Noe rundoval kokegrop, diameter ca. 60 cm. Masser av gråbrun sand med mye kull og noe skjørbrent stein i plan. Skiller seg klart fra undergrunnen av lys grå og rødbrun siltholdig sand.
Kokegropen er snittet, hvor nordvestlige halvdel står igjen. Under snittingen var det lite stein i massene. Profilen viste at kokegropen er gravd ned i lyst grått utvaskingslag, har avrundede sidekanter med flat bunn, og er ca. 7 cm på det dypeste. Det ble tatt ut en kullprøve KP 4 fra bunn av profil.
To firkantede tufter av lave gressvoller ligger inntil hverandre. Den i V er 5,0 m x 4,0 m utvendige mål. Vollene er fra 0,5-1,0 m brede. Et svakt markert indre rom på 3,0 m x 2,0 m. Tufta i Ø tegner seg mer utydelig i terrenget med utvendige mål 4,0 m x 4,0 m og en indre fordypning på 2,0 m x 2,0 m. Antagelig bygget lik de russiske overvintringshytter fra 1700-tallet på stedet. De var lave med flate tak og et lite vindu, og var laftet eller med sleppvegg med liggende plank og kunne ha torvvoller langs veggene. Tuftene tyder på det.
Dette kan være de tidligste norske hus bygget for overvintring på Svalbard som vi kjenner til. Det ble bygget hus her i 1822-23. Et hus nevnt i Junges journal 1834-35 for 27.-28. august: "..og kom kl 10 om aften til hamnen i Krossfjorden og gikk straks i land - der fant vi et godt hus som vi all var fornøyd med" (forfatterens omskrivning).
(Kilde: Fangsthytter på Svalbard 1794-2015)
Beskrivelse fra lokalitet:
Tuft med rød, buet tegelstein. Ligger rett ved spekkovn som hører til anlegget (124900).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft med rød, buet, tegelstein.
Denne røysa tolkes som to røyser som henger sammen og ligger i ytterkanten av det som er blitt definert som Pennefeltet. Man valgte å sjakte på den østligste av de to sammenhengende røysene.
Røysa ble avtorvet med en sjakt, men det viste seg at det var en meget kompakt og sammenhengende steinsetning over hele røysa. Dette gjorde det vanskelig å lage en ren profil. Det ble også stilt spørsmål om dette kunne være en grav, siden steinen i overflate var omtrentlig samme størrelsen. Det at den hang sammen med en annen røys kan tolkes som om at det har blitt anlagt en rydningsrøys på toppen av den i en senere periode. For sikkerhets skyld, og på grunn av komplikasjonen med å lage en profil på en forsvarlig måte, ble det valgt å ikke snitte denne på like linje med de tidligere røysene. Man utvidet heller sjakten i toppen og tok et mindre prøvestikk for å få ut en prøve under steinlaget. Det var veldig lite kull i massene og røysa så ikke ut til å være dypere enn 30 cm. Det var iallfall nok kull i bunnen av røysa, mellom steinlaget og det som tolkes som steril undergrunn, til å kunne ta ut en prøve.
Resultatet av dateringen fra KP4 ble før-romersk jernalder, en av de yngste dateringene til nå.
Rundt denne røysa var steiner og masser samlet rundt et større bergskjære, men den var mer jordblandet enn steinholdig. Mesteparten av steinene stakk mer opp i torvlaget, enn i det kullholdige laget (Lag 2, se figur 17) Det kullholdige laget var også relativt tynt i forhold til tidligere røyser som hadde blitt snittet, knapt 20 cm på sitt dypeste, og var det eneste kullholdige laget. Det var derimot meget forskjellig fra massen og konsistens til de to sterile undergrunnslagen under.
Det ble tatt ut en kullprøve fra bunnlaget av det kullspettede laget i røysa (KP3). De andre lagene hadde ikke nok trekullsforekomster for en prøve.
Resultatet av dateringen fra bunnlaget ble slutten av eldre bronsealder.
Ut ifra lagene tolkes røysa som en primær hendelse i bronsealderen, hvor man har slengt på stein i mye senere perioder.