Kontrollregistrering utført 09.09.2025 av Gjermund Christensen og Marita Fleseland, Agder fylkeskommune.
Originalt lagt inn i Askeladden som vegetasjonsmerke etter mulig gravhaug. Ingenting observert i felt. Det ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
_______________________________
Eldre beskrivelse:
Vegetasjonsmerke: Mulig gravhaug.
Vegetasjosmerke: Mulig gravhaug.
Området ble befart i forbindelse med kontrollregistreringsarbeidet utført av Snorre Haukalid og Ghattas Sayej den 9. mars 2026. Det ble ikke påvist spor etter kulturminner, og terrenget vurderes som lite egnet for gravhaugslokalisering. Lokaliteten anses som en naturlig dannelse.
Då det blei grave ut kjellar for setehus her i 1909, blei det funne eit firkanta hòl med murkantar rundt, og inni låg det oske etter eit brent lik. Frå dette holet gjekk det ein kanal til eit anna firkanta hol, og frå dette ein kanal til eit tredje firkanta hol. Kanalane mellom hola var om lag 1 m lange. Grunneigaren reiste til Kr.sand, sidan til Oslo, for å melda frå til fagfolk, men han fekk inga hjelp, og han grov derfor vidare.
Beskrivelse fra lokalitet:
12 kullgroper, og disse har større variasjon både i form, størrelse og lokalisering. De fleste kan karakteriseres som runde, men enkelte er tilnærmet firkantede i formen. De ligger i skogen, og flere er plassert i bratt terreng, slik som nr 16-18. Et par av kullgropene er store og har tydelige voller, 19-20
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ligger i bjørkeskog i nordhelling, hvor terrenget flater ut. Liten, avlang grop uten markert voll. Kullgropa er orientert SØ-NV. Den igger sør for myrdrag og ca 30 m NØ for vei. Diam: 2,5 (SØ-NV) x 1,2 m Dybde:0,4 m Kulllag: 3 cm
Kontrollregistrering utført 24.03.2025 av Morten Kutschera og Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune:
Mulig beliggenhet for gravhaug. Fremstår i dag som en svak forhøyning på lav åsrygg. Sirkulær form. Ingen synlig plyndringsgrop. Ca. 14 meter i diameter og om lag 0,4 meter høy. Består av morenemasser. Fin beliggenhet for en gravhaug med god utsikt mot Brastadvatnet i sør.
Innmåling ble gjort med CPOS og justert etter LiDAR. Haugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
-----------------------
Eldre beskrivelse:
Vegetasjonsmerke: Mulig gravhaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Skal ha vore hov før den fyrste kyrkja blei bygd.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
"I sydenden av Hægebostad prestegård ligger noen hauger hvor klokkerboligen har stått i mange år. Der sto også folkeskolen for Ytrebygda i mange år. På den minste haugen var samlingssted for folk i hedningetiden. Der hadde de sitt hov, blotet til gudenes ære og bad om godt år for folk og fe".
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller med livdemur under steinblokk oppe til høgre, så den er nok den tørraste, så det var vel der folk overnatta. Heller utan livdemur under steinblokk oppe til venstre. Stor heller utan livdemur under steinblokk nedanfor der truleg krøteret overnatta. Alle hellerane kan få flaumvatn på golvet når det kjem mykje regnvatn ned frå svafjellet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Dette er den overnattingshelleren som blei brukt av menneske, med livdemur.
Kontrollregistrering utført 05.03.2024 av Emma Norbakk og Marita Fleseland, Agder fylkeskommune.
Lagt inn i Askeladden som vegetasjonsmerke etter observasjoner under «Satelittprosjektet i Vest-Agder 2007». Ingenting observert i felt. Det ble kun visuelt kontrollregistrert; ikke foretatt videre undersøkelser. Vernestatus endret til «Uten vern».
---------------------------------
Eldre beskrivelse hentet fra lokalitetsbeskrivelsen:
Vegetasjonsmerke: Mulig gravhaug.
Kontrollregistrering utført 05.03.2024 av Emma Norbakk og Marita Fleseland, Agder fylkeskommune.
Lagt inn i Askeladden som vegetasjonsmerke etter observasjoner under «Satelittprosjektet i Vest-Agder 2007». Ingenting observert i felt. Det ble kun visuelt kontrollregistrert; ikke foretatt videre undersøkelser. Vernestatus endret til «Uten vern».
---------------------------------
Eldre beskrivelse hentet fra lokalitetsbeskrivelsen:
Vegetasjonsmerke: Mulig gravhaug.
Helleristningsfelt.
1941: Ristningen finnes på en bergvegg hvis helling bare avviker ubetydelig fra den vertikale linje, og som ligger i den N-lige del av et langstrakt, lavt knausparti. Bergveggen har en lengde av 30-40 meter og har en høyde på opptil 5 meter. Fjellet består av en temmelig grovkornet granitt med en nokså ujevn og ru overflate som også gjennomskjæres av flere pegmatittganger. Hele flaten fures av skråttliggende, parallelle skuringsstriper av større og mindre bredde.
Den store skipsfiguren hører til de største i det nordiske helleristningsområde. Stevnene er karakteristisk utformet, og det står 2 mannsfigurer både i forstavn og akterut.
På samme fjellvegg, vel 2,5 meter nedenfor akterenden av det store skipet, finnes 2 mindre skipsfigurer.
1964: Lokaliteten består av 3 skip. De er risset på en N-S-gående, nærmest loddrett bergvegg, 3,5-5 m høy. Skipene er risset parallelt med bakken.
I baugen av det største skipet er to mannsfigurer, akter en mannsfigur og to solsymboler. Skipets lengde 4,5 m, høyde 1,15 m.
1976-79: Utgravning på flata nedenfor ristningsberget av et område på totalt 24 m2, fra 4 m S for ristningene til 4 m N for ristningene. Foran det største skipet ble det funnet en steinlegning og ved det bakerste av de mindre skipene ble det observert en klart markert brolegning med jevn overflate bestående av nevestore stein. Det ble gjort funn av noen få skår av grov keramikk , noen klumper brent leire, flintavslag og en mulig knakkestein.
Det er også funnet en slagstein ved foten av bergveggen.
1997: I forbindelse med kalkering og oppmaling av feltet, ble det igjen tolket at det står to menneskefigurer både foran og bak i det store skipet. Kun en sirkelfigur ble gjenfunnet, denne er hugget umiddelbart N for Bjørnstadskipet.
2016: Lokaliteten er tilrettelagt med skilt, og skjøttes jevnlig. Det store skipet er lyssatt når det er mørkt.
2020: Tre skipsfigurer hugget på en nærmest loddrett, ØNØ-vendt bergvegg. Berget har en grovkornet, ru flate med kraftig forvitring og mye avskallinger, også inn i ristningene. Figurene er generelt hugget med brede furer, men mange steder er berget så forvitret at furene kan være vanskelig å definere sikkert. I det største skipet, kalt Bjørnstadskipet, er det hugget to menneskefigurer i hver ende. Ved N-enden er det også to mulige sirkelfigurer.