Røysa måler 7-8 m i diameter. Røysa er 0,5-0,8 m høy. Røysa har et utkast i midten. utkastet har en diameter på oppmot 2 m og er 0,7 m dypt. Mulig kammer i sørøst. Røysa er bygget av strandstein m.m. Stein i hodestørrelse og litt større. Røysa er nesten helt dekket av lyng. Røysa ligger på nakent berg.
Steinalderlokaliteten avgrenset mot aust av ei bratt fjellveg, mot vest av ei slakk stigning og mot NØ av et myrområde. Mot SV sees den gamle strandvollen nederst i åkeren som danner den naturlige grense i den retningen. Lengre mot SV ses det gamle sjøområdet, hvor det idag er gressåker. området ligger lunt til i terrenget.
Løsfunn: Pilespiss, spydspiss av skifer med tang og mothaker. Slipt, tilslipt egg på begge sider (tve-egget). Funnet under torvstikking av Øyvind Hansen ca 1920.
Opp gjennom årene har det vore gjort rekke funn frå Borgund kaupangne i forbindelse med arkeologiske undersøkingar. Det er gjennom utgravingenen av området er det funne 45000 gjenstandar, huskontrukjsonar, brønner, brygger, vegar og graver frå vikingtid og mellomalderen. Middelaldermusset på Bogrundkaupangen er eit overbygg over ein del av eit opphavleg arkeologisk utgravingsfeltet. Inne museet kan vi sjå rester av hus, brønner og stier slik dei låg under den tidlege mellomalderen. I området utanfor museet kan ein sjå fleire rekker med trestolper. Desse vart satt ned av arkeologar på 1980-talet for vise kor det var funne stolper til bygningskonstruksjonar. Foreløpig kan vi berre spekulere i om det til dømes har vore lagerhus eller fiskehjell, men forsking på feltet foregår.
Ruin av kirke lengst S på neset ved Klokkersund, viet Margareta (Marite, Maria), identifiseringen tidligere omdiskutert. Sognekirke i 1430 (Aslak Bolts jordebok), kirken øde på 1500-tallet, nedlagt og revet. Materialet brukt til utvidelsen av Peterskirken (se Idnr 83932). Romansk langkirke 20 x 10 m, annen halvdel av 1100-tallet. Murverk av høy kvalitet, utvendig lys grå marmorkledning i jevnt tilhugne kvadre. Korparti påvist ved georadarundersøkelse i 2013.
MARGARETHAKIRKEN, gnr. 43 Borgund (Borgund sogn). Eldste omtale av kirke og prest er i 1309 (Marite kierche, DN XV:1), da de ble begunstiget i ridderen Bjarne Erlingssons testamente. Margarethakirken sto på (gnr. 43) Borgund. Den var en steinkirke fra andre halvdel av 1100-tallet, og den var utvendig og i samtlige veggåpninger kledd med marmorkvader. Skipet var rektangulært (20x10 m), men et separat kor lot seg ikke påvise under utgravningen i 1912. Ruinene befinner seg ”nede ved Klokkersundet”, dvs. et par hundre meter ned/østsørøst for den stående kirken (Kloster 1957:355ff). Kirkens jordegods blir ikke anført i Aslak Bolts jordebok 1432, slik som for Mathiaskirken og Kristkirken samme sted (AB s. 131, 135-6). I 1587 betegnes kirken som øde (St. Margaretæ Kirke udi Borgund […] som nu er øde, NRR II:700), og i 1632 ble stein fra ruinen benyttet til utvidelse/ombygging av St. Peters kirke (den nåværende Borgund kirke) (Kloster 1957:354ff). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Kirketuft overfor prestegårdsløen, identifiseringen uklar. Kristkirken sannsynligvis nedlagt før 1430 (ikke med i Aslak Bolts jordebok). Datering til annen halvart av 1100-tallet. Kristkirker vanligvis biskopskirker, indikasjon på bispesete i Borgund-kaupangen en kort periode i 1100-årene, en bisp Tore nevnes i en kilde. Sparsomme rester registrert i 1880. Liten romansk langkirke med kor, utsiden kledd med lys grå marmorkvadre, funn av smeltet glass fra vinduer. Skipet 24 alen langt og 14 alen bredt, koret 8 alen langt og 10 alen bredt (mots. ca 8 x 5,5 m og 5,5 x 6,5 m). Ikke gjenfunnet etter 1880, ikke arkeologisk undersøkt.
KRISTKIRKEN, gnr. 43 Borgund (Borgund sogn). Eldste omtale av kirke og prest er i 1309 (Christ kierche, DN XV:1), da de fikk en testamentarisk gave fra ridderen Bjarne Audunsson. Kristkirken sto på (gnr. 43) Borgund. Den var en steinkirke fra andre halvdel av 1100-tallet, og den var utvendig og i samtlige veggåpninger kledd med marmorkvader. Skipet var rektangulært og koret rektangulært og smalere. Trolig er det dennes ruin som er belagt rett nedenfor prestegårdslåven, sørsørøst for nåværende kirke, men ruinen er nå fjernet (Kloster 1957:360ff). Ut fra innførselen i Aslak Bolts jordebok 1432 (s. 131, 136) var Kristkirken i Borgund allerede da lagt øde, da dens fabricagods på dette tidspunkt lå til domkirken. (Kildegjennomgang til registrering av middeladerske kirkestder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Sparsomme rester av liten marmorkledd steinkirke V for Kristkirken på prestegårdsområdet. Var synlig i begynnelsen av 1800-tallet. Levningen tilskrives Mattes-(Matteus)kirken, nevnt kun en gang i kildene. Sannsynligvis nedlagt før 1430. Ikke gjenfunnet og ikke arkeologisk undersøkt.
MATHEUSKIRKEN, gnr. 43 Borgund (Borgund sogn). Ruinene var fortsatt synlige i første halvdel av 1800-tallet, og trolig er det denne som er dokumentert under låvebrua på prestegården – sør for nåværende kirke – og seinere fjernet. Den var en langkirke i stein med rektangulært skip og rektangulært, smalere kor, muligens også fra 1100-tallet, og trolig har også denne kirken vært utvendig kledd med marmorkvader (Kloster 1957:360f). Ut fra innførselen i Aslak Bolts jordebok 1432 (s. 135) (første og siste omtale av kirken) var Matheuskirken i Borgund allerede da lagt øde, da dens fabricagods på dette tidspunkt lå til domkirken. (Kildegjennomgang til registrering av lav NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-69)
Kirkegårdens avgrensing er basert på en situasjonsplan i målestokk 1:200 i Riksantikvarens arkiv, laget av Gerhard Fischer 04.05.1912 i forbindelse med utgravning av Margaretakirkens ruin, den gang kalt Mariakirken. "Etter en ældre plan [av Tennøe] er indtegnet resterne av den gamle kirkegaardsmur - Disse er nu helt forsvundet."
Rest av ein stolpe frå truleg det som har vore eit naust/båthus eller brygge. Toppen av stolpen er synleg ved fjøre/låg vatn. Bør sjåast i samanheng med aktivitet i Borgundkaupangen. Datert til 1045 - 1250 e.Kr.