Av røys nr 32 ligger kun en røysrest tilbake, dvs. halve røysa synes å være fjernet ved dyrking av flaten utenfor tomta omkring hytta. Røysresten måler 5,5m Ø-V og 6,5m N-S. Midt i røysresten står en stående helle fra et hellekammer. Denne så ut til å ligge "in situ" og var 2,9m lang orientert NØ-SV. Hella var 60cm høg og markerer røysrestens høgeste punkt. Sør for hella var steinen i røysresten nesten helt fjernet (et eldre inngrep), her markerte røysresten seg tydeligst ved en svak forhøgning i forhold til terrenget omkring. N for hella lå stein i ca 40cm høgde. Det er nylig (ifølge Olav Tautra det siste året) støpt en firekantet kum og gravet en vannledning inn til hytta - begge deler helt inntil kanten av røysresten Sementkummen rager over overflaten og er i seg selv skjemmende for røysresten. Selv om det ikke er utført inngrep i selve røysresten ved arbeidet er dette en klar krenking av 5 metersgrensa omkring et legalfreda fornminne og dermed brudd på lov om kulturminner. Hytta ble visstnok bygget engang på slutten av 1960 - tallet. (1967), og beliggenheten av den i seg selv er et klart brudd på lov om kulturminner både når det gjelder røys nr 31 og 32. De to røysene ble beskrevet av Ziegler allerede i 1891, og er godt kjent av lokale. Det foreligger imidlertid ingen dokumenter i vårt arkiv der det fremgår at Vitenskapsmuseet (som dengang var rette myndighet) ble kontaktet i forbindelse med tiltaket. Hyttebyggingen ville sannsynligvis blitt anmeldt som brudd på lov om kulturminner hvis tiltaket var oppdaget tidligere. Forholdet er nå foreldet. (Lars Erik Narmo, 1993).
Røys nr 33 ligger vest for naustene, ca 40m fra sjøen. Den er rund og kuppelformet, med en bauta på toppen, ca 22m i diameter, og er delvis overgrodd med trær, einer og gress. Bautaen står med bredsiden mot sjøen. Den er 5m høy, 65 cm bred, 15cm tykk og meget jevnt og pent formet. Den har vært omstyrtet, men er nå gjenreist (Parelius, 1967). Røysa er lagt på en naturlig forhøgning som gjør at den har en imponerende størrelsesvirkning på avstand. Selve røysa er rund, 14,5m i tverrmål og 1,4m høg. Toppen er imidlertid avflatet, sannsynligvis i forbindelse med reisningen av bautaen. Røysa må opprinnelig minst ha vært ca 2m høg. Den er bygget av kantet rullestein med mål omkring 40cm (Narmo, 1993).
Røys nr 33 ligger vest for naustene, ca 40m fra sjøen. Den er rund og kuppelformet, med en bauta på toppen, ca 22m i diameter, og er delvis overgrodd med trær, einer og gress. Bautaen står med bredsiden mot sjøen. Den er 5m høy, 65 cm bred, 15cm tykk og meget jevnt og pent formet. Den har vært omstyrtet, men er nå gjenreist (Parelius, 1967). Bautasteinen står på en muret/støpt såle i flukt med overflaten av den avflatede "haugtoppen". Bautasteinen har et jevnt rektangulært tverrsnitt fra bakkenivå mot toppen, ved bakkenivå måler dette 65 x 15cm. Bautasteinen rager 4,2 meter over bakkenivå. Ziegler og Sakxlund 1906 målte bautasteinen til 5,1 m da den lå nede (dvs. at bautasteinen er fundamentert ca 90cm ned i gravhaugen). Ziegler og Sakxlund opplyser at bautasteinen opprinnelig stod på en av de 15 gravrøysene i området hvor kun røysene 33-35 nå ligger tilbake. Det virker derfor rimelig sikkert at bautasteinen har tilknytning til området, selv om dens nåværende plassering ikke er opprinnelig. Ziegler og Saxlund opplyser dernest at "Nu er det Tautramandens agt til vaaren (17. mai?) aat reise stenen igjen; den er allerede ved hjelp af alle øens heste ført hen til den udseede plads. Stenen vil da sees langt. " Bemerkningen om synligheten stemmer godt overens med de nåværende topografiske forhold. Imidlertid er jeg noe i tvil m.h.t. opplysningen om frakt ved hjelp av hester. Hans R. Heggdal (fraktet meg i båt fra Nord Heggdal til Tautra) opplyste nemlig at hans far hadde fortalt ham at bautasteinen ble fraktet med håndemakt i forbindelse med et bryllup. Steinen ble iflg. Heggdal båret på staur. I et udatert notat ved Th. Petersen i Top. ark. opplyser han at steinen ble gjenreist 17 mai 1907 "av samtlige oppsittere paa øien" i forbindelse med en høgtidelighet som ble ledet av sogneprest Saxlund (Narmo, 1993).
Røys nr 34 ligger litt vest for nr 33, og i samme avstand fra sjøen. Den måler 18m i tverrmål og er noe uregelmessig rund. Karakteristisk for haugen er at den syntes å være oppbygget med stor omhu. Dette var mest iøyenfallende på nordsiden hvor kantene antar en murlignende form. Røysen er overvokst med busker og trær og tildels gress. Store deler av røysen var utkastet. Røysen hadde et gravkammer midt på med lengderetning Ø-V. Dimensjonene på dette gravkammer er: lengde 2m, bredde 0,7m, dybde 0,3m. Røysen syntes også å ha et gravkammer i det N-Ø hjørne og et i det N-V hjørne. Dimensjonene på disse var umulig å fastslå (Parelius, 1967). (JFR. Bendixen som også nevner de 3 gravkamrene, likeså Ziegler). Røys nr 34 ligger 46m SV for røys nr 33 i overgangen flate/ skråning ned mot sjøen. Røysa har en noe uregelmessig form som sannsynligvis skyldes inngrep i forbindelse med massetak/dyrking. Røysa måler 20m Ø-V og 17m N-S. Røysa er helt avflatet i toppen, der høgden varierte mye. Største målte høgde var 1,5m, mens den ellers var omkring og i underkant av 1m høg. Inntrykket av røysa er at det som ligger tilbake kun utgjør bunnlaget med overflaten av hellekamrene i dagen. Ved min befaring kunne jeg konstatere 3 hellekamre, men det er etter mitt skjønn langt flere hellekamre her. Imidlertid er det problematisk å si noe sikkert om det før en nærmere undersøkelse er foretatt fordi røysa er bygget av heller som ligger spredt utover ved rotvelt (nyttårsorkanen 92), massetak og gravplyndring. Partier av overflaten av røysa var også bevokst av mose, med et virvar av nedblåste trær og stående lauvskog. Hellekammeret lengst i sør var godt bevart og stod åpent. Hellekammeret er orientert Ø-V, 2,4m langt og 60-80cm bredt. Langsidene er hver bygget av en kantstående helle, det samme gjelder kortsidene. Hellekammerets dybde er 70cm, der det ser ut til at bunnen kan utgjøre opprinnelig undergrunn, dvs. at kammeret ikke er nedskåret i bakken, men fundamentert mot steinene som utgjør røysa. I nordre kant av røysa er et hellekammer synlig fra siden. Dekkhellene kan ligge intakt, selv om de har rast noe inn. Det er et hulrom under dekkhellene (det virker som hellegraven er plyndret kan være plyndret fra siden). En av dekkhellene til dette kammeret er 1,5m lang. Lengden på hellekammeret ser ut til å være større enn ca 2m. Lengst i vest synes deler av to parallelle kantstående heller blandt/under omrotede liggende heller. Retningen på synlige deler av sidehellene var NV-SØ. Dette hellekammeret kan være godt bevart. Lengst V i røysa var kanten ikke rasert og her er et stykke av en pen tørrmur synlig. Røysa virker, i forhold til andre røyser jeg har sett, svært spesiell. Det gjelder de 3 påviste hellekammerene (ved en nærmere undersøkelse vil en sannsynligvis kunne påvise flere hellekammere under liggende omrotede heller). Mitt inntrykk ved befaringen er at det kan ligge tett med hellekammere i røysbunnen anlagt over bakkenivå med røysstein som fundament for hellene. Dernest ser det helt klart ut til at røysa opprinnelig er oppført som en pen tørrmur. Den skiller seg klart fra de typiske kystrøysene bygget av rullestein og jeg kan ikke vise til noen parallell. Røysa bør dokumenteres grundigere (Narmo, 1993).
Ca 10m vest for nr 34 ligger en avlang haug, som kan være en gravhaug. Den er ca 11m lang og 4m bred, og ligger ca 20m opp fra sjøen. Den er delvis utkastet (Parelius, 1967). Langrøys, der det har skjedd vesentlige inngrep som gjorde sikker bestemmelse som gravrøys i seg selv vanskelig. ( i det samme området ligger en god del utkastet stein - rydningsstein /utkastede gravrøyser ved dyrking?). Imidlertid er røys nr 35 sannsynligvis samme langrøys som ble vurdert som gravrøys i et håndskrevet notat i top.ark. etter en befaring høsten 1925. Langrøysa ble da beskrevet som 17m lang (Narmo, 1993).
Røys nr 36 ligger ca 150m fra sjøen. Den måler 10 x 8m. Den var meget rasert og overgrodd med einer og lyng, men i gropene der den var utkastet var det mye stein helt oppe i dagen. Det så ut som det muligens kunne ha vært et gravkammer der (Parelius, 1967). Røys nr 36 ligger på et lavt høgdedrag omtrent midt på lyngheisletta mellom fjellfoten og sjøen, 94m S (200 grader) for nyreg 1. Røysa måler 12,7m N - S og 12,6m Ø-V. Den er 1,6m høg og bygget av rullestein med mål omkring 30-50cm. Rullestein ligger åpent i dagen i søndre halvdel av røysa, eller er den bevokst med lyng, einer og små rognetrær. Røysa ser relativit urørt ut bortsett fra et større utkastet område i vestre kant. Dette måler 1,6m N-S og 1,1m Ø-V. I toppen er det fire små søkk/ utkastinger, der den største måler 60 x 60cm (Narmo, 1993).