Beskrivelse fra lokalitet:
Før utgraving framsto ildstedet som ovalt, overgrodd med gress, lyng og kratt og med en synlig stein. Det viste seg etter utgraving å være rektangulært, orientert N-S og måle 120x75 cm. En stor flat helle var plassert i ildstedets nordøstlige utkant. Flere av steinene i den nordlige delen av ildstedet var sprukket som følge av varmepåvirkning. Særlig i den sørlige delen av ildstedet var det mye trekull. Under ildstedsmassene var undergrunnen sterkt rødfarget i det sentrale området av ildstedet. Dette viser at det har vært sterk varmeutvikling over tid i ildstedet.
Det ble funnet relativt store mengder brent bein inne i ildstedet; 60,7 gram var ubrente, mens 70,5 var brente. Et av de ubrente beina ble indentifisert som del av skulderbladet til brunbjørn. Beinet ble funnet under en stein i den sørvestlige delen av ildstedet. Av de øvrige er ett ubrent bein bestemt som kraniefragment fra klovdyr, sannsynligvis rein, mens tre andre ubrente fragmenter ble identifisert som rein (to ribbein, ett kneledd). De øvrige brente beina var ikke nærmere identifiserbare, men minst ett er av størrelse tilsvarende sau/geit.
Det ble bare gjort to gjenstandsfunn på dette utgravingsfeltet: to 2x1x0,5 cm store stykker ildflint, hvorav det ene er av senonflint mens det andre er av s.k. Helgelandsflint (danien) (Ts12263.2 og 3).
Det ble sendt inn to trekullprøver for datering, disse viser til to bruksperioder. Wk34183 ble tatt under sen stein i den nordlige delen og ble datert til 1647-1955, med mest sannsynlig datering til perioden 1736-1805 (48,7%). Wk34186 ga en datering til 1457-1635.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinsatt ildsted med en synlig stein. Ovalt Ø-V retning. En god del trekull og rødbrent sand funnet m jordbor. Overgrodd m gress, lyng og kratt. Mål 140x80.
Funnene på lok. 1 utgjør hovedsakelig bosetningsspor i form av kokegroper, koksteinslag, rester etter smievirksomhet, mur etter mulig tuft og flere mulige stolpehull. Totalt ble det avdekket 12 strukturer av forhistorisk karakter på lokaliteten.
Steinane i røysene varierer i storleik, alt frå neve- til fotballstor stein. Nokre av røysene er relativt flate, medan andre er godt synlege i terrenget.
Lokalitetens avgrensing er uavklart. Grunnlaget for avgrensingen er område påvist av grunneier, samt dette: SKJØLSTAD [Skjelstad], gnr. 65, 66 (=269, 270) Skjølstad (Hegra sogn). Eldste omtale av kirken er ved sognet i 1520 (Skelsted soghen, NRJ II:191). Kirken sto få meter nord for nåværende gårdstun på. Her ble det i 1937 satt opp en bauta. Schøning skrev kun følgende i 1774 (II:15f): “Foruden benævnte Kirker have her tilforn været fire andre, som endeel berette, saasom en paa Gaarden Skiælstad, i Skiælstad-Bygden”. Kirkegården bør kunne lokaliseres til rett nord for låven på bnr. 2 av (gnr. 269) Austistu (Vestre) Skjølstad. Her er det ved grøfting blitt funnet flere likkister: “Nokre av kistene var laga av breie bord som var nagla saman. Andre var meir simple av kløyvde stokkar som var uthola som eit traug... Ein stor steinhellar ligg eit stykke nede i jordlaget. Det er grunn til å tru at her var alteret i kyrkja”. Et interessant trekk er at dette området lå udyrket til inn på 1900-tallet. Tidlig på 1960-tallet ble det gravd ei grøft omlag 10 m nord for veggen på låven. Her ble det funnet to kister, den ene en stokkiste til et barn. Den voksnes kiste hadde inngravert et “Olavskors” på lokket. Dette funnet av gravlagte kommer således i tillegg til de tidligere funn. Derimot da nåværende låve ble reist ble det ikke funnet graver. Likeledes ble det heller ikke funnet graver ved grøfting omlag 15 m nord og 30 m øst for der hvor bautaen står. Vest for bautaen er det blitt pløyd i mange år uten at noe er blitt funnet. Området der bautaen står kalles Kjerkekra eller Nørekra. Samme betegnelsen finnes på denne lokaliteten også på midten av 1800-tallet. I 1589 ble det bestemt at kirken skulle nedlegges da den var overflødig og lå for nær andre kirker. Etter lokal tradisjon skal kirken på Skjølstad ha stått helt til det ble påbegynt en ny kirke på Hegra. Materialene fra kirken skal så være benyttet ved nybyggingen av Hegra kirke. Dette skal være skjedd enten i 1588-1600, i 1607-1609 eller i 1704. Det mest sannsynlige tidspunkt er nok det førstnevnte, både fordi kirken ble bestemt nedlagt i 1589 men også fordi lokal tradisjon knytter presten David Petræus til nedleggelsen. Han skal ha vært den siste prest som holdt gudstjeneste i Skjølstad kirke, og Petræus var residerende kapellan i Stjørdalen fra 1588 til 1600. Likeledes ville nok Schøning ha kunnet referere en mer konkret tradisjon rundt kirken dersom den var blitt stående til nærmere 1700 (Brendalsmo 2006:559f m/ref.). Det finnes lokal tradisjon om at det i middelalderen var prestebol til kirken på Skjølstad (Værnesbranden 1933:61). “Ifølge sagnet skal kirken ha stått der eller vært i bruk i et tidsrum av 150 år og på Skjølstad kirkegård skal være begravet omtrent en 200 mennesker” (Værnesbranden 1933:60f, Leirfall 1970:277). Ingen av de eldre topografene har opplysninger om fornminner på Skjølstad, ei heller nyere oversikter som hos Nicolaysen (1862-66) eller Leirfall (1970). Det er i dag ingen synlige fornminner i området nær gårdstunet eller bautaen, og det er heller ingen tradisjon på gården om gravhauger eller funn etter slike. (kartreferanse: CR 128-5-1). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-70)
Funnene på lok. 2 utgjør hovedsakelig spor etter forhistorisk dyrkning i form av dyrkningslag S14 og S16 og rydningsrøyser S15 og S17. Trolig er det snakk om et sammenhengende dyrkningslag som strekker seg mellom sjaktene 6 og 7. Rydningsrøysene ligger i nedkant av dyrkningslaget, på en naturlig rygg i undergrunnen. Dette danner en terrasse effekt hvor dyrkningslaget ligger ummiddelbart i overkant av røysene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lengst nord i sjakt 6, opp mot støttemuren til parkeringsarealet, ble det funnet rester av en liten steinmur. Muren lå godt nede i matjordslaget og stikker inn i sjaktas nordlige sjaktkant. Det er uvisst hvilken funksjon muren kan ha hatt, men ifølge fastboende skal gutua opp fra bygda ha hatt et annet løp en det fylkesveien i dag har. Blant annet skal gårdstunet på en av Kvien gårdene ha ligget i området der kirkens parkeringsplass ligger i dag, før det ble flyttet lenger nord etter en større brann. Det er derfor ikke usannsynlig at muren utgjør restene av en eldre vei som førte opp til Kvien gårdene. Muren er etter all sannsynlighet fra nyere tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2 m lang, ca 60 cm bred mur i nordvestlig del av sjakta. Stikker inn i nordlig sjaktkant. Tydelig oppmurt, sentralt i tre høyder. Kun bevart i en enkelt høyde i kantene. Stikker ned i undergrunnen, men går opp i matjordslaget. To parallelle rader med stein i bunn som går inn til en enkelt rad i topp. Bygd opp av middels stor kamp/blokkstein med maks størrelse på ca 50 x 50 cm. Delvis ødelagt med utrast blokk i NØ. Det ble ikke gjort forsøk på å forfølge muren utover sjaktas bredde. Mulig støttekonstruksjon til gammel gutu som kom opp fra bekken i SØ, da et av gårdstunene på Kvien ifølge en fastboende skal ha ligget i området der parkeringsplassen til kirken ligger i dag. Støttemuren er trolig fra nyere tid.
Buplassen ligg ca. 15 m over havflata. I dag er det bygd ei hytte på buplassen. Hytta vart bygd på 1940-talet. I år 2000 vart hytta utvida, og i den samanheng vart buplassen registrert. Buplassen strekkjer seg N, V og S for hytta, med ein storleik på ca 250 m2. I samband med utvidinga av hytta vart det greve på hyttetomta. Jorda vart lagt til sides i ein stor dunge 5-6 m NV for det nye tilbygget - ca. 10 m lang N -S, 5 m brei og opp til 2,5 m høg. I denne jorda vart det funne ei spissnakka, slipt trinnøks. Under registreringa vart her funne ei mengde med avslag, økseemne, flekker, øksefragment og ein stor slipestein.Det vart teke i alt 4 prøvestikk N og V for hytta (sjå plan- og snittekningar). Ca 15 m NNV frå det nordvestre hjørnet på hytta vart det funne avslag av grønnstein, flint og bergkrystall, 8 avslag til saman, prøvestikk 3. 2 m NV frå det nordvestre hjørnet på hytta vart det funne nærare 300 avslag og nokre flekker, prøvestikk 1. Prøvestikk 1 viste at det i området V for hytta var tilført jord frå bygginga av hytta på 1940-talet. Opplysningar frå grunneigar og dei stratigrafiske observasjonane frå prøvestikk 1 er her samsvarande. Under denne påførte jorda fanst eit 45 cm tjukt og urørt kulturlag. Dei fleste avslaga vart funne i dette kulturlaget. Prøvestikk 2, 1,5 m V for midten av verandaen viste seg å vera omrota. Her vart det funne grønnstein, flint og kvarts, 6 avslag til saman. Prøvestikk 4 vart teke mellom 1 og 3. Her var ingen funn.Utstrekninga på steinalderbuplassen er klart avgrensa i A, N og V. I S er avgrensinga meir usikker. Ein må rekne med at buplassen strekker seg eit lite stykke forbi steingjerdet S for hytta. Lokaliteten ble ytterligere undersøkt av Bergen Museum samme året, og en rekke ny funn ble gjort i den anledning (B15822).
Lokaliteten består av tre skålgropfelt. Bergkunst fra Skjelstad har vært kjent siden 1930-tallet, men bare skålgroper har vært funnet. Gjennom Sognnes sine undersøkelser på slutten av 1980-tallet, ble det bare gjenfunnet et av de tre feltene.