Kontrollregistrering utført av Gjermund Christensen og Emma Norbakk, Agder FK, 17.-19.06.2025:
Skog- og gresskledd odde på vestsiden av Brelandsvatnet, med funn av tre lafta løer (alle med rester etter tømmer, én med de nederste tre-fire stokkene fremdeles stående). Tuftene ble målt inn og dokumentert. Sentralt på odden er det ryddet for stein og hvor det tidligere har vært slåttemark. I dag er odden bevokst med gress, lyng, furu og bjørk. Det er også et moderne plantet felt med granskog.
Eldre beskrivelse;
Beskrivelse fra lokalitet:
Tuft etter lafta løe.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft etter stokkebygd løe. Der låg enno stokkerestar i 2007. Namnet verkar mistenkjeleg. Kan dette vera ein øydegard frå mellomalderen? Jfr. Høn(n)eland like nordanfor.
Driftelege (felæger) frå 1800-talet til 1902 og dessutan i ca. 1920. Steinblokk med plass til 2 innmed kantane. Murrestar av bu innmed steinblokka. Grunnmur etter lafta bu lenger sør.
Olasvasslegå (Olasvasslega) eller Lislolaslegå (Lislolaslega)
opphav
Agder fylkeskommune
informasjon
Tuft etter 3 x 3 m lafta bu på bakken nord for bekken. I 1875 omkom det ein driftehjuring i denne bua. Ly under kanten av steinblokk sørvest for tufta, men ingen eigentleg heller. Her var driftelege frå 1700-talet til 1902 og dessutan ca. 1920.
Beskrivelse fra lokalitet:
Opphavleg støl, seinare husmannsplass, busett frå rundt 1845 til rundt 1864. Tufta ligg på ein avsats nokså høgt oppe i bakken. Murane etter uthuset ligg lengst aust. Straks vestafor ligg murane etter setehuset (stove + forstove + stove). Etterpå var Bustøl på nytt støl til rundt 1950. Det stod ei løe lengst sørvest nedmed vatnet til så seint som i 1980-åra som skituristane kalla "Appelsinbua". Erstattar tidlegare ID 110512.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tuft etter husmannsplass, på ein avsats nokså langt aust på vollen. Lengst aust står murane etter uthuset, og straks vestafor ligg urane etter setehuset (stove + forstove + stove). Her var fast busetnad frå rundt 1845 til rundt 1864. Lenger sørvest, nesten nede ved tjørna, ligg tufta etter ei lafta løe frå tida etterpå busetnaden då Bustøl blei brukt som støl under Ljosland. Denne lafta løa nesten nede ved vatnet blei kalla "Appelsinbua" av skituristane og rotna ned på slutten av 1900-talet.
Namnet kjem av skot (lasteskot, utstøytingsstad for tømmer) og hom (kvelv, botn, halvsirkelforma område med fjell på tre kantar). Oppunder den øvste lia lengst i nord ligg grunnmuren etter ein 5 x 6 m stor stølsbygning. Skòthommen var støl under Ljosland frå 1600-talet til 1860. Ein yngre son på garden Pytten kjøpte Skòthommen med tilhøyrande utmark i 1860 og stifta familie der for å driva Skòthommen som gard. I dei fyrste ti åra budde han med familien sin i stølsbua. Men i 1870 bygde han nye hus nede på vollen. Tømmeret kom frå Ljosland og blei køyrt til Skòthommen på 18 sledar. Ein kan ennå sjå murane etter det 7 x 10 m store uthuset som han bygde, lengst vest på vollen (fyrste høgda var truleg flor med steinvegger). Der budde 1 fole, 5 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 12 geiter. Ein kan ennå sjå tufta etter det 5 x 10 m store setehuset som han bygde, i aust (stove + forstove + stove). Dørsteinen (dørhella) ligg midt på framsida der inngangsdøra førde inn til ei forstove, og så var der éi stove på kvar side av forstova. Dei dyrka 3 tønner jordeple (poteter). Han skaut 9 bjørnar. Bror hans (som var den eldste sonen i Pytten) greidde ikkje gjelda si på garden Pytten og reiste derfor med familien sin til Amerika. Den yngre sonen, som budde i Skòthommen, hadde ikkje råd til å kjøpa Pytten ennå, så Pytten blei selt til sauebønder på Jæren og bortleigd til ljoslendingar, men i 1876 tok han Pytten på odel, flytte frå Skòthommen til Pytten med familien sin og reiv husa i Skòthommen. Truleg blei husa sette opp att i Pytten. Då hadde han budd med familien sin i dei nye husa i Skòthommen i berre seks år. I alt hadde han budd med familien sin i Skòthommen i 16 år. Skòthommen var altså gard i 16 år. Familien beheldt då Skothommen som eigedom, som tillegg til Pytten, men gjekk over til å bruka Skòthommen som løeslåtte. Dei bygde ei lafta løe på tufta etter den vestre stova, og denne løa stod fram til 1980-åra. Dei slo innmarka i Skothommen til 1952 (ikkje 1949 som det feilaktig står i boka) og hadde høyet dels inne i løa og dels i stakkar utandørs. (Dette ID erstattar det tidlegare ID 110513 som er stroke).
Beskrivelse fra lokalitet:
Hage i landskapsstil
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hagen ved Halds pensjonat et eksempel på den gjengse landskapsstilen som vant innpass også i Mandal ved slutten av 1800-tallet. Ingen planteliste. Verneverdi: Reg. - 2. Tilstand: ca 1960 - 3; ca 1985 - 1-3.
Beskrivelse fra lokalitet:
Driftelege (felæger) frå 1700-talet til 1902 og i ca. 1920. Der stod ei lafta bu i tida då dei legegjette. Løeslåtte vidare fram til 1950-åra. Då stod der ei løe. På myra nord for berget står det no ein 4 sengers buss som er blitt flogen inn med helikopter.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I den tida då dei legegjette, frå 1700-talet til 1902 og i 1920, stod her ei lafta overnattingsbu for dei som gjette krøteret. I tida etterpå var her løeslåtte, og då stod her ei løe. No står det ingenting på berget lenger. Men på myra står det ein fire sengers buss som blei flogen inn med helikopter.