Firkanta landmålingsvarde, trigonometrisk punkt av 1. orden. Den fyrste landmålingsvarden var sylinderforma og blei bygd i 1850. Den nåverande firkanta landmålingsvarden blei bygd rundt 1. verdskrigen. Sjå førearbeida i M 1:50 000 hjå Statens kartverk Hønefoss. Utsyn til Rustfjødd i Bygland, til Sjåvassknuten i Åseral, til Trongedalsfjell i Gjøvdal/Tovdal, til Lindeknuten i Tovdal, til Årdalsnapen i Bygland (vete), til Bertesnapen i Evje/Mykland, til Himmelsyna i Evje, til Heimdalsknuten i Vegusdal, til Rislåknuten i Birkenes, til Svaland i Birkenes, til Visåsheia (vete) og Ropstadknuten i Hægeland, til Skråstadveden (vete) i Oddernes, til Hesteheia (vete?) i Greipstad, til Skogeknuden i Laudal/Konsmo, til Djubedalsheia i Holum, til Blomliknuten (vete?) i Hægebostad, til Blåbergan i Eiken, til Hekkfjedd i Eiken, til Gausdalsviå (Tjennskarknuden) i Hægebostad, til Haugeheia i Kvinesdal, til Lauvasskjosen i Hægebostad, til Kaldåskniba i Lyngdal/Herad, til Storfjell på Lista, til Lista vindkraftverk på Lista, til Mønstermyrvarden i Hidra, til Voreknuden i Lund/Sokndal, til Gråhei i Gyland, til Skykulo i Helleland/Bjerkreim, til Fidjaknuden i Gjesdal, til Grunnevassknuden i Fjotland, til Oddevassheie i Eiken og til Grubbå i Øvre Sirdal, dessutan til sjøen på fire stader.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tuft etter støl på ein aust-vest-gåande grusrygg med myr omkring. Lengst aust på ryggen ligg det ei rektangulær tuft, vend nord-sør, tilvaksen med bjørkekratt. Ytre mål 1,7 x 4 m. I kantane av tufta ligg det jord- og steinvollar som er 1/2 - 3/4 m breie og 1/3 m høge. Midt i tufta ligg det ein are på 1 x 1 m, og i nordkanten av aren ligg blekksteinen på 1 x 1,4 m. Jordboring viste raudbrun sand nedst, 22 cm kolblanda jord høgare oppe, og 2 cm torv øvst. 18 m sørvest for den fyrstnemnde tufta ligg det ei tuft til, 3,5 x 3,5 m ytre mål, men denne har berre hornsteinar, så denne sistnemnde tufta har vel vore løa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft etter støl.
Felt med samling av to gravrøyser, utstrekning ca 38 m, retning VNV-ØSØ. 1. Rundoval gravrøys, lite synlig og noe uklart markert. Enkelte mellomstor og liten rundkamp sees i Ø. Røysa er dels dekket av en fulgetue og ellers helt tilgrodd med gress og urter. Mål. Diam. 5,5 ¿ 6 m, h. opptil 0,7 m. Ca 31 m VNV for 1, 2. Rund røys, - en lav forhøyning som muligens kan være et gravminne, men er mest sannsynlig en naturdannelse. Helt tilgrodd med lyng og einer. Mål: Diam. 1 m, h. (maks) 0,3 m.
Gravfelt 1. Tilnærmet rund gravrøys, lett synlig og godt markert. Består av mellomstor rundkamp og bruddstein. Tilgrodd med lyng og einer. Mål: 4,5 x 4,8 m, orientert NNV-SSØ, h. 0,5 m. Ca 2 m SSØ for 1, på samme berg, 2. Noe tvilsom rund jordblandet gravrøys, bare få stein kjennes med jordbor. Mål: Diam. 3 m, h. 0,3 m. 1 m S-SSV for 2, 3. Rundoval, noe tvilsom gravrøys av samme karakter som nr 2, noe dårligere markert og ingen stein synlig. Mål: Diam. ca 4,5 x 5 m orientert NV-SØ, h. opptil 0,8 m. 0,5 m NØ for røys 3, ligger en enda mindre synlig og dårlig markert rundrøys, overgrodd med lyng (diam. ca 4 m, h. 0,2 m). Det er mulig at denne sammen med røysene 2 og 3 utgjør en større røys, selv om det er et mellomrom mellom dem, men her synes det å ligge en hellestein som avgir en hul lyd.. 6 m SV for 1, på en bergrygg, 4. Rund gravrøys, ikke så lett synlig grunnet omkringstående bjørketrær, men ganske godt markert. Bygd av middels stor rundkamp og bruddstein. Få stein synlig. Bevokst med einerkratt og en bjørkebusk. Mål: Diam. 5 m, h. opptil 0,8 m, mot NØ. 16 m NV for røys 3(?) og 28 m SV for et kabelhus og kant i kant med en stor stein i SØ, 5. Oval gravrøys, dårlig synlig og middels godt markert, få stein er synlig. Mål: 2,3 x 3m, orientert SØ-NV, h. 0,3 m. 22 m NV for 5 og 43 m V for kabelhus på V-siden av et markert berg, 6. Rund gravrøys, lite synlig, men ganske godt markert. Bygd av mellomstor rundkamp og bruddstein. Få stein synlig. I V-siden en ca 1 m stor stein. Litt utkastet i V. Lyngbevokst. Mål: Diam. 5 m, h. opptil 0,5 m. Kant i kant og NNV for 6, 7. Rund, noe usikker gravrøys, dårlig synlig og uklart markert. Helt tilgrodd med lyng, einer og dvergbjørk. Mål: Diam. 1 m, h. 0,2 m. 4 m N for 6, 8. Rund gravrøys, ganske lett synlig og bra markert. En hvit stein i midtpartiet og en svær blokk i røysas Ø-del. Midtpartiet noe omrotet, kan skjule kammer omtalt i utskriftene. Lite stein synlig, bevokst med lyng og einer. Bjørkebusk i NNØ. Mål: Diam. 6,5 ¿ 7 m, h. 1 m. 15 m SSV for 6, på en avlang forhøyning, 9. Rund gravrøys, forholdsvis lett synlig og ganske godt markert (m/ jordbor). Bygd av mellomstor og stor rundkamp. Stort sett overgrodd med lyng og einer. Mål: Diam. ca 6 m, h. ca 1 m.
forbindelse med veiutbygging på 200/15, befarte Ghattas Sayej (AFK) område 19. august 2025, sammen med kommunen og representantene fra utbyggeren. Det ble oppdaget at steinalderlok. ID 110220 var plassert feil i Askeladden og med tre forskjellige ID nr. (123347-1, 123423-1 og 110220-1). Lokaliteten ble målt inn på nytt i forhold til registreringsrapport ved Endre Wrånes datert 2004 (rapporten er vedlagte), og i forhold til topografien. Lokaliteten ligger også innenfor arealene som er båndlagt etter plan og bygningsloven som hensynssone (fornminnet).
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller under fast fjell. Folk budde under den før dei bygde stølsbu.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Heller under fast fjell. Stølsfolket låg under denne helleren før der blei bygd stølsbu.
Et flintavslag i fire prøvestikk. Lokaliteten avgrenses av skrent i sør og øst, av jordvei i nord og av grusvei i vest. Lokaliteten ligge nær husene på gården og funnkonteksten er noe usikker.
------
I forbindelse med en annen sak i nærheten, befarte Ghattas Sayej (AFK) område den 19. august 2025. Det ble oppdaget at steinalderlok. ID 110222 var registrert som enkelt punkt i Askeladden og med ekstra 5 andre lokaliteter; 123328, 123354, 123355, 123363 og 123404. Alle disse lokaliteter referer til prøvestikkene i samme lokalitet, dvs. ID 110222. Lokaliteten ble målt inn på nytt i forhold til registreringsrapport ved Endre Wrånes datert 2004 (rapporten er vedlagte), og i forhold til topografien. Lokaliteten ligger også innenfor arealene som er båndlagt etter plan og bygningsloven som hensynssone (fornminnet).
Beskrivelse fra lokalitet:
Stor steinblokk. Fyllingen til riksveien går ned i en liten vik, Otervika, med steile svabergsider i NV og SØ. Mellom svaberget i SØ og veibanen ligger en stor flyttblokk der overflaten heller mot sjøen i N. Toppen er tilnærmet trekantformet, med et areal på ca 25 m2, lyngdekket og med spredtvokst lauvskog. Før veifyllinga kom var det på V- og SV-siden av blokka et hulrom under, plass til et menneske å krype innunder. Dette påstås å være brukt som vern- og skytestilling under jakt og fangst. Det går også et sagn om skjulte skatter under denne Otersteinen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stor steinblokk. Fyllingen til riksveien går ned i en liten vik, Otervika, med steile svabergsider i NV og SØ. Mellom svaberget i SØ og veibanen ligger en stor flyttblokk, kalt Otersteinen, der overflaten heller mot sjøen i N. Toppen er tilnærmet trekantformet, med et areal på ca 25 m2, lyngdekket og med spredtvokst lauvskog. Før veifyllinga kom var det på V- og SV-siden av blokka et hulrom under, plass til et menneske å krype innunder. Dette påstås å være brukt som vern- og skytestilling under jakt og fangst. Det går også et sagn om skjulte skatter under denne Otersteinen.