Bygningsmassen på dagens Tvengsberg stammer til største delen fra midten av 1800-tallet og fremover, med unntak av det nordre stabburet som er fra begynnelsen av 1800-tallet. Røykstua er fra 1860-tallet. Kårboligen, (Nybo), ble oppført i 1907 da røykstua ble første gang vurdert for å fjøs fra omtrent samme tid, bryggerhus fra 1880 og kårbolig (Nybo) fra 1907. Den eldste bygningen på gården er hovedbygningen Bygningsmassens utvikling henger sammen med den økonomiske veksten som flere lignende gårder opplevde på samme tidspunkt til følge av økende tømmerpriser. Den kanskje mest intressante bygningen på gården er hovedbygningen som i den sørøstre delen har en røykstue. Hovedbygningen ble ombygget i 1961, da deler av bygningen ble revet. Det viste seg at ved tiltaket ble den eldste delen av bygningen dessverre revet. Hovedbygningen er oppført i to etasjer. De første branntasktene for gården går helt tilbake til 1843.
Ved vestre Kalneset finner vi at den gamle hovedbygningen fra 1840-årene er revet, men bryggerhus, stabbur og en låve med flere eldre element gjenstår. Det rivne våningshuset har blitt erstattet av en etasjes laftet hytte, oppsatt noen gang mellom 1970 og 1980-tallet. To enklere uthus har tilkommet, hvorav det ene er en utedo. Stabburet er fra 1887 mens drengestuen/bryggerhuset er fra 1926. Låven er trolig fra omkring 1880-årene, men sammensatt av flere eldre tømmrete deler. Særlig stabburet med sin størrelse og utforming utgjør en viktig lik til forståelsen av den økonomiske tilveksten flere av gårdene rundt Røgden hadde da tømmerprisene gikk opp under 1870 og 1880-tallen.
Ved vestre Kalneset finner vi at den gamle hovedbygningen fra 1840-årene er revet, men bryggerhus, stabbur og en låve med flere eldre element gjenstår. Det rivne våningshuset har blitt erstattet av en etasjes laftet hytte, oppsatt noen gang mellom 1970 og 1980-tallet. To enklere uthus har tilkommet, hvorav det ene er en utedo. Stabburet er fra 1887 mens drengestuen/bryggerhuset er fra 1926. Låven er trolig fra omkring 1880-årene, men sammensatt av flere eldre tømmrete deler. Særlig stabburet med sin størrelse og utforming utgjør en viktig lik til forståelsen av den økonomiske tilveksten flere av gårdene rundt Røgden hadde da tømmerprisene gikk opp under 1870 og 1880-tallen.
Hytjanstorpet ligger på Grue Finnskog, nord for Svullrya. Torpet ligger åpent i landskapet, på en høyde, men rundt er det mye skog. Selve plasseringen er karakteristisk for hvordan skogfinske torp lå som åpne lysninger i store skogsområder.
Hytjanstorpet ble rydda i 1749 og er en plass som tidligere var husmannsplass, men ble utskilt som egen eiendom i 1982. Brukerne har vært skogfinner siden plassen ble rydda, og plassen er en typisk skogfinsk gård med karakteristiske bygninger.
Driftsflater og åkre som er plassert der landskapet naturlig tillot det, adskilt av rydningsrøyser som vitner om den arbeidskrevende prosessen det var å etablere slike driftsflater. De karakteristiske bygningene ligger plassert i en organisk tunstruktur, det vil si, bygningenes plassering ble bestemt av terrenglandskapet. I tillegg til våningshuset, som hadde røykstue i den ene halvdelen tidligere, og hvor det nå er kjøkken, og svenskestue i den andre halvdelen, består bygningsmassen av både stabbur, mjølkebu, fjøs, sommerfjøs, høyløe, låve og jordkjeller.
Eiendommen er på fredningstidspunktet fremdeles bebodd og torpet har vært i kontinuerlig drift med både dyrehold, noe dyrking av grønnsaker og nyttevekster i tillegg til hagehold.
Det biologiske mangfoldet er svært rikt og verdifullt på grunn av beite, men også særlig på grunn av slått av de åpne driftsflatene rundt tunet.
Hytjanstorpet er en av flere skogfinske plasser i området. Disse har historisk vært knytta sammen av et nettverk av ferdselsårer- og stier. Mange av disse ferdselsårene finnes fremdeles. En slik sti går til det skogfinske torpet Sollien (Askeladden-ID 139458) I dag går den kjente vandre- og turstien «10-torpsrunden» over tunet og bidrar til at mange fremdeles kan oppleve stedet til fots gjennom skogen.
Hytjanstorpet ligger lengst sør i Grøsets seterskog intill Rotna elv. Bygningsmassen på gården er alderdomlig og den gamle midtkammersbygningen er ei gammel røykstue. Når bygningen ble renovert kring 1900 ble den gamle røykstuedelen delt inn i tre rom og røykovnen ble kastet ut. De karakteristiske bjelkene som bærer opp himligen er kvar i bygningens konstruksjon. Bygningsmiljøet inneholder foruten våningshuset treskelåve og stallåve, fjøs, sommerfjøs, bryggerhus, jordkjeller og en ny bastubygning. Det har også vært ei smie på gården. Denne bygningen stod bak låven frem til ca 1900, da den ble revet. Gårdens kulturlandskap er fortsatt i hevd men problemer med rovdyr i området gjør at eier ikke lengre holder sauer, men kuene er kvar. Elektrisk strøm ble ført frem til Hytjanstorpet i 1954. Gården var husmannsplass under Grøset frem til 1982.
Bygningsmassen på Bakkola består av våningshus, stabbur, fjøs med låve, grisehus, kjellerbu, badstue og ei smie. I tillegg til disse bygningene er det et våningshus med uthus og en jordkjeller som ble oppført til oppsyningsmannen på Løvhaugen. Kulturlandskapet er fortsatt åpent kring bebyggelsen.
Gården ligger nord på Løvhaugen. Gårdsbebyggelsen er fra midten på 1930 tallet og fremover, bortsett fra den gamle bygningen litt nordøst for selve våningshuset. Denne bygningen skal være fra Iverhemmet sørost fra Heikiplassen. På gården finnes vpningshus, låve med fjøs og et tidligere bryggerhus. På gården fanns frem til 1960-tallet ei badstue. Denne låg øst for våningshuset. I badstua var ovnen til vestre og sittelave på motsatt side. Det var ikke noen vinduer i bygningen. Navnet Heikiplassen fikk den av Heike som bodde vest om uthusene under |890/1900-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnet ble gjort under urgraving til uthus. Funnet 0,7 meter dypt i sand, ovenpå leirgrunn. Funnet er i tilveksten tolket som en skjelettgrav, mulig under flatmark.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnet består av et tveegget sverd, økseblad av jern, bruddstykker av jern mulig fra spydspiss, 10 pilspisser av jern, bruddstykke av sigdblad av jern, krok av jern, bruddstykke av jern mulig fra ildstål, og to eller tre skiferheiner.
Kontrollregistrering utført 05.03.2024 av Emma Norbakk og Marita Fleseland, Agder fylkeskommune.
Lagt inn i Askeladden som vegetasjonsmerke etter observasjoner under «Satelittprosjektet i Vest-Agder 2007». Ingenting observert i felt. Det ble kun visuelt kontrollregistrert; ikke foretatt videre undersøkelser. Vernestatus endret til «Uten vern».
---------------------------------
Eldre beskrivelse hentet fra lokalitetsbeskrivelsen:
Vegetasjonsmerker: 5 mulige gravhauger.