som omkransar Peterskyrkja, med opning mot aust og vest, i vegaksen mellom Sørvågen og Nordvågen. Tidleg på 1900-talet var det også stakittgjerde langs vegen gjennom kyrkjegarden. Det er mange gamle jarn- og steinkross, samt andre gravminner på kyrkjegarden. I 1962 blei det også reist eit minnesmerke etter kong Håkon Herdebrei.
Kyrkjegard frå mellomalderen, omkransa av låge steinvollar. Muren er anlagt som ein kistemur, med store steinblokker ytst og mindre stein i holrommet i midten. Det er portopningar mot nord, sør og vest. Låven avgrensar kyrkjegarden mot aust. Under muren er det funne spor etter stolpehol som kan tyde på at den eldste kyrkjegarden var av tre. Det har vore fleire tradisjonar knytt til kyrkjegardane, mellom anna at det har vore kapell, kloster, kongsgard og tingstad. Området innanfor kyrkjegarden består ikkje av svartjord, i motsetnad til områda omkring. Dette kan indikere at kyrkjegarden blei oppretta tidleg i kjøpstaden si historie.
Arkeologiske undersøkingar har vist at dei fleste gjenstandsfunna er gjort utanfor kyrkjegarden, men det er funne spor etter menneskebein og plankar – spor etter kristne graver – på innsida. Gravene er orienterte aust-vest, og dei eldste er daterte til vikingtid. Midt på kyrkegarden er det undersøkt ei forhøging beståande av stein. Her blei det også funne indikasjonar på ein bygning, sannsynlegvis ei relativt stor trekyrkje. Geofysiske undersøkingar har støtta dette, og dette kan vere restane av Krosskyrkja som er omtalt på 1300-talet. Det er også funne spor etter ei eldre kyrkje, samt det som kan ha vore ein støpul.
Kyrkjegard frå mellomalderen, omkransa av låge steinvollar. Muren er anlagt som ein kistemur, med store steinblokker ytst og mindre stein i holrommet i midten. Det er portopningar mot nord, sør og vest. Låven avgrensar kyrkjegarden mot aust. Under muren er det funne spor etter stolpehol som kan tyde på at den eldste kyrkjegarden var av tre. Det har vore fleire tradisjonar knytt til kyrkjegardane, mellom anna at det har vore kapell, kloster, kongsgard og tingstad. Området innanfor kyrkjegarden består ikkje av svartjord, i motsetnad til områda omkring. Dette kan indikere at kyrkjegarden blei oppretta tidleg i kjøpstaden si historie.
Arkeologiske undersøkingar har vist at dei fleste gjenstandsfunna er gjort utanfor kyrkjegarden, men det er funne spor etter menneskebein og plankar – spor etter kristne graver – på innsida. Gravene er orienterte aust-vest, og dei eldste er daterte til vikingtid. Midt på kyrkegarden er det undersøkt ei forhøging beståande av stein. Her blei det også funne indikasjonar på ein bygning, sannsynlegvis ei relativt stor trekyrkje. Geofysiske undersøkingar har støtta dette, og dette kan vere restane av Krosskyrkja som er omtalt på 1300-talet. Det er også funne spor etter ei eldre kyrkje, samt det som kan ha vore ein støpul. Arkeologiske undersøkingar har vist påvist tidlege graver, og i tilknyting til ei av desse blei det funne ein kjerringrokk. Gravene er orientert aust-vest. Det blei også påvist ein mindre bygning, sannsynlegvis ei kyrkje, midt inne på området. Her er det også funne keramikk frå 1000- og 1100-talet. Geofysiske undersøkingar har derimot lokalisert ein bygning ved den øvre kyrkjegardsmuren. Ved den vestre muren er det funne ein gullring frå 1200-talet, med fransk innskrift.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass med funnet 1 kvartsavslag og 6 flintstykker (registrering av Gunnar Liestøl i 1987 - ). Det er tidligere funnet flekker og flere avslag av flint, samt to avfallstykker av kvarts (registrering av Ingrid Fuglestvedt).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fuglestvedt: Funn av steinartefakter, C37115 a-h. Aks.nr. 86/190. Liestøl: Funn av en kjerne av flint med retusj (R2).
Beskrivelse fra lokalitet:
To steinalderboplasser (R1 og R2) fra antageligvis to ulike tidsperioder. Begge boplassene synes imidlertid å dekke et så stort område at det sannsynligvis er et sammenhengene boplassområde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass (R1) er det gjort funn av 16 stykker flint, derav flere flekker og avslag med cortex, 2 av flekkene har svak retusj. Samt 4 stykker kvarts. Steinalderboplass (R2) er det gjort funn av 2 stykker flint, 1 stykke bergkrystall og 1 stykke av kvarts.