1 av 2 kanonstandplass 65 mm kanoner tilhørende Østre strandbatteri. Kanonstanden er utsprengt I fjell og støpt i betong. Fjellet på øst og sør er tett besatt med jernstenger til piggtrådfester. Løpegang sprengt inn mot kanonstanden i øst. På vestsiden er det oppbygd en steinmur i ytterkant av stillingen.
Kanonstanden er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Østre Strandbatteri er anlagt på østsiden av Håøya mot Tenvik, få meter over vannkanten. Antatt tegnet av norske militære
ingeniøroffiserer/arkitekter, navn ukjent. To batterier, nordre og søndre kanonstand, er skutt inn i naturlige knauser, bare stedvis oppbygd med mellomliggende støttemurer/dekningsvoller i stein og er svært vanskelig å oppdage fra sjøsiden. Nord for inngangen til nordre kanonstand er det et ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Anlegget omfatter
også en kort tunnel inn i fjellet i bakkant av kanonstillingene. En oppmuring i stein ved innløpet til det nordligste av batteriene kan være en nærforsvarsstilling, muligens sekundær fra 1. verdenskrig. Bak batteriene er det også et fundament og pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre Strandbatteri).
Fra bebyggelsen på østsiden av Håøya går der en oppbygd vei til batteriene som i dag er svært tilgrodd. Østre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd mot nord og langs stranden i øst for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
1 av 2 kanonstandplass 65 mm kanoner tilhørende østre strandbatteri. Batteri/kanonstand, utsprengt i fjell og støpt i betong. Samme type som 94439-47, men inkluderer også en siktestilling med trapp, oppbygget av stein på fjell, innenfor det innmålte areal.
Kanonstanden er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Østre Strandbatteri er anlagt på østsiden av Håøya mot Tenvik, få meter over vannkanten. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer/arkitekter, navn ukjent. To batterier, nordre og søndre kanonstand, er skutt inn i naturlige knauser, bare stedvis oppbygd med mellomliggende støttemurer/dekningsvoller i stein og er svært vanskelig å oppdage fra sjøsiden. Nord for inngangen til nordre kanonstand er det et ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Anlegget omfatter også en kort tunnel inn i fjellet i bakkant av kanonstillingene. En oppmuring i stein ved innløpet til det nordligste av batteriene kan være en nærforsvarsstilling, muligens sekundær fra 1. verdenskrig. Bak batteriene er det også et fundament og pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre Strandbatteri).
Fra bebyggelsen på østsiden av Håøya går der en oppbygd vei til batteriene som i dag er svært tilgrodd. Østre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd mot nord og langs stranden i øst for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Historikk:
1896: Vestre og Østre Strandbatteri (Vestre og Østre 65mm kanonstand) oppført etter at Forsvaret i 1895 kjøpte opp søndre del av Håøya (Nordre del innkjøpt 1892). Separat ammunisjonsmagasiner anlagt ved batteriene, her innsprengt i fjellknaus. Bestykket med 65 mm Hotchkiss kanoner.
1905: Beredskap og full mobilisering i tiden rundt unionsoppløsningen
1914–1918: Vakthold ved batteriene under 1. verdenskrig. Vakthus av lemmebrakker o.l. oppført i nær stillingene.
1940–45: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten, blant annet som rekreasjonssted. 12 cm batteriet (toppbatteriet) på Håøya demontert og sendt til Rørvik. Noen av de eldre kanonstillingene ble supplert med tyske batterier og murte nærforsvarsstillinger slik som her.
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift (Inventarbeskrivelser fra batteriene mangler og det er ikke klarlagt når bestykningen på 65 mm batteriene ble fjernet).
Siktestilling i form av en betongmur. muren er 3-sidet og ca. 1 meter høy. Siktestilling tilhører nordre kanonstand som ligger rett sør.
Sikrtestillingen er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
NB! Bygning synlig i flyfoto "Vestfold 1959-1979" (nøyaktig år ikke oppgitt). I Flyfoto fra 1997 er bygningen ikke lenger synlig. Sannsynligvis revet, eventuelt flyttet før dette.
Ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette og nordover er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Ammunisjonsmagasinet har eikehyller (tysk type?), er teglsteinskledd og har skyvedører av jern. Dybde inn i fjellet ca. 120 cm. Tilkomst fra veifaret i vest.
Ammunisjonsrommet er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Østre Strandbatteri er anlagt på østsiden av Håøya mot Tenvik, få meter over vannkanten. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer/arkitekter, navn ukjent. To batterier, nordre og søndre kanonstand, er skutt inn i naturlige knauser, bare stedvis oppbygd med mellomliggende støttemurer/dekningsvoller i stein og er svært vanskelig å oppdage fra sjøsiden. Nord for inngangen til nordre kanonstand er det et ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Anlegget omfatter også en kort tunnel inn i fjellet i bakkant av kanonstillingene. En oppmuring i stein ved innløpet til det nordligste av batteriene kan være en nærforsvarsstilling, muligens sekundær fra 1. verdenskrig. Bak batteriene er det også et fundament og pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre Strandbatteri).
Fra bebyggelsen på østsiden av Håøya går der en oppbygd vei til batteriene som i dag er svært tilgrodd. Østre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd mot nord og langs stranden i øst for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Historikk:
1896: Vestre og Østre Strandbatteri (Vestre og Østre 65mm kanonstand) oppført etter at Forsvaret i 1895 kjøpte opp søndre del av Håøya (Nordre del innkjøpt 1892). Separat ammunisjonsmagasiner anlagt ved batteriene, her innsprengt i fjellknaus. Bestykket med 65 mm Hotchkiss kanoner.
1905: Beredskap og full mobilisering i tiden rundt unionsoppløsningen
1914–1918: Vakthold ved batteriene under 1. verdenskrig. Vakthus av lemmebrakker o.l. oppført i nærstillingene.
1940–45: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten, blant annet som rekreasjonssted. 12 cm batteriet (toppbatteriet) på Håøya demontert og sendt til Rørvik. Noen av de eldre kanonstillingene ble supplert med tyske batterier og murte nærforsvarsstillinger slik som her.
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift (Inventarbeskrivelser fra batteriene mangler og det er ikke klarlagt når bestykningen på 65 mm batteriene ble fjernet).
Tuft i form av pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre strandbatteri). Tuften ligger innenfor er rektangulært område på 7x4 meter, med kvadratiske betongsøyler. Største høyde på søyler er 80 cm. I nordre hjørne er et massivt betongfundament på 1x1,5 m. Nord for bygningsfundamentet ligger det et område med Eidsfoss ovner.
Tuften er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Østre Strandbatteri er anlagt på østsiden av Håøya mot Tenvik, få meter over vannkanten. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer/arkitekter, navn ukjent. To batterier, nordre og søndre kanonstand, er skutt inn i naturlige knauser, bare stedvis oppbygd med mellomliggende støttemurer/dekningsvoller i stein og er svært vanskelig å oppdage fra sjøsiden. Nord for inngangen til nordre kanonstand er det et ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Anlegget omfatter også en kort tunnel inn i fjellet i bakkant av kanonstillingene. En oppmuring i stein ved innløpet til det nordligste av batteriene kan være en nærforsvarsstilling, muligens sekundær fra 1. verdenskrig. Bak batteriene er det også et fundament og pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre Strandbatteri).
Fra bebyggelsen på østsiden av Håøya går der en oppbygd vei til batteriene som i dag er svært tilgrodd. Østre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd mot nord og langs stranden i øst for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Historikk:
1896: Vestre og Østre Strandbatteri (Vestre og Østre 65mm kanonstand) oppført etter at Forsvaret i 1895 kjøpte opp søndre del av Håøya (Nordre del innkjøpt 1892). Separat ammunisjonsmagasiner anlagt ved batteriene, her innsprengt i fjellknaus. Bestykket med 65 mm Hotchkiss kanoner.
1905: Beredskap og full mobilisering i tiden rundt unionsoppløsningen
1914–1918: Vakthold ved batteriene under 1. verdenskrig. Vakthus av lemmebrakker o.l. oppført i nær stillingene.
1940–45: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten, blant annet som rekreasjonssted. 12 cm batteriet (toppbatteriet) på Håøya demontert og sendt til Rørvik. Noen av de eldre kanonstillingene ble supplert med tyske batterier og murte nærforsvarsstillinger slik som her.
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift. (Inventarbeskrivelser fra batteriene mangler og det er ikke klarlagt når bestykningen på 65 mm batteriene ble fjernet).
Lite utsprengt rom i fjellet og inngangsområde til denne, med oppstablet sprengstein i 2-3 m bredde langsmed sør og nordsiden. Kun gangbar del av inngangsområdet innmålt, ikke steinhaugene på utsiden.
Det utsprengte rommet med tilhørende passasje er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Østre Strandbatteri er anlagt på østsiden av Håøya mot Tenvik, få meter over vannkanten. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer/arkitekter, navn ukjent. To batterier, nordre og søndre kanonstand, er skutt inn i naturlige knauser, bare stedvis oppbygd med mellomliggende støttemurer/dekningsvoller i stein og er svært vanskelig å oppdage fra sjøsiden. Nord for inngangen til nordre kanonstand er det et ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Anlegget omfatter også en kort tunnel inn i fjellet i bakkant av kanonstillingene. En oppmuring i stein ved innløpet til det nordligste av batteriene kan være en nærforsvarsstilling, muligens sekundær fra 1. verdenskrig. Bak batteriene er det også et fundament og pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre Strandbatteri).
Fra bebyggelsen på østsiden av Håøya går der en oppbygd vei til batteriene som i dag er svært tilgrodd. Østre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd mot nord og langs stranden i øst for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Historikk:
1896: Vestre og Østre Strandbatteri (Vestre og Østre 65mm kanonstand) oppført etter at Forsvaret i 1895 kjøpte opp søndre del av Håøya (Nordre del innkjøpt 1892). Separat ammunisjonsmagasiner anlagt ved batteriene, her innsprengt i fjellknaus. Bestykket med 65 mm Hotchkiss kanoner.
1905: Beredskap og full mobilisering i tiden rundt unionsoppløsningen
1914–1918: Vakthold ved batteriene under 1. verdenskrig. Vakthus av lemmebrakker o.l. oppført i nær stillingene.
1940–45: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten, blant annet som rekreasjonssted. 12 cm batteriet (toppbatteriet) på Håøya demontert og sendt til Rørvik. Noen av de eldre kanonstillingene ble supplert med tyske batterier og murte nærforsvarsstillinger slik som her.
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift. (Inventarbeskrivelser fra batteriene mangler og det er ikke klarlagt når bestykningen på 65 mm batteriene ble fjernet).
Tuft, med ukjent funksjon, i form av rektangulært fundament av steinmur. Kassemurt. Muren er ca. 50 cm bred og største høyde er 20 cm.
Tuften er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
En mindre brygge ved østre strandbatteri, bygget av steinblokker Det går en vei ned til brygga.
Bryggen er tilhørende inventarnummer 1002 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-27) og inngår i Østre strandbatteri med tilliggende vei og installasjoner.
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Østre Strandbatteri er anlagt på østsiden av Håøya mot Tenvik, få meter over vannkanten. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer/arkitekter, navn ukjent. To batterier, nordre og søndre kanonstand, er skutt inn i naturlige knauser, bare stedvis oppbygd med mellomliggende støttemurer/dekningsvoller i stein og er svært vanskelig å oppdage fra sjøsiden. Nord for inngangen til nordre kanonstand er det et ammunisjonsrom innsprengt i en fjellknaus. Fra dette er det en delvis utsprengt åpen gang mellom to knauser og rester etter en smal vei som fører ned mot sjøen der det er en mindre brygge av opplagte steinblokker. Anlegget omfatter også en kort tunnel inn i fjellet i bakkant av kanonstillingene. En oppmuring i stein ved innløpet til det nordligste av batteriene kan være en nærforsvarsstilling, muligens sekundær fra 1. verdenskrig. Bak batteriene er det også et fundament og pilarer etter en tidligere bygning (tilsvarende pilarer også ved Vestre Strandbatteri).
Fra bebyggelsen på østsiden av Håøya går der en oppbygd vei til batteriene som i dag er svært tilgrodd. Østre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd mot nord og langs stranden i øst for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Historikk:
1896: Vestre og Østre Strandbatteri (Vestre og Østre 65mm kanonstand) oppført etter at Forsvaret i 1895 kjøpte opp søndre del av Håøya (Nordre del innkjøpt 1892). Separat ammunisjonsmagasiner anlagt ved batteriene, her innsprengt i fjellknaus. Bestykket med 65 mm Hotchkiss kanoner.
1905: Beredskap og full mobilisering i tiden rundt unionsoppløsningen
1914–1918: Vakthold ved batteriene under 1. verdenskrig. Vakthus av lemmebrakker o.l. oppført i nær stillingene.
1940–45: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten, blant annet som rekreasjonssted. 12 cm batteriet (toppbatteriet) på Håøya demontert og sendt til Rørvik. Noen av de eldre kanonstillingene ble supplert med tyske batterier og murte nærforsvarsstillinger slik som her.
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift. (Inventarbeskrivelser fra batteriene mangler og det er ikke klarlagt når bestykningen på 65 mm batteriene ble fjernet).
1 av 2 kanonstandplass for 65 mm kanoner tilhørende vestre strandbatteri. Kanonstandplassen er sprengt inn i fjellknaus, og murt opp i betong. Inkluderer også prosjektilrom og trapper. Utsyn mot sørvest. samme type som vestre kanonstandplass 94439-56.
Kanonstanden er tilhørende inventarnummer 1003 i forvaltningsplanen (Askeladden ID 94439-28) og inngår i Vestre strandbatteri og Lyskasterstasjon med installasjoner
Beskrivelse fra forvaltningsplanen:
Vestre Strandbatteri med to kanonstandplasser og et ammunisjonsrom innsprengt i fjellet ved det vestligste av batteriene ligger i en bratt skråning på vestsiden av Håøya, få meter overs strandkanten. Batteriene er sprengt ned og inn i eksisterende fjell og er knapt synlige fra innseilingen til Tønsberg som går like utenfor. I materialvalg og utforming er de typiske for kanonstandplasser fra tidsrommet 1895– 1908 slik vi ser blant annet på anleggene ved Oscarsborg og Bergen befestninger. Kanonplattformer og overdekninger er oppført i betong, mens det er innslag av naturstein, dels tørrmurt som i trappen, samt teglmur i ammunisjonsrommene.
Sistnevnt er integrert i batteriet ved foten av hver trapp. Skyvedørene i jern er i dag delvis ødelagt, men er her bevart i de større ammunisjonsrommene som er innsprengt i fjellet.
Den opprinnelige lyskasterstasjonen er i dag lite synlig, men rester av (antatte) fundamenter ved ekstysk batteri 12F og steinmur samt og inngang og utsprengt areal til bordhus vises fortsatt.
Ved et av batteriene er det oppført en nærforsvarsstilling i betong, antagelig under 2. verdenskrig.
Ved batteriene finnes rester av et trehus (laftede omfar), betongfundamenter (påler) til en bygning samt en murt platting ved lyskasterstasjonen som sannsynligvis er et fundament til tidligere bygning.
Vei (13) til Vestre Strandbatteri og tidligere Lyskasterstasjon med vei- og stiforbindelse til Øvre Leir går like bak batteriene.
Vestre Strandbatteri var opprinnelig omgitt av et stormhinder av piggtråd i en sirkel rundt størstedelen av anlegget med unntak av et mindre parti langs sjøen i nordvest for å hindre inntrenging. Mindre deler av piggtråden kan fortsatt ligge i kløfter i terrenget.
Historikk
1892–96: Vestre og østre batterier oppført med ammunisjonsmagasiner innsprengt i fjellet. Antatt tegnet av norske militære ingeniøroffiserer, navn ukjent. Bestykket med 65 mm Hotchkiss kanoner. Samme år oppføres også Lyskasterstasjon (lyskaster vest) med bordhus nedsprengt i fjellet ved stranden like ved Vestre Strandbatteri.
1905: Beredskap og full mobilisering i tiden rundt unionsoppløsningen.
1914–1918: Vakthold ved batteriene under 1. verdenskrig. Vakthus av lemmebrakker o.l. oppført i nærheten av stillingene.
1940–45: Håøya tatt i bruk av den tyske okkupasjonsmakten. 12 cm batteriene på Håøya demontert og sendt til Rørvik. Eldre batteristeder delvis supplert med tyske batterier og nærforsvarsstillinger. Håøya anvendt som rekreasjonssted.
Etter 2. verdenskrig: De fortifikatoriske anleggene på Håøya ute av operativ drift (Inventarbeskrivelser fra batteriene mangler, og det er ikke klarlagt når bestykningen på batteriene ble fjernet).