I fallende terreng, ligger det tre steinalderlokaliteter på forskjellige høyder ned mot sjøen og standa. Det ble funnet flekker og avslag av flint, en knakkestein og bearbeidet kvarts i 17 prøvestikk.
Gravflokk på Hæreidsmoen. Skogkledd mo, fleire stader med tett underskog og lite oversyn. I alt er her minst 250 røyser som må vera lagde saman av folk, sume av smårøysane kan vera dyrkingsrøysar, men storparten er gravrøysar. Dei ligg i fleire grupper vidt utover. Kroki i arkivet. I. Om lag midt på moen, på begge sider av vegen, ligg dei fleste store haugane og røysane i eit belte NV-SO. Dei ligg tolleg romt. II. I eit belte NNV-SSO austanfor gruppe I ligg ein del smårøysar, tolleg tett, til dels i rekkjer. III. 60 m aust for gruppe II ligg mange smårøysar tett saman i eit belte NNV-SSO. Dei ligg og til dels i rekkjer, og fylgjer eit slakt søkk i lendet NV for Langhaug. Ein del av dei er uvisse, nokre er langrøysar, alle låge og storparten 3 - 5 m tvm. IV. SO for Langhaug ligg så ei ny gruppe smårøysar kanskje litt meir spreitt enn i gruppe III, og dei er gjennomsnittlig litt større. En del av dei ligg rundt eller ved jordfaste steinar. V. Så å seia for seg sjølv ligg nr. 40 på ei høgd med gruppene av smårøysar på vyrdeleg avstand. Berre tre andre røysar (41, 42, 184) ligg i nærleiken av den. VI. For seg sjølv i skogen ligg ei gruppe på 8 røysar V for gruppe I. Dei er merkeleg jamne både i storleik og byggemåte (223-30). VII. Eit heilt stykke nordanfor dei ligg ei ny gruppe smårøysar, til dels tvilsame, heilt låge (235-44). VIII. Ei liknande gruppe vestanfor gruppe VII (213-22). Røysane er nummererte i den rekkjefylgje dei vart funne, og så lite oversyn der er, har det vorte funne nye røysar, når ein kom att på same staden. Utførlegare melding og kart i arkivet. 1. Røys, 10 X 12 X 1 m, fotkjede av store steinar, søkk i midten. 2. Røys, 7 m., 1 m høg, lite søkk i midten. 3. Langhaug av stein og jord, 12 X 3 m O-V, låg, firsida med steinlagdkant. To små søkk i haugen. 4. Røys, 5 m tvm., låg. 6. Langrøys, 8 X 4 X 1/2 m, NV- SO. 7. Røys, 13 m tvm.,1 1/2 m høg, fotkjede, konkave sider, to små søkk i midten. Utanfor S-kanten ei steinrekkje i bein line. 8. Langrøys, 7 X 3 m NV-SO, låg. 9. Haug av stein og sand, 5 m tvm., 1/2 m høg, overgrodd. 10. Sandblanda røys, 6 m tvm, 1/2 m høg, urørd. 13. Langhaug, 17 X 4 m NV-SO, 1/2 - 3/4 m høg, av sand og stein med steinlagd kant, firsida. Tilvaksen. 14. Haug av småstein og sand, 10 m tvm., 3/4 m høg, fin og rund med ganske lite søkk i toppen. 15. Røys, 7 X 3 m O-V, låg, uviss. 16. Røys, 6 X 4 X 1/2 m. Tilgrodd. 17. Røys, 12 m tvm., 1 m høg, fotkjede, konkave sider, litt overgrodd innover kantane, i midten røys av jamn stein, lite søkk i toppen. 18. Røys. 6 m tvm., 1/2 m høg. Ein stor stein i røysa. Overgrodd. 19 - 26. Små røysar. 2 - 5 m tvm., låge. 27. Røys, 6 m tvm., 1/2 m høg, turr røys med store furer på. 30. Langrøys, 7 X 3 m N-S, 1/2 m høg. Overgrodd, ligg på toppen av naturleg høgning. 34. Langhaug? Litt ujamn på skap, 11 X 4 m O-V, knapt 1/2 m høg, uviss. 40. Røys, 15 m tvm., 2 m høg, fotkjede av store steinar, søkk i toppen, 3 X 4 X 1/2 m. Ligg på ein bakketopp og ruver svært. 41. Røys, 9 m tvm., litt over 1 m høg, urørd. 42. Røys, 7 m tvm., 1/2 m høg, fotkjede. 2 m vidt søkk til botnen i midten. 47. Langhaug, 8 X 3 m NO-SV, låg, litt ujamn. 49. Røys, 5 m tvm., 1/2 m høg, fullstendig øydelagd i midten med 1 m brei grøft for vassleiing. Bygd av stein frå eit par mannslyfts storleik og ned til småstein og grus. Rustmerke på ein stein, ein annan er eldskøyr. 51. Røys, 5 m tvm., 1/2 m høg. Ein stor jordfast stein stikk så vidt opp i toppen. 52. Røys, 8 X 5 X 3/4 m. Utkasta til botnen med 1 m brei sjakt frå O, 2 1/2 m inn. 66. Røys, firsida, 4 m tvm., 1/2 m høg. 95. Røys, ca. 6 m tvm., 1/2 m høg, urørd, turr røys av jamn stein. Har ytterring, 15 m i tvm., sirkelrund av store jamne steinar kant i kant. Ligg sers fint til på toppen av skråninga mot Eidfjordvatnet. Utgraven 1954 (Egil Bakka), B 10907. 96. Røys, jordblanda, 6 X 3 X 1/2 m N-S. 97. Røys, 10 m tvm., 1 m høg, tett tilvaksen. 105. Langrøys, gjennomskoren av veg, har vel vore ein 8 X 3 m NO- SV, låg, uviss. 116. Røys eller haug av stein og jord, 13 X 16 m vid, 1/2- l m høg, verkar låg og flat, sterkt tilvaksen. 11 m av fotkjede synleg i S-kanten. 117. Langhaug, 8 X 4 m O- V, 1/2 m høg, grøft på øvre kanten. Bendixen reknar han for tvilsam. 121. Røys, 7 m tvm., 1/2 m høg, ein stor stein oppe i røysa. 122. Steinlagd kant i brotkanten. 34 m lang, eit par stader er låge små steinsamlingar på øvre sida. 123. Steinsetjing? uklår og uviss. 15 m lang, 4 m brei, spisse endar. Stykkevis ligg steinar i rekkje, andre stader meir uryddig. Mange jordfaste steinar. Vanskeleg åavgjera kva som er natur og kva ikkje. 152. Røys, rektangulær 2 x 1 m NV-SO, låg. 166. Røys, knapt 2 m tvm., heilt rund, lyfter seg ikkje over bakken, av jamn og fin, småfallen stein. 167. Røys, 5 x 2 m VNV-OSO, låg, firsida. 168. Røys, 4 x l/2 m ONO-VSV, låg, firsida. 195. Langrøys, 21 x 2 m O-V, låg, uviss. 202. Langrøys, 10 x 3 m ONO-VSV, knapt 1/2 m høg. 206. Langrøys, 9 x 3 m ONO-VSV, låg, turr røys. 207. = Fk. nr. 3, Bautastein. 208. Røys 12 x 14 x 1 1/4 m. Fotkjede. Søkk i midten 2 X 2 X l/2 m, søkk i vestdelen 1 x 1 x 1/2, synest vera røys med jorddekke, no overvaksen. 209. Langrøys, 6 x 2 m VNV- OSO, låg. 232. Haug, kan vera naturleg, men verkar for jamn og rund til det. 18 - 20 m tvm., 1 1/2 m høg, tett tilvaksen. Kanten er mange stader klårt markert. Berndixen nemner eit tapt funn frå ei lita, låg røys på "den skogdækte flade mo mod syd", spannforma leirkar, dekorert med perlerekkje.
Gravflokk. Fk. 1/1 = Røys, 16 m i tvm., 1 m høg over kanten i S elles 1 3/4 m høg. Ligg på nordenden av naturleg grusrygg, nett N for bytet mot Lægreid. Fotkjede av svære steinar, sume har glide ut. Eit stykke av kanten i NV er bortdyrka. Søkk i midten l x l x 1/2 m. No rett tunt jorddekke. Fetts fk. 1/2 = Langhaug, restar ligg 20 m N for fk. 1/1, N for nordre steingard langs gamal gardsveg. Graskledd.
"Skipatufti". Riksvegen no bygd midt igjennom, så berre 7 m av øvste enden er att; syner som søkk i bakken N-S, 8 m breitt. Det skal vera mur i veggene under torva. Då dei bygde vegen fann dei kol, noko jarnskrap og B 9853.
Fornminne: Kullgrop. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa er kvadratisk med tydelig voll rundt. Gropa er bevokst med lyng og små bjørk. Noe stor furu rundt gropa. Ytre diameter 7,00 m x 7,50 m, indre diameter 4,60 m, x 5,10 m, dybde 0,85 m. Bunnflate 1,50 m x 1,40 m.
VIGGJA [Børsa gamle], gnr. 47 (=134) Viggja Ommundgård (Børsa sogn). Nåværende kirke i Børsa står på (gnr. 7=174) Naustan, flere kilometer mot øst, bygd 1857 til erstatning for en kirke på (47=134) Ommundsgard av Viggja. Eldste omtale av en kirke i Børsa er i 1589 (Byrszen kircke, Thr.R. 73), men fra middelalderkirken er bevart en kalk i forgylt sølv laget i England ca. 1230 (Kielland 1927:131ff). Kirken som ble revet 1857 var en laftebygning med Y-formet grunnplan. Den hadde lukkede stoler med utskjæringer med Fredrik III`s (1648-70) monogram, og årstallet 1668 var risset inn på låsbeslaget på kordøren – hvilket trolig var dens byggeår. Etter rivingen 1857 skulle de som hadde ligget gravlagt under kirkens golv gjenbegraves, og man støtte da på menneskebein fra gamle graver på 1,5 m dyp. Dette skjedde innenfor kirkens grunnmur i det området hvor de faste benker og stoler hadde stått, og disse gravene var således eldre enn fra 1668. Gravene må høre sammen med kirken nevnt 1589 eller en eldre kirke. I samband med disse eldre gravene ble det funnet flere tilhugne kleberstein, men det er uklart hva slags byggverk de har tilhørt. Den gamle kirkegården ble sterkt skadet ved anlegget av ny vei tidlig på 1900-tallet (Brendalsmo 2006 m/ref.). Rundt 1100 eide en av kong Magnus Berrføtts lendmenn, Sigurd Ullstreng, gården (jfr. Ágr. kap. 48). Ifølge islandsk sagatradisjon skal det være han som rundt 1105-1110 grunnla klosteret på Holm (Nidarholm) rett ut for Nidaros, i alle fall la han en stor godsmasse til klosteret, derunder storgården Viggja (Lange 1856:199ff, Hist. de ant., kap. XXXI). Viggja ble således tidlig det godsmessige sentrum i Holm klosters godsmasse i middelalderen (jfr. Dybdahl 1989:228). Schøning noterte følgende om fornminner på Viggja (I:218): “Vesten for Udløbet af bemeldte Elv [Vigga], ligge 3-4 anseelige store Kiæmpe-Høie. Paa nuværende Gaard Viggen, der seer ud som en liden Bondeby, og beboes af 7 Bønder, findes Brolægninger under Jorden, ligesom efter en Gade; Gaarden maa altsaa tilforn have været meget anseelig”. Steinlagte veier nevnes også av Høyem (1817:312), samt en murt konstruksjon inne på kirkegården: “Endnu er en muret Kielder tilbage paa Kirkegaarden, om af et Kloster eller af en anden Bygning er uvist, saa fast og stærk, at, da man for faae Aar siden vilde nedlægge et Lig deri, kunde man ikke, uagtet al anvendt Umage, faae nogen Steen løs for at giøre Graven rummelig”. Dersom denne observasjonen er korrekt, kan det muligens dreie seg om en middelaldersk steinkjeller eller fundamentrester etter et tårn/kastell. (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkegårder av NIKI ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Eldre Beskrivelse: Stavkirke (?) fra middelalderen, revet ca. 1668. Kirkegården avgrenses i sør mot ny gang og sykkelveg. Ved utgravning i forbindelse med ny gang og sykkelvei i 1994 ble det funnet flere skjelletter i veiskjæringen til gamle E39, på sørdiden av vegen. Under var det enda eldre kulturspor.