Beskrivelse fra lokalitet:
1964: Rundrøys. Noe uklart markert, bygget av mellomstor bruddstein. I ytterkanten, bare ett lag stein igjen. Noe SV for midten sirkelformet oppmuring av stein, åpen i midten, d 2m, br 0,3m, h 0,5m. Røysen er litt lav- og mosegrodd. Furuer i S- og V-kant. D 4m, h 0,1m. 2004: Flere stein tatt til varden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
NIKU, 2004/2009: Rundrøys, bare ett lag stein igjen i ytterkant, diameter: 1m, høyde: 0,2m. Sirkelformet oppmuring (skyteskjul) i midten, diameter: 2m, høyde: 1m. 2004: Stein tatt til vardebygging.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kokegrop påvist ved sjakting.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kokegrop, ca 0,7 x 0,5 m. Trekullaget var på inntil 0,5 m, og det var i tillegg en god del skjørbrent stein i forbindelse med dette laget. Det ble ikke funnet andre artefakter under den utvidete registreringen. Kokegropa var ganske grunn, antagelig på grunn av at pløyingen i området.
Fk. 2/1 - Haug, nå bortrudd, men i 1889 låg det enno restar att ved nordre porten. 1 1/4 djupt mellom grus og stein vart det funne ein rund, glatt bronsespenne - B 1561 - ikkje førhistorisk.
Fk. 2/2-3 - Haugar. Olafsen fortel at "2 store Gravhauge fandtes straks søndenfor Kirken." Den største av desse, truleg den søre, heitte Tinghaug. I seinare tid er kyrkjegarden utvida den vegen, så staden ligg nå innanfor den.
Gropastein. Ristingsflata hallar mot V, og er oml. 2 1/2 m tversover. Granska 1951 (Egil Bakka). Om lag midt på er ei stor gryteforma grop (11cm tvm og 3,5 cm djup), resten - i alle fall 17 groper - står i ujamne rekkjer og grupper på øvre helvta av ristingsflata. Hine groper varierer i storleik nedover frå 8 cm tvm., 2,2 cm dj. til 3 cm og grunne. Steinen er tolleg mjuk, fylitisk, mager steinslag.
Adriansen 1995: Stor steinblokk (270 x 270 x 80/200 cm) med 18-20 groper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Det ble til sammen lagt 11 sjakter (5-15),hvorav kun den ene sjakten var funnførende med én kokegrop. Undergrunnen var for det meste fuktig og med dårlig drenering.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mørk gråbrun til sort humus- og kullblandet sand, silt og leire. Skjørbrent stein. Lengde x bredde: 80x 74 cm. Kokegropen ble snittet og det ble tatt ut prøve. 12 cm dyp.
Røysrest. Steinen vart teken då dei bygde riksvegen. 11 m i tvm. Det var mannslang kiste O - V i røysa. I 1982 søkte Veivesenet om å få frigitt gravminnet i forbindelse med utviding av riksveien. Røysen ble utgravd i perioden 20-23.06.82. Det viste seg da at det kun var bunnen av røysen som var bevart, ett til to lag med stein. Ingen spor etter begravelse ble funnet i røysen. Området ble siden frigitt. Hele gravminnet ble ikke undersøkt; kun et felt i midten, samt en sjakt mot NV.
2019: Lokaliteten ble kontrollregistrert av Nordland fylkeskommune i samarbeid med Norges Arktiske Universitetsmuseum. Det ble åpnet søkesjakter i myra og nord og øst for myra, for å forsøke å gjenfinne den tidligere registrerte lokaliteten. Det ble ikke gjort funn av spor etter båtbygging. Myrområdet tolkes til å inneha materiale som har flytt ned i myra fra omliggende og høyereliggende flater i terrenget. Det ble derfor åpnet sjakter også i omliggende områder, der det ble gjort funn av to strukturer/trekullforekomster som har blitt trekulldatert til førromersk jernalder. Det tidligere registrerte funnområdet omdefineres nå til funnsted for trevirke, som har tilkommet myra sekundært ved naturlige prosesser.
Ts16095
Tidligere beskrivelse fra lokalitet:
Aktivitetsområde fra jernalderen, båtbygging tilbake til romertiden.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Aktivitetsområde fra jernalder, båtbygging tilbake til romertiden.
Røysar og haugar på Tingnes og næraste tilgrensande flate S for Ytste Fossedalselv. Storparten er bortrudd, og vanskelag å finne ut av. Berre fk. 1/1 og fk. 1/2 er kjende no, og berre fk. 1/2 ligg att. Dei er omtala av Nicolaysen i NF, Bendixen 1889 og Olafsen 1907, Olafsen finn talet på røysar hjå Bendixen for høgt, "- muligens er her en misforstaaelse." Han har vore på staden og snakka med folk. Bendixen skil nøye mellom det han har etter Nicolaysen og det han sjølv har sett eller høyrt, men skilet er berre redaksjonelt, og han tek såleis - som ofte elles - oppatt same tingen som han alt har hermt etter Nicolaysen. Fk. 1/1 - "Nesjarøysi", bortrudd 1930. Låg på toppen av ein grusbakke på Tingnes på N-sida av Ytste Fossedalselv, om lag 40 m frå stranda, 10 m o. h. Var om lag 15 m i tvm., minst mannshøg i midten, det må vere denne som etter Olafsen har hatt steinsetjing rundt. Turr røys av småfallen stein med nokre store imellom. På naturleg botn av rullesteinsfjøre var ei kiste av kantsette heller, om lag 2m lang NO-SV, eine sidehella var 2,2 m lang. B 8088 vart funnen etter kista var bortrudd. Fk. 1/2 - Sjå eigen post i Askeladden. Fk. 1/3 - Røys, bortrudd før 1888. Omtala av Bendixen (".. .. ryddet 1 stor røs, lig ved den lille Fossedalselv, ..") og Olafsen ("Nedenfor den nævnte Mands Huse laa --") dvs. eit stutt stykke S for elva, ein stad i nærleiken av huset på bnr. 64, 20-50 m S eller SO for fk. 1/1. Her var "Opdaget kul"? Fk. 1/4 - Langhaug av jord, "temmelig liden og firesidet". Låg truleg i nærleiken av fk. 1/3. Hellesett kiste der det låg eit tvieggja sverd eller spjut. Fk. 1/5 - Haug, bortrudd før 1884, i nærleiken av fk. 1/3 og fk. 1/4. Det var ein høg, toppa jordhaug med steinlag på botnen. På haugen låg ein bautastein, 2,2 m lang, som vart kasta i fjøra og knust. Ved foten av haugen vart funne ei øks frå mellomalder (B 4260). Fk. 1/6 - Haug, bortrudd før 1856, bygd vesentleg av jord i "c. 30's tvermaal" (10 m). Låg mellom dei to Fossedalselvane, truleg lengre frå sjøen enn 3-5, etter Olafsen "i sydvest for Husene", vel husa til Jørgen Utne. I haugen var klinkenaglar og restar av bordgangar, til dels store stykke. Båten hadde vore 20-24' (6-7 m) lang, sett parallelt med strandlina, dvs. om lag NV-SO. Nær eine skuten låge ei øks, ein bronsebolle låg nær midten, B 4266. "Paa samme mark laa 1 eller 2 andre røser, begge ryddede." Fk. 1/7-8. To røysar, begge bortrudde, omtala av Nicolaysen, Bendixen og Olafsen, som om dei låg framleis i 1860, og sidan har vore sporlaust borte. Det er mange stader som kunne høve for røysar på knausane ovanfor fk. 1/1 og fk. 1/2, likevel har dei truleg berre eksistert i litteraturen. Nicolaysen meiner truleg fk. 1/1 og fk. 1/3, stutt nemnde saman med langhaugen (fk. 1/4) og ein haug til. Einaste stadnamnet Nicolaysen nemner er Tingnes (meint for alle saman?), og i alle fall 1 låg på Tingnes. Det er mogleg at Bendixen har skjøna det slik, i så fall nemner han same røysane to gonger. Like vel skil Olafsen mellom fk. 1/1-3 og fk. 1/7-8, og har vel funne ein uviss tradisjon på garden (når han spurt seg føre?) ".. .. .. disse [fk. 1/7-8] mindes kun nogle faa" - fordi Bendixen var ute og spurte 20 år før?
1. Rundhaug. Lite søkk i toppens Ø-kant delvis oppfylt med små åkerstein. Lite søkk i motsatt side. Tett løvkratt og lyng. D 9m, h 1m. 2m S for 1: 2. Do rundhaug. Klart markert. Grop i Ø-kanten, d 1,3m, dybde 0,5m. Bevokst med tett løvkratt. D 8-9m, h 1,4m. 6m ØSØ for 2: 3. Do rundhaug. Klart markert fra Ø-S, i N delvis rasert ved dyrking. Bevokst med løvkratt. D 7m, h 0,8m. Utgravningen viste: 1. Rundhaug. D 9m, h 0,4m. 3,5m NØ for 1: 2. Rundhaug. D 11m, h 0,3m. Kant i kant og NØ for 2: 3. Rundhaug. D 11m, h 0,3m.
Gravfeltet ble gravd ut i 1991, se vedlagte rapport. Kontrollert av Ghattas Sayej, AFK 15.12.2021.